Nye initiativ i utviklingspolitikken

Norsk utviklingspolitikk er i endring. Sikkerhetspolitikk, utenrikspolitikk og utviklingspolitikk glir stadig mer inn i hverandre. FNs bærekraftsmål reflekterer den komplekse prosessen utvikling faktisk er og er et brudd med den tradisjonelle tankegangen om at utvikling først og fremst er et spørsmål om bistand.

For å bidra mest mulig effektivt til å oppnå bærekraftsmålene må vi gjøre noen prioriteringer i utviklingspolitikken og tørre å ta i bruk nye virkemidler og løsninger. Derfor har regjeringen tatt flere nye utviklingspolitiske initiativ det siste halvåret. Her er syv av dem:

1. Etablering av Kunnskapsbanken. Norge besitter verdifull kunnskap og erfaring innenfor mange sektorer som mange utviklingsland er interessert i å lære mer om. Derfor opprettet vi Kunnskapsbanken i mars - som samordner og styrker kunnskapsdeling på områder der Norge har etterspurt kompetanse.

Gjennom programmer som Olje for utvikling, Fisk for utvikling og Skatt for utvikling deler vi erfaringer og bidrar med å bygge kompetanse i utviklingslandene. Dette er et viktig bidrag for å oppnå bistandsuavhengighet, vekst og fremtidig velferd.

2. Nye samarbeidsformer med partnerlandene. For at utviklingsinnsatsen skal være så fokusert som mulig, konsentrerer regjeringen bistanden om noen få partnerland. Rett før sommeren lanserte vi en stortingsmelding om hvilke partnerland vi ønsker å prioritere fremover og ikke minst hva et partnerskap skal innebære.

Partnerskapene skal bygges på et gjensidig ønske om samarbeid for utvikling og en felles forståelse av mål og prioriteringer. Norges innsats skal støtte opp under landenes egne prioriteringer og planer, og må også sees i sammenheng med andre aktørers innsats. Partnerskapene skal være reelle og vi skal ta i bruk et bredt spekter av utviklingspolitiske virkemidler. Dette er i tråd med tenkningen bak FNs bærekraftsmål.

3. Lederrolle for rene og sunne hav. Hvert eneste minutt blir 15 tonn plast dumpet i havet. Verden må endre kurs, og Norge har tatt en global lederrolle. Regjeringen har lansert et internasjonalt høynivåpanel for bærekraftig havøkonomi som ledes av statsministeren og som skal skape økt internasjonal forståelse for at bærekraftig bruk av havet både gir bedre miljø og høyere verdiskaping.

Regjeringen har også lansert et nytt bistandsprogram mot marin forsøpling, og har tatt initiativ til å opprette et internasjonalt fond i Verdensbanken. Programmet vil ikke bare ta for seg det som skjer i havet. Like viktig er det som skjer - eller ikke skjer - på land. Målet er å bidra til både opprydding, effektiv avfallshåndtering, forebygging og bevisstgjøring rundt marin forsøpling.

4. Opptrappingsplan for yrkesfaglig utdanning. Kompetent arbeidskraft er en av forutsetningene for næringsutvikling og økonomisk vekst. Relevant utdanning til fremtidens generasjoner er helt avgjørende. Utdanning, og særlig grunnutdanning har vært en av hovedprioriteringene i utviklingspolitikken siden regjeringen tiltrådte i 2013. Nå har vi også lansert en opptrappingsplan for yrkesfaglig utdanning.

Formålet med planen er å bidra til å møte behovet for faglært arbeidskraft og legge til rette for samarbeid med næringslivet for å sikre at opplæringen er relevant og møter deres behov. Gode utdanningssystemer er en investering i økonomisk og sosial utvikling, og kan forbedre livet for millioner av mennesker.

5. Utvikling av resultatportal. Det holder ikke med gode intensjoner hvis resultatene uteblir. Det er på resultatene vi skal måles. Det er viktig for dem vi forsøker å hjelpe, men også for tilliten og legitimiteten til norsk utviklingspolitikk. Giverviljen i det norske folk er stor, men vi skylder skattebetalerne å forvalte pengene på en god måte.

Ikke alle prosjekter gir gode resultater.

Vi tar ofte stor risiko i ustabile land som har begrenset kapasitet til å ta imot hjelp. Noen prosjekter vil slå feil, men vi må lære av feilene, avslutte prosjekter som ikke oppnår resultater og ta med oss lærdommen i fremtidige prosjekter. Fremover vil jeg bidra til åpenhet om resultatene og debatt om hvilke prioriteringer vi skal gjøre. Derfor har jeg startet arbeidet med en ny resultatportal.

Digitalisering gjør det enklere å hente inn informasjon om resultater. Det er en mulighet vi må benytte oss av. I resultatportalen kan alle få innsikt i prosjekter og hvilke resultater de har oppnådd. Portalen vil være en nyvinning som over tid kan få stor betydning for både debatten om og prioriteringene i utviklingspolitikken.

6. Digital strategi. Ny teknologi gir nye muligheter. Denne teknologien må også utnyttes i utviklingsarbeidet slik at den kommer mennesker i verdens fattigste land til gode. Vi må utnytte teknologien til å gi bedre og mer effektiv utviklingshjelp.

Jeg har derfor satt i gang arbeidet med en digital strategi for utviklingspolitikken. Målet er å integrere teknologi i hele bredden av vår utviklingsinnsats og systematisk bruke digitale verktøy for å oppnå mer utvikling for hver krone vi bruker.

7. Reform av bistandsforvaltningen. Endringene i utviklingspolitikken må også reflekteres i måten vi organiserer oss på. Vi bruker flere multilaterale kanaler og gir mindre bilateral bistand. Kravene til rapportering, kontroll og styring øker.

Innsatsen blir stadig mer målrettet og konsentrert.

Det er en del dobbeltarbeid i UD og Norad. Direktorat og departement besitter overlappende kompetanse. Det er krevende å utvikle spisskompetanse i tilskuddsforvaltning over tid, og det er vanskelig å bruke den bistandsfaglige kompetansen i våre politiske og strategiske avgjørelser når den i hovedsak sitter hos Norad.

På oppdrag fra regjeringen og Jeløya-plattformen, har utenriksministeren og jeg derfor startet arbeidet med reform av UD og Norad. En prosjektgruppe jobber nå med ulike gjennomføringsmodeller, og jeg ser frem til å motta første rapport fra dem etter sommeren som et viktig ledd i å tilpasse oss en verden i endring.