Nye rapporter fra to ekspertgrupper:

Norge bør bruke data og analyser bedre i kriser

Dette innholdet er mer enn 1 år gammelt.

For at Norge skal håndtere kriser bedre, må vi ha raskere tilgang til oppdaterte data, folk med rett kompetanse og regelverket må endres. I tillegg bør innhenting av kunnskap og håndtering av data være en del av beredskapsplanene i alle sektorer. Det mener to ekspertgrupper som nå har levert sine rapporter.

– Når en krise inntreffer, trenger vi kunnskap raskt for å kunne vurdere omfanget av krisen og hvem som er mest berørt. Det er viktig for å ta gode avgjørelser. Vi er for eksempel avhengig av oppdaterte data for å vurdere hvilke tiltak vi bør sette inn, og i hvilken grad vi skal fortsette, avvikle eller justere tiltak, sier statssekretær Oddmund Hoel (Sp).

Koronapandemien har gjort det klart at vi må være bedre forberedt på hvordan vi håndterer behovet for kunnskap under kriser. Derfor satte regjeringen ned to ekspertgrupper i mars, som nå har levert sine forslag.

Noen av forslagene fra de to ekspertgruppene: 

  • Klargjøre dagens regler og vurdere en egen lov om deling og bruk av data når vi ikke er i en krise, slik at vi er bedre forberedt.
  • Legge til rette for at det offentlige tester tiltak på en mindre gruppe først, før de eventuelt skaleres opp. Det er også behov for mer kunnskap om denne måten å jobbe på.
  • Sørge for at innhenting av kunnskap og håndtering av data er en del av beredskapsplanene i alle sektorer.
  • Styrke mulighetene til å etablere og bruke beredskapsregistre i kriser. Slike registre gir mulighet til å samle inn og sammenstille store mengder data raskt.
  • Gi raskere tilgang til sanntidsdata og rådata både i normaltid og i krise og investere i infrastruktur for mottak og prosessering av store datamengder.
  • Utvikle fellesløsninger for å gjøre deling av data mellom kommunene og sentrale myndigheter enklere, og gi enklere tilgang til data fra offentlige registre.

Les rapportene

– Jeg vil takke ekspertgruppene for disse rapportene. Her har vi fått mange gode råd som vi ser frem til å vurdere og arbeide videre med. Jeg merker meg at begge ekspertgruppene er enige om at et godt fungerende kunnskapssystem må bygges når vi ikke er i krise, og det er et veldig viktig poeng, sier Hoel.

For å samle inn og analysere data mest mulig effektivt og trygt er det mange som må samarbeide.

– Det er viktig at vi nå jobber sammen over tid på tvers av departementer og sektorer om utvikling av regelverk og infrastruktur for behandling av data, sier Hoel.  

Det er en kjernegruppe av flere departementer og direktorater som nå skal jobbe videre med forslagene. Blant annet vil dette være ett av temaene i den nye langtidsplan for forskning og høyere utdanning som legges frem høsten 2022. 

Fakta

  • Ekspertgruppene har vært ledet av Simen Markussen, seniorforsker på Frischsenteret, og Mari Rege, økonomiprofessor på Universitetet i Stavanger.
  • Gruppen til Markussen har sett på effektiv og sikker infrastruktur for deling og bruk av relevant statistikk og data i kriser.
  • Gruppen til Rege har vurdert juridiske og etiske problemstillinger knyttet til innsamling, tilgjengeliggjøring, deling og bruk av data og bruk av randomiserte forsøk i kriser. Ekspertgruppene er nedsatt av kjernegruppen for et bedre kunnskapssystem for håndtering av kriser.
  • Kjernegruppen er et samarbeid mellom Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Folkehelseinstituttet, Statistisk sentralbyrå, Forskningsrådet og Direktoratet for e-helse.

Les mer om mandatene og medlemmer av ekspertgrupperene: