Historisk arkiv

Nye miljøretningslinjer for offentlig støtte

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Fornyings- og administrasjonsdepartementet

EFTAs overvåkningsorgan (ESA) har tilpasset og vedtatt Kommisjonens retningslinjer for godkjenning av offentlig støtte til miljøformål. Reglene får betydning når offentlige myndigheter ønsker å gi økonomisk støtte til miljøtiltak i næringslivet.

EFTAs overvåkningsorgan (ESA) har den 16. juli tilpasset og vedtatt Kommisjonens retningslinjer for godkjenning av offentlig støtte til miljøformål. Reglene får betydning når offentlige myndigheter ønsker å gi økonomisk støtte til miljøtiltak i næringslivet.

Slik støtte må som hovedregel notifiseres og godkjennes av ESA. EØS-avtalen åpner for at medlemslandenes støtte til miljøtiltak kan godkjennes hvis støtten ikke i for stor grad hindrer konkurransen og samhandelen i EØS-området. Retningslinjene angir hvordan ESA vil utøve sitt skjønn ved å avveie behovet for å fremme miljøtiltak mot de konkurransevridene virkninger økonomiske støtte kan medføre.

Bakgrunn
Det europeiske råd vedtok i mars 2007 ambisiøse klimamål for EU. Målet er 20 prosents reduksjon i utslipp av klimagasser og 20 prosents økning i bruk av fornybar energi, innen år 2020.

Som ledd i gjennomføringen av dette målet vedtok Kommisjonen den 23. januar 2008 den såkalte klimapakken. En del av pakken var Kommisjonens nye retningslinjer for offentlig støtte til miljøformål. Reglene ble vedtatt i EU 1. april 2008. ESA har foretatt tilpasninger i forhold til EØS avtalen, men det materielle regelverket er de samme som gjelder i EU.

Innhold
Utgangspunktet for retningslinjene er prinsippet om at forurenseren skal betale for kostnadene som knytter seg til opprydding og rensing av forurensning, slik at offentlige myndigheter i minst mulig grad skal belastes. Likevel er ikke dette alltid mulig å gjennomføre og offentlig støtte blir nødvendig for å oppnå et bedre miljø.

Målet med retningslinjene er å øke graden av miljøbeskyttelse i forhold til hva det ville vært uten slik støtte. Likevel må dette ikke skje på bekostning av konkurransen i markedet og prinsippet om at forurenseren betaler.

Retningslinjene angir hvor mye støtte som kan tillates til ulike formål som for eksempel fremme av fornybar energi, energisparingstiltak, rensing av forurensede områder, ved innvilgelse av fritak fra miljøskatter og avgifter, samt for miljøtiltak som går lengre enn hva som følger av pålegg.

Endringer i forhold til dagens retningslinjer
I forhold til miljøretningslinjene av 2001 er dette de viktigste endringene:

  • Økte støtteintensiteter, det vil si økt handlingsrom for å gi støtte.
  • Nye bestemmelser om støtte til tidlig tilpassning til fremtidige standarder, støtte til miljøstudier, støtte til fjernvarme, støtte til avfallshåndtering og støtte i form av klimakvotesystemer.
  • Det er ikke lenger mulig å gi et påslag for miljøtiltak til bedrifter i distriktene, men det kan gis bonus til små og mellomstore bedrifter, og prosjekter som innebærer øko-innovasjon. I tillegg er det mulig å gi 100 prosent støtte dersom en særskilt anbudsprosedyre følges.
  • Det er innført en balansetest hvor de positive sidene av statsstøtten skal veies mot de negative effektene på konkurransen i EØS-området.
  • Store prosjekter og store støttebeløp må gjennom en særskilt og mer detaljert gjennomgang før godkjenning.

Retningslinjene må ses i sammenheng med det nye gruppeunntak som ble vedtatt i EU 7. juli, som også skal omfatte miljøformål. Dette vil føre til at mindre støttetiltak ikke behøver å notifiseres, noe som skal bidra til å lette den administrative byrden. Gruppeunntaket vil tas inn i norsk rett i løpet av høsten 2008. Før den tid må all miljøstøtte notifiseres.

Se også: