Nytt fra EUs justis- og innenriksfelt

EUs desember-toppmøte vedtok nytt femårsprogram for justis- og innenriksfeltet som fokuserer på borgernes rettigheter og blant annet innebærer utarbeidelsen av en intern sikkerhetsstrategi. Norge har signert avtale om norsk deltakelse i EUs forsterkede politisamarbeid. Les mer om disse sakene og annet som har skjedd på justis- og innenriksfeltet i høst i denne rapporten fra EU-delegasjonen.

Justisrådene og migrasjonsråden ved EU-delegasjonen utarbeider i slutten av hvert halvår en rapport som gir en samlet oversikt over de viktigste utviklingstrekkene på justissektoren og på migrasjonsområdet. Nedenfor omtales noen av de viktigste sakene rapporten omtaler. Les hele rapporten her.

Lisboa-traktaten og nye kommissærer
Lisboa-traktaten, som trådte i kraft 1. desember, får en rekke følger for justis- og innenrikssamarbeidet.  Den kanskje største virkningen er at det folkerettslige samarbeidet i det som var tredje søyle forsvinner og man får i det store og hele samme prosedyrer for dette samarbeidet som det man har i første søyle, dvs. medbestemmelse for Europaparlamentet og flertallsavgjørelser. 

Forslag til ny Kommisjon ble presentert 27. november. To kommissærer får ansvar for justis- og innenriksfeltet: Cecilia Malmström (Sveriges EU-minister) foreslås til ”innenriksporteføljen” (migrasjon, politisamarbeid, Schengen), mens Viviane Reding (tidligere kommissær for IT og media) foreslås for justis, rettigheter og borgerskap.

 

Stockholm-programmet

Forslag til nytt strategisk 5-årsprogram for frihet, sikkerhet og rettferdighet (Stockholm-programmet) ble vedtatt av det europeiske råd 10.-11. desember. Siden Amsterdam-traktaten ble satt i kraft i 1999, har utviklingen av justis- og innenrikspolitikken i EU skjedd på bakgrunn av overordnede femårsprogrammer. En rekke tiltak programmene avføder har direkte betydning for norsk justis- og innenrikspolitikk gjennom EØS-, Schengen- og Dublin-avtalene og våre øvrige tilknytningsavtaler og samarbeidsavtaler, eller indirekte ved at mange elementer i norsk justis- og innenrikspolitikk må ses i sammenheng med utviklingen utenfor Norge.

 

Stockholm-programmet som ble vedtatt av EUs stats- og regjeringssjefer på toppmøtet 10. og 11. desember avløser det såkalte Haag-programmet, og skal gjelde for perioden 2010-2014.

 

Den politiske målsettingen for Stockholm-programmet er å fokusere på borgernes interesser og behov.  De seks viktigste politiske prioriteringer er:

  • Arbeide for borgernes rettigheter.
  • Et Europa bygd på lov og rettferdighet.
  • Beskyttelse av borgerne.
  • Et Europa med ansvar, solidaritet og partnerskap i migrasjons- og asylsaker.
  • Tilgang til Europa i en globalisert verden.
  • Europa i en global verden – utenriksdimensjonen av frihet, likhet og sikkerhet.  

To byråer

Det foregår forhandlinger om opprettelse av et IT-byrå på justis- og innenriksfeltet.
Det er også blitt politisk enighet mellom Rådet og Europaparlamentet om opprettelsen av støttekontoret for asyl (EASO). Kontoret vil plasseres på Malta, og starte sin virksomhet i løpet av 2010.

 

Norge signerte avtale om politisamarbeid

Avtalen mellom Norge og EU om norsk deltakelse i Prüm-samarbeidet ble signert I Stockholm 26. november. Hovedinnholdet i Prüm-beslutningen er at medlemslandenes politimyndigheter skal få direkte søketilgang i hverandres DNA-, fingeravtrykk- og bilregistre på en treff/ikke treff-basis.  Ved treff må de alminnelige regler om rettshjelp benyttes for å få mer informasjon. 


Europeisk asylsystem
Videreutviklingen av det felles europeiske asylsystemet (CEAS) har fortsatt å være et av de viktigste temaene på dagsorden høsten 2009. Formålet med endringsforslagene er å få til en ytterligere harmonisering av regelverket, en mer ensartet gjennomføring og en høyere standard på det europeiske asylsystemet. Dette er ment å redusere de sekundære migrasjonsstrømmene, og gi lik tilgang på beskyttelse i hele Europa.

 

Les mer om disse sakene og hva som ellers har skjedd på justis- og innenriksfeltet siste halvår her.