Nye regler om fastsettelse av referanserenter

Finansdepartementet har i dag fastsatt forskrift til referanserenteloven. De nye reglene gjelder blant annet organisering, kontroll og overvåking av fastsettelsen av pengemarkedsrenten Nibor. Bankene som bidrar til rentefastsettelsen skal blant annet oppfylle krav om håndtering av interessekonflikter. Reglene trer i kraft 1. januar 2017, og skal gjelde frem til nye EU/EØS-regler tas inn i norsk rett.

– Det er viktig å ha gode og tillitvekkende rammer for fastsettelsen av referanserenter som ligger til grunn for utallige lån og avtaler. Norge har vært tidlig ute med lovregulering, og vi har nå fastsatt en forskrift som gjør at vi kan sette regelverket i kraft fra årsskiftet. Jeg har lagt vekt på at regelverket skal være utformet i tråd med nye EU-regler, samtidig som vi ikke bør vente med å innføre kravene til EU-reglene trer i kraft i 2018, sier finansminister Siv Jensen (FrP).

 

Bakgrunn:
Referanserenteloven trådte i kraft 1. januar 2016, og gjelder bl.a. for fastsettelsen av den norske pengemarkedsrenten Nibor. Etter loven skal fastsettelsen av allment brukte referanserenter organiseres forsvarlig, og både administrator (den som fastsetter referanserenten) og organiseringen skal godkjennes av Finansdepartementet. Finanstilsynet skal føre tilsyn med fastsettelsen. Etter en overgangsregel fastsatt av Finansdepartementet skal administrator oppfylle kravene i eller i medhold av loven fra og med 1. januar 2017, og sende søknad om godkjennelse innen samme dato. Etter hva departementet er kjent med, er det i dag bare pengemarkedsrenten Nibor som vil bli omfattet av reglene.

Referanserenteforskriften stiller nærmere krav til hvordan administrator skal organisere, kontrollere og overvåke referanserentefastsettelsen. Blant annet skal referanserenten fastsettes på grunnlag av pålitelige og representative rentebidrag, og administratoren skal ha en overvåkningskomité som skal overvåke levering av rentebidrag og fastsettelse av referanserenten. Forskriften inneholder også nærmere krav til panelbankene, altså de bankene som bidrar med data/anslag til referanserentefastsettelsen. Blant annet skal panelbankene treffe tiltak for å identifisere og håndtere interessekonflikter knyttet til levering av rentebidrag, og de bankansatte som deltar i leveringen av rentebidrag skal uansett ikke ha tilgang til informasjon om bankens handelsposisjoner relatert til den aktuelle referanserenten.

Kravene i referanserenteforskriften – som er basert på et høringsutkast fra Finanstilsynet – ligger nært opptil reglene om dette i forordning (EU) 2016/1011 om referanseindekser, og også Finans Norges gjeldende selvregulering av Nibor-fastsettelsen. Forordningen er antatt EØS-relevant, og trer i kraft 1. januar 2018 i EU. Det er ikke klart når forordningen kan bli tatt inn i EØS-avtalen. Som omtalt i proposisjonen om forslaget til referanserentelov, legger Finansdepartementet til grunn at forskriftsreglene kan virke frem til EØS-regelverket er klart. Forordninger som er tatt inn i EØS-avtalen blir generelt gjort gjeldende som norsk rett ved henvisning i forskrift.

 

Les mer: