Nye dører åpner seg

Av Runo Isaksen, SIU-magasinet

Europakommisjonens visedirektør for utdanning Xavier Prats Monné mener Norge vil ha stort utbytte av å delta i EUs nye utdanningsprogram.

Xavier Prats Monné mener norske læresteder bør kunne inngå i globale partnerskap, såframt det ellers er minst tre EU-institusjoner med i samarbeidet. Foto: Runo Isaksen, SIU

Europakommisjonens visedirektør for utdanning Xavier Prats Monné mener Norge vil ha stort utbytte av å delta i EUs nye utdanningsprogram.

Europakommisjonen la høsten 2012 fram et fullstendig forslag til EUs nye utdanningsprogram, som avløser dagens Program for livslang læring (LLP). Kommisjonen har foreslått at det nye programmet skal hete «Erasmus for alle».

Utdanning er løftet helt til topps på EUs strategi for sysselsetting og vekst fram mot 2020. Utdanning skal spille en avgjørende rolle i å løfte kontinentet ut av finanskrisen og bli en «smart, bærekraftig og inkluderende økonomi».

Lite er ennå helt fastlagt når det gjelder EUs store utdanningsprogram 2014–2020. Men én stor nyhet synes klar: Samarbeid utover Europa, som var spredt i ulike ordninger ved siden av Program for livslang læring (LLP, 2007–2013), blir nå en del av en større og mer helhetlig satsing på internasjonalisering.

Og: Også norske institusjoner vil nå kunne samarbeide med institusjoner og land utenfor Europa.

Europakommisjonen har foreslått at budsjettet for det nye utdanningsprogrammet øker med 70 prosent. Programforslaget er til politisk behandling i Europaparlamentet og Rådet. For øyeblikket ser det ut til at budsjettet for «Erasmus for alle økes» med 30 til 40 prosent, men forhandlingene er ikke avsluttet. Endelig avgjørelse er ventet i løpet av våren 2013.

Ingen hindringer for Norge
– Vi bør finansiere eksempelvis bilateralt samarbeid mellom Norge og Island. Og norske læresteder bør kunne inngå i globale partnerskap, såframt det ellers er minst tre EU-institusjoner med. At Norge ikke er medlem av EU bør ikke være noen hindring. Her ligger det an til å bli nye, store muligheter for norske institusjoner, bekrefter Xavier Prats Monné, Europakommisjonens visedirektør for utdanning.

– Vi skal bli mer strategisk i utdanningssamarbeid, og sørge for maksimalt utbytte og tilleggsverdi. Programmer og prosjekter skal ikke gi kvalitativt løft bare for deltakerne, men ha en systematisk innvirkning på andre, sier Prats Monné.

– Jeg tror det blir lett for Norge å tilpasse seg til og ha stort utbytte av det nye programmet. Akkurat som det nye programmet vil ha utbytte av norsk deltakelse, sier han.

Trenger mer besluttsomhet
– Hva har vært særlige utfordringer i forgjengeren LLP, som Erasmus for alle kan svare på?

Prats Monné viser først til flere uavhengige evalueringer som gir LLP gode karakterer.

– En reell svakhet handler om spredning av resultater: Å sørge for at mye av det gode som skjer på bakken, skaleres opp og blir brukt av andre. Alle ønsker det, men det er veldig vanskelig å få til. Dels fordi praksis ikke flytter seg så lett, men også fordi vi ikke har hatt nok besluttsomhet på dette punktet, mener Prats Monné.

Strategisk mobilitet
En annen svakhet handler om lærerutdanningen.

– Kvaliteten på lærerne er den aller viktigste enkeltfaktoren for kvalitet i utdanning. Så vi må satse mer på grunnutdanningen, særlig sørge for mobilitet av skoleansatte. Men mobilitet må ikke være et mål i seg selv, men del av en strategi for å internasjonalisere og modernisere utdanningsinstitusjonene og heve kvaliteten på utdanningen.

Dette prinsippet er det samme for University of Oxford som en skole i Krakow, mener Prats Monné. Institusjonene trenger en klar idé om hvordan de skal bruke mobiliteten. Hva skal skje når studenten kommer tilbake, for eksempel? Hvordan skal studentens internasjonale erfaringer berike hjemmeinstitusjonen?

Koblinger til arbeidslivet
– Utdanningssamarbeid skal spille en rolle i å gjøre Europa til en smart og bærekraftig økonomi. Hvilke konkrete tiltak settes inn?

– Vi foreslår et nytt initiativ for økt samarbeid mellom utdanning og næringsliv: «Knowledge alliances». Midler kan brukes til å utvikle fellesgrader, entreprenørskap og så videre. Vi har kjørt noen piloter de siste to årene, med veldig stor interesse.

– En kunststudent forstår utmerket at hun trenger teknologi for å jobbe effektivt. Men hvis hun vil leve av kunst, trenger hun også forretningsforståelse. Slike tverrfaglige og tverrsektorielle aktiviteter legger vi til rette for, sier Prats Monné.

Han viser til Alto-universitetet i Finland, hvor man har skapt en fellesgrad av kunst og økonomifag. Samtidig påpeker han at utdanning er mye mer enn økonomi og næringsliv.

– Å skape kritiske innbyggere i et demokrati, ikke minst. Ser du på framtidens utfordringer innen for eksempel bioetikk, forstår du hvor viktig det er å ha velinformerte, kritiske innbyggere som kan delta i diskusjoner. Samtidig er det avgjørende å utdanne for arbeidslivet. Hvis ikke, får vi en frustrert befolkning, sier han.

Tiltrekker skarpe hoder
– I den globale utdanningskonkurransen handler mye om å rekruttere de beste hodene. Er ideen også at studentene etter endt utdanning skal bli og jobbe i Europa?

– Det er nødvendig for Europa å utdanne, tiltrekke og også beholde talenter. I det nye programmet må vi bli bedre på å utnytte attraktiviteten til våre samfunn, ikke bare våre læresteder. Norge er et godt eksempel, mener Prats Monné.

– Hva vil en ung kvinne fra en voksende økonomi som Brasil finne attraktivt? Hun vil vurdere lærestedets forskningskvalitet, men også balansen mellom arbeid og fritid. Hva slags støtte kan hun regne med om hun slår seg ned og får barn? Da snakker vi områder hvor Europa er virkelig attraktivt. Dette må vi beholde, samtidig som vi utvikler kvaliteten og relevansen på våre læresteder, sier han.

Prats Monné viser til globale utdanningsstatistikker: 35 prosent av de som starter i høyere utdanning i dag, bor i Kina. Andelen som studerer naturvitenskap, teknologi, ingeniørfag og matematikk i Kina, India og Brasil er nå høyere enn i USA, Storbritannina og Japan til sammen.

– Denne store massen med talent er her, og de kommer til å være konkurrerende. Vi må sørge for å utdanne lignende folk, og tiltrekke dem, sier Prats Monné.

Han legger til at det finnes flere hensyn som EU jobber med å håndtere, blant annet i en varslet rapport om utdanning i en global kontekst.

– I internasjonalisering finnes komplekse problemer, deriblant balansen mellom migrasjon av høyt kvalifisert arbeidskraft med vår politikk for å sikre kapasitetsbygging og forhindre hjerneflukt fra utviklingsland. Vi lager nå et rammeverk for å forstå disse fenomenene bedre, sier han.

Online-utdanning kommer
– Om du står i 2020 og skuer bakover: Hvor er vi, om det nye programmet har lykkes?

– Vi har nådd de kvantifiserte målene i strategidokumentet «Europe 2020». Førti prosent av EUs befolkning på 30–34 år har høyere utdanning, en lang vei å gå fra dagens 36 prosent. Frafall i skolen er under ti prosent. Dagens høye frafall er en forbannelse, en indikasjon på at utdanningen ikke god nok, sier Prats Monné.

Han spår en ekstraordinær endring i måten folk underviser og lærer på framover. Utviklingen av «Massive Open Online Courses» (MOOC) innebærer at også internasjonalisering blir annerledes enn før. Han mener at MOOCs gir nye muligheter for faglig spissing kombinert med bred tilgjengelighet. For et kontinent med stadig aldrende befolkning, ser han også store muligheter om eldre blir mer IKT-kyndige og kan ta utdanning hjemmefra.

– Fremdeles foregår online-utdanning ved at en foreleser gir informasjon ut. Men se utviklingen innen online-spill, hvor tusener opererer samtidig. Slikt må være mulig å få til i utdanning også. Tenk på muligheten til å kaste ut en problemstilling for 150 000 studenter i en online IKT-klasse, med insentiver til å gi en løsning. Potensialet er enormt, mener Xavier Prats Monné.

En versjon av denne artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet til Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU).