Nytt fra nyttår

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet

Fra 1. januar økes advokatsalæret til 970 kroner, mens rettsgebyret forblir uendret på 860 kroner. I 2015 blir det innført krav til responstid for politiet, mens responstiden i Forsvarets helikopterberedskap på Rygge og Bardufoss reduseres, fra to timer til én time. Ellers øker Norge antallet overføringsflyktninger med 500 plasser, slik at den totale kvoten blir på 2 120 plasser. Dette er blant endringene på Justis- og beredskapsdepartementets område neste år.

Responstid i politiet

Politidirektøren har besluttet å innføre krav til responstid for politiet i 2015. Kravene skal gjelde innenfor dagens politidistriktstruktur, organisering og bemanning.

Responstid er tiden det tar fra det begynner å ringe ved polititets operasjonssentral til første patrulje er fremme på stedet. Kravene vil kun gjelde oppdrag som krever umiddelbar utrykning. Dette vil blant annet si hendelser hvor liv er direkte truet og/eller hvor det er behov for umiddelbar innsats fra politiet.

Styrket helikopterberedskap

Fra neste år reduseres responstiden i Forsvarets helikopterberedskap på Rygge og Bardufoss, fra to timer til én time. For å få dette til er bevilgningen økt med 32,6 mill kroner.

Utvidet fremstillingsfrist for fengsling

For å legge til rett for effektive prosesser i returarbeidet, er hovedregelen fra 1. januar at den pågrepne må framstilles for fengsling «snarest mulig, og senest den tredje dagen etter pågripelsen». Før endringen måtte framstillingen skje «snarest mulig, og så vidt mulig dagen etter pågripelsen».

For mindreårige er det kortere frist: «Snarest mulig og senest dagen etter pågripelsen.»

Oppnevning av prosessfullmektig for pågrepne utlendinger

Det er også gjort endringer i tidspunktet for når en pågrepet utlending skal få oppnevnt prosessfullmektig. Dette skal nå skje «så vidt mulig […] straks det er klart at en pågrepet utlending ikke vil bli løslatt, uttransportert eller fremstilt for fengsling etter § 106 innen utløpet av den andre dagen etter pågripelsen».

Ny terminologi på returfeltet

Termen «frivillig» er tatt ut av loven for å tydeliggjøre konsekvensene av et negativt vedtak: At den enkelte har ansvar for å etterleve vedtak som innebærer plikt til å forlate landet. I tillegg er termen «utreisefrist» tatt inn i loven istedenfor «frist for retur». «Utreisefrist» er innarbeidet i utlendingslovgivningen. Endringen vil føre til en mer enhetlig terminologi.

Flere overføringsflyktninger til Norge

I 2015 øker Norge antall overføringsflyktninger med 500 plasser. Dette betyr at den totale kvoten vil bli på 2 120 plasser, mot 1 620 i 2014 og 1 120 som har vært normalstørrelsen de senere årene. Det er situasjonen for de syriske flyktningene som er bakgrunnen for økningen.

I 2014 har Norge tatt imot 1 000 flyktninger fra Syria på kvoten (500 på tilleggskvoten og 500 på ordinær kvote).

Økte gebyrsatser ved søknader om oppholdstillatelser

Fra 1. januar 2015 innføres det økte gebyrer ved en del søknader om midlertidig eller permanent oppholdstillatelse etter utlendingsloven og ved fornyelser av slike tillatelser.

Ved søknad om tillatelse i forbindelse med arbeid eller studier eller ved fornyelse av slike tillatelser er gebyret på 3 700 kr, med unntak av studenter, forskere med egne midler og au pairer som skal betale 3 200 kr. Ved søknader om eller fornyelse av gruppetillatelser betaler hver arbeidstaker et gebyr på 3 700 kr. Ved førstegangssøknader om familiegjenforening og ved fornyelser som først søkes etter at den første tillatelsen er utløpt er gebyret 5 900 kr. Dersom fornyelse søkes før den første tillatelsen er utløpt betales et gebyr på 3 200 kr. Den som søker om permanent oppholdstillatelse må betale et gebyr på 2 100 kr. Ved søknader om utlendingspass er gebyret for voksne økt til 1 300 kr. For barn er gebyret på 750 kr.

Redusert stønad til beboere i asylmottak

Som følge av vedtatt budsjett for 2015, er stønadssatsen for livsopphold til voksne beboere i asylmottak med selvhushold redusert. De øvrige satsene for beboere i asylmottak beholdes uendret fra 2014, og de blir prisjustert. (Oppdaterte satser framgår i UDIs rundskriv 2008-035 Rutiner og satser for økonomiske ytelser til beboere i statlig mottak.)

Enklere og billigere patentering

Neste år blir det enklere og billigere å gjøre europeiske patenter gjeldende i Norge når vi tiltrer London-overenskomsten til Den europeiske patentkonvensjonen og endrer patentloven.

Det blir blant annet færre krav til oversettelse av europeiske patenter, samtidig som det åpnes for å bruke engelsk i patentsøknader i Norge. Slik sett blir pantentering både enklere og rimeligere for næringslivet.

For europeiske patenter på engelsk er det kun patentkravet som skal oversettes til norsk etter at endringene trer i kraft. Patentkravene er avgjørende fordi de definerer hva som er omfattet av patentet. Er patentet meddelt på fransk eller tysk, må også beskrivelsen oversettes til norsk eller engelsk.

Etter nyttår kan også norske søknader om patent i Norge leveres og behandles på engelsk. Dette omfatter også internasjonale patentsøknader som videreføres i Norge. Slike patenter vil da meddeles på engelsk. Patentkravene må fortsatt oversettes til norsk.

Inkassosatsen økes

Det blir en generell endring i inkassosatsen. Inkassosatsen justeres årlig av Justis- og beredskapsdepartementet på grunnlag av utviklingen i konsumprisindeksen. Departementet har fastsatt at satsen fra og med 1. januar 2015 skal være 650 kroner.

Økt salærsats

Advokatsalæret økes med fem kroner – til 970 kroner.

Ingen endring i rettsgebyret

Rettsgebyret blir 860 kroner, som i 2014.

Informasjonsutveksling mellom kriminalomsorgen og politiet

Fra 2015 vil et bedre hjemmelsgrunnlag for informasjonsutvekslingen mellom kriminalomsorgen og politiet i særlige alvorlige saker og om innsatte som representerer særlig høy risiko gjelde.

De vedtatte lovendringene tydeliggjør vilkårene for registrering i Infoflyt-systemet og setter klare rammer for skjønnsutøvelsen. Endringene vil gi forutsigbarhet, enklere saksbehandling og likebehandling.

Flere instanser, herunder Sivilombudsmannen, Datatilsynet, Riksrevisjonen og FN, har stilt kritiske spørsmål til hjemmelsgrunnlaget for informasjonsutvekslingen. Endringene vil i så måte bidra til å fremme Infoflyt-systemets legitimitet og sikre personvernet. Dessuten vil samarbeidet mellom politi og kriminalomsorge styrkes i kampen mot alvorlig kriminalitet.