Nye saksbehandlingsrutiner for GMO

Klima- og miljødepartementet har fastsatt nye rutiner for behandlingen av saker om genmodifiserte organismer (GMO) som er godkjent etter EUs utsettingsdirektiv. Dette gjør at vurderingen om GMO-er skal tillates i Norge blir raskere og mer forutsigbar.

– Med de nye rutinene blir saksbehandlingstiden vesentlig forkortet og med klare frister for innspill fra berørte instanser. Samtidig sikrer vi at Norge kan fatte vedtak etter genteknologiloven rett etter at EU har fattet sitt vedtak, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen.

Norske myndigheter kan forby GMO-er som er godkjent etter EUs utsettingsdirektiv (2001/18/EF), dersom de er i strid med genteknologiloven. Miljødirektoratet vil fortsatt ha en koordinerende rolle i saksbehandlingen.

– Stortinget har bedt regjeringen om å sikre en saksbehandling som innebærer at Norge avklarer om det skal nedlegges forbud føren GMO eventuelt blir lovlig å omsette i Norge. Med de nye saksbehandlingsrutinene skaper vi en mer forutsigbar behandling av disse søknadene, sier Helgesen.

Genteknologiloven regulerer alle levende GMO-er i Norge. Loven gjelder ikke bare dyrking av en genmodifisert plante på jordet, men også omsetning, handel og transport av levende GMO-er. Praksis i Norge er at døde ("prosesserte") genmodifiserte varer til mat og fôr vurderes etter matloven.

Gjennom EØS-avtalen er Norge tilsluttet EUs godkjenningsprosedyrer for utsetting av levende GMO etter utsettingsdirektivet. I EU reguleres utsetting av GMO-er både av direktivet og forordning 1829/2003. Direktivet er implementert i norsk rett gjennom genteknologiloven, mens forordningen foreløpig ikke er tatt inn i EØS-avtalen eller norsk rett.

Se nye saksbehandlingsrutiner for GMO her