Utviklingen i EU på områdene til likestillings- og ikke-diskrimineringsråden

I denne rapporten fra likestillings- og ikke-diskrimineringsråd Petter Sørlien kan du lese om utviklingen i EU når det gjelder likestillings- og ikke-diskrimineringspolitikken samt familie, barne- og ungdomspolitikken det siste halvåret. Du kan også lese om initiativer og nytt regelverk på agendaen utover høsten.

Den aktuelle politikkutforming i EU på familie, barne- og ungdomsområdet, likestillings- og ikke-diskrimineringsområdet finner sted både innen rammen av et (menneske)rettighetsperspektiv og et lønnsomhetsperspektiv. EUs charter for fundamentale rettigheter og oppfølging av FN-konvensjonene knytter referansene til menneskerettighetsområdet, mens Europa 2020-strategien kobler ungdomspolitikk og likestillings- og ikke-diskrimineringspolitikken til de langsiktige målene for økonomisk vekst, økt sysselsetting, nyskaping og bærekraftig samfunnsutvikling. EUs kvinnecharter gjør begge deler.

Satsing på ungdom sentralt
Således utgjør eksempelvis EUs satsing på ungdom – inkludering, sysselsetting, utdanning - et av de såkalte flaggskip for økonomisk vekst i et langsiktig perspektiv. Dertil kommer at den økonomiske og finansielle krisen har resultert i en rekordstor ungdomsarbeidsledighet, og hvor utsatte samfunnsgrupper krever retten til demokratisk deltagelse og strakstiltak for et inkluderende arbeidsmarked. Ungdomsledigheten utgjør en stor utfordring for Europa – både sosialt og økonomisk, men EUs investering i ungdom og fremme av mangfold representerer også en strategi ut av resesjonen, sett fra Brussel.

Krisen bremser direktivforslag
Den økonomiske og finansielle krisen bidrar til å bremse fremdriften i EUs behandling av forslagene til et ikke-diskrimineringsdirektiv og et svangerskapsdirektiv, siden begge forbindes med økte budsjettkostnader for medlemslandene. Dette er en av forklaringene på hvorfor de omtalte direktiver ennå ikke har blitt forelagt ministerrådet hvor vedtak krever konsensus og enstemmighet.

Forslag til reformer og nyvinninger på fellesskapsnivå har også størst sannsynlighet for å gå gjennom når de fremsettes innen EUs eksisterende budsjett- og institusjonelle ramme – slik tilfellet eksempelvis har vært for den spanske merkesaken om å opprette et europeisk observatorium for forebyggelse og bekjempelse av vold mot kvinner.

Sosialpolitikken figurerer høyt på agendaen for det belgiske EU-formannskapet – herunder Barne- likestillings og inkluderingsdepartementets fagområder. Mange observatører i Brussel mener dog at Belgia vil få store utfordringer med å realisere sine ambisjoner i lys av den økonomiske og finansielle krisen. Likelønn, universell utforming og økning av antallet uker svangerskapspermisjon vil møte motbør. Belgia vil selv måtte foreta innstramminger og iverksette sparetiltak – som følge av finanskrisen - og EU-formannskapet vil her bli målt på forholdet mellom ”liv og lære!”

Mindre bruk av rettslige instrumenter
Politikkområdene som forvaltes av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets (BLD) kan synes mangeartede, men har det til felles at de er horisontale og sektorovergripende. Europakommisjonens metodologi på tvers av BLDs fagområder, synes å være – mainstreaming - og integrasjon av perspektivene for eksempelvis barn- og ungdom, personer med nedsatt funksjonsevne, likestilling – i øvrige politikkområder, koordinert og systematisk oppfølging av de aktuelle FN-konvensjonene med Europakommisjonen både som lokomotiv og møteplattform, mer bruk av den åpne koordineringsmetode (OMC) og mindre bruk av rettslige instrumenter for å regulere EU-samarbeidet på disse områdene. Samtidig analyseres og vurderes nye muligheter for eventuelle rettslige initiativer på europeisk fellesskapsnivå og utvalgte politikkområder i lys av EUs nye traktatgrunnlag gitt i Lisboa- traktaten.

SENTRALE OMRÅDER
EUs strategi for likestilling mellom kvinner og menn – 2011 - 2015
EUs kvinnecharter ble lansert av Europakommisjonens president José Manuel Barroso i forbindelse med kvinnedagen 8. mars 2010 . Den politiske erklæringen beskriver fem hovedinnsatsområder og forplikter samtidig Kommisjonen til å integrere kjønnsperspektivet i alle sine politikkområder i løpet av de nærmeste fem årene. I tillegg vil Kommisjonen treffe særskilte tiltak for fremme av likestilling mellom kvinner og menn. EUs kvinnecharter inneholder en rekke forpliktelser, som bygger på fastlagte prinsipper om likestilling mellom kvinner og menn.

Det har til formål å fremme:
• Likestilling på arbeidsmarkedet og lik økonomisk uavhengighet for kvinner og menn – gjennom Europa 2020-strategien,
• Lik lønn for likt arbeid og arbeide av lik verdi. I samarbeid med medlemslandene minske lønnsforskjeller mellom menn og kvinner,
• Likestilling i (ledende) beslutningsprosesser – ved hjelp av EU-insentiver;
• Verdighet, integritet og bekjempelse av kjønnsrelatert vold ved hjelp av en omfattende strategi;
• Fremme likestilling mellom menn og kvinner utenfor EU i EUs eksterne relasjoner og innen rammen av internasjonale organisasjoner.

EUs kvinnecharter er dessuten et svar på Europaparlamentets anmodning om en mer målrettet innsats på europeisk nivå for bekjempelse av vold (herunder kjønnslemlestelse, som er et av visepresident og kommissær for justis, grunnleggende rettigheter og EU-borgerskap Viviane Redings prioriterte områder). EUs kvinnecharter vil bli fulgt opp av en ny strategi for likestilling mellom kvinner og menn (Road Map), 2011-2015, som forventes offentliggjort av kommissær Viviane Reding i september. Strategien skal sikre en koordinert innsats og integrasjon av kjønnsperspektivet på tvers av alle politikkområder – såkalt gender mainstreaming. EUs kvinnecharter er en forsmak på strategien, hvor de fem kulepunktene i charteret samtidig vil bli gjenspeilt i strategiens hovedkapitler. I tillegg er det bebudet en egen EU-strategi for bekjempelse av vold mot kvinner. EUs kvinnecharter er også en politisk markering i forhold til FNs kvinnekonferanse og oppfølgingen av Beijing handlingsprogrammet fra 1995, som også står sentralt på EU-landenes agenda.

Kjønnsperspektivet ble ikke så solid forankret og eksplisitt formulert i hoveddokumentet Europa 2020-strategien for smart, bærekraftig og inkluderende vekst, som mange kunne ha ønsket seg. Den svenske og spanske regjeringen har gjort et solid stykke arbeid når det gjelder å sette fokus på sammenheng mellom likestillingspolitikk, sysselsetting og økonomisk vekst på EUs agenda. Både den belgiske sosial- og likestillingsminister og den ansvarlige EU-kommissæren beklaget senest i Europaparlamentet 14. juli dette. I de såkalte integrerte retningslinjer for implementering av Europa 2020-strategien i medlemslandene er dette rettet noe opp.

Det belgiske EU-formannskapet har lagt opptil at oppfølging og implementering av EUs likestillingsstrategi 2011 – 2015 blir tema for EUs uformelle likestillingsministermøte i Brussel 26. oktober.

European Equality Summit – Ikke-diskriminering- og likebehandling av alle uansett religion eller tro, nedsatt funksjonsevne, alder eller seksuell orientering
Årets European Equality Summit – har tittelen ”Ikke-diskriminering og mangfold på arbeidsplassen” og finner sted i Brussel 15 – 16. november. Europakommisjonens høynivågruppe for ikke-diskriminering vil herunder rapportere om sitt arbeid med vekt på diskriminering og mangfold på arbeidsplassen (Det norske likestillings- og diskrimineringsombudet gjennomførte i 2009 - 2010 en vellykket kampanje i Norge, i regi av EU-programmet PROGRESS, og under tilsvarende heading, der målet har vært å øke bevisstheten om aktivitets- og rapporteringspliktene og anti-diskrimineringsbestemmelsene i arbeidslivet). Høynivå gruppen for ikke-diskriminering vil videre presentere beste eksempler identifisert på LHBT-området.

Rådsmøtet for arbeids- og sosialministere (EPSCO-rådet) vedtok i Luxembourg 8. juni en resolusjon om en ny EU-ramme på området for personer med nedsatt funksjonsemne med sterkt fokus på av problemstillinger knyttet til personer med nedsatt funksjonsevne på en rekke politikkområder – herunder sosial- og sysselsettingspolitikk.

Resolusjonen kommer i forlengelsen av resolusjonen om situasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne, som ble vedtatt av EPSCO-rådet 29. februar 2008. Kommisjonen forventes i løpet av 2010 å vedta en ny EU-strategi for personer med nedsatt funksjonsevne 2010 – 2020. Den nye strategien vil fokusere på gjennomføringen av FN-konvensjonen om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne. Rådet vedtok 26. november 2009 at EU skulle tiltre FN-konvensjonen om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne.

Ovennevnte tiltak og den videre oppfølging vil være sentralt for EUs høynivågruppe om personer med nedsatt funksjonsevne og være emne for EUs Disability Days Conference, i desember 2010.

Regelverksutvikling
Belgia arvet både ikke-diskrimineringsdirektivet og svangerskapsdirektivet fra det spanske EU-formannskapet, som tross uttalte ambisjoner ikke kom i mål i det første halvåret i 2010. De omtalte direktivene figurerer på høstens dagsorden for EPSCOs rådsmøter.

The Reconciliation Package” – Status for regelutviklingen
Den såkalte Reconcilation Package skal bidra til å fremme likestilling på arbeidsmarkedet, bedre mulighetene for å kombinere arbeids- og familieliv og fremme kvinnelig entreprenørskap. Pakken støtter således også opp under EU 2020-strategien, hvor sysselsetting, demografi, familie- og likestillingspolitikk utgjør sentrale bakgrunnsvariabler for økonomisk vekst og bærekraftig utvikling – hvor kombinasjonen av høy kvinneandel på arbeidsmarkedet kombinert med høye fødselstall vil være ønskelig fra et langsiktig og makroøkonomisk perspektiv. Pakken består av tre direktiver vedrørende foreldrepermisjon, selvstendig næringsdrivende og svangerskapspermisjon (hvorav to rettsakter hittil er vedtatt av Rådet):

Vedtatte rettsakter:
Vedtatt: Rådets direktiv om gjennomføring av den reviderte rammeavtale vedrørende foreldrepermisjon, som er inngått av BusinessEurope, UEAPME, CEEP og EFS (arbeidslivets parter), og om opphevelse av direktiv 96/43EF, KOM(2009)410.
Vedtatt: EPSCO, 30. november 2009

Direktivet innebærer en oppdatering av eksisterende direktiv om minimumsstandarder om foreldrepermisjon. Retten til foreldrepermisjon for arbeidstagere utvides fra tre til fire måneder. Minst én av disse fire månedene er ikke-overførbar. Den fjerde måned vil gå tapt dersom bare en av foreldrene tar ut permisjon. Dette skal stimulere til deling av foreldrepermisjon mellom mor og far. Se dokument her.

Vedtatt: Europaparlamentets og Rådets direktiv om anvendelse av prinsippet om likebehandling av menn og kvinner i selvstendige yrker og om opphevelse av direktiv 86/613/EØF, KOM(2008)636
Vedtatt: Transport-, telekom- og energirådet, 24. juni 2010

Formålet er å implementere prinsippet om likebehandling av kvinner og menn i selvstendige yrker/ næring eller medarbeidende kvinner og menn i slike yrker/næringer. Direktivet vil gi kvinner i selvstendige yrker adgang til barselpermisjon på like vilkår med ansatte. Medarbeidende ektefeller og ”livspartnere” gis adgang til sosial beskyttelse. Kvinnelige selvstendige næringsdrivende gis mulighet for adgang til eksisterende avløsningsordninger eller eksisterende nasjonale sosiale tjenesteytelser som alternativ til finansielle ytelser (foreldrepenger). Se dokument her.

Fortsatt til behandling: Forslag til Europaparlamentets og Rådets direktiv om endring av Rådets direktiv 92/85/EØF om iverksettelse av tiltak for å fremme sikkerhet og helse under arbeid for gravide arbeidstakere, og arbeidstakere som nylig har født eller ammer. 

Se lenke til dokument om saken her.

Formålet med direktivforslaget er å bedre beskyttelsen for arbeidstakere som er gravide, som nettopp har født eller som ammer. Det foreslås endringer i direktiv 92/85/EØF om iverksettelse av tiltak for å fremme sikkerhet og helse under arbeid for gravide arbeidstakere, som nylig har født eller som ammer. Endringene skal bidra til en bedre balanse mellom arbeids-, privat- og familieliv. Forslaget utvider svangerskaps- og fødselspermisjonens (engelsk ”maternity leave”, dansk”barselorlov”) minimumslengde fra 14 til 18 uker. Forslagene går videre ut på å gi mødre rett til å komme tilbake til samme eller tilsvarende stilling etter endt permisjon, sikre at mødre som er i eller tilbake fra barselpermisjon skal kunne be om endret arbeidstid og -mønster, og pålegge arbeidsgivere å vurdere en slik anmodning. Det foreslås enkelte endringer i kvinners rett til økonomisk kompensasjon under permisjonen. Det skal også innføres regler om bevisbyrde,erstatning og forbud mot gjengjeldelse samt opprettelse av et likestillingsorgan, som tilsvarer reglene i de øvrige diskrimineringsdirektivene.

Europaparlamentets kvinne og familiekomité har vedtatt en resolusjon (mars 2010) om 20 ukers svangerskapspermisjon for mor, samtidig med at det i direktivet og i tillegg innføres to pappauker.

Europaparlamentets synes delt mellom en idealistisk" fløy, som mener direktivet ikke går langt nok (- ønsker lengre permisjon for mor men at også at far skal få ta del i denne - parental / paternity!) og en "realistisk" fløy (- hevder at det er mor det handler om - og at Europaparlamentet må fremme et realistisk forslag som har sjanse til å gå igjennom hos medlemsstatene i Rådet - "maternity"). Europakommisjonens holdning er at dette direktivet er knyttet til mors helse og således "maternity." EU-kommissær Viviane Redings holdning er at man skal ta ett skritt av gangen og holde ”maternity” og ”paternity” fra hverandre i denne sammenhengen. Det kan dermed ligge an til et eget direktiv om pappapermisjon på et senere tidspunkt. Gitt den aktuelle økonomiske og finansielle krisen vil dessuten flere medlemsland ha en kjølig holdning til et mer ekspansivt direktiv, som motstanderne blant annet hevder er økonomisk uansvarlig. Europaparlamentet vil dog søke å beregne kostnadene ved eventuell innføring av 20 ukers svangerskapspermisjon/to pappauker. Flere parlamentarikere mener det økonomiske motargumentet har vikarierende motiver, og forventer at den igangsatte ”impact assesment” vil synliggjøre at kostnadene verken ved utvidelse av svangerskapspermisjonen til 20 uker eller innføring av to nye uker til far vil være uoverkommelige.

Det synes dog å være uklart, for både medlemsstater og observatører, hva som er det innbyrdes forhold mellom direktivene for permisjonsordninger og adgang til ytelser, som samlet omtales som "the Reconciliation Package," selvom Kommisjonen fremhever at de bygger på hverandre og at antallet uker forelått i det ene direktivet kommer i tillegg til det andre. Diskusjonene i Europaparlamentet bidrar ikke til å klargjøre bildet. Utfordringene i "Reconciliation Package" er at de alle berører, det som oppfattes som nasjonale kompetanseområder og sosiale trygdeytelser. Disse spørsmålene vekker dessuten sterke ideologiske og ulike kulturelle holdninger, både i Rådet og i Europaparlamentet, og som trekker i flere retninger.

Europaparlamentets votering over resolusjonen fra Kvinne- og familiekomiteen har blitt utsatt flere ganger i påvente av mer informasjon og resultatene fra de økonomiske konsekvensanalysene (”impact assesments”). Det er lagt opp til parlamentsvotering i oktober (tentativt) og direktivet figurerer på utkast til agenda for Rådsmøtet for arbeids- og sosialministere (EPSCO-rådet) i desember, da det forventelig vil bli omtalt i form av en statusrapport.

Om forholdet til norsk lovgivning og de antatt EØS-relevante direktivene jfr. Barne-, likestillings-, og inkluderingsdepartementets (BLD) EØS-notater i EØS-notatbasen.

Fortsatt til behandling: Forslag til Rådsdirektiv om gjennomføring av prinsippet om likebehandling av alle uansett religion eller tro, nedsatt funksjonsevne, alder eller seksuell orientering, KOM(2008)426
Merknad: Foreløpig ikke politisk enighet i Rådet. 

Det spanske EU-formannskapet (vår 2010) har i likhet med det foregående svenske EU- formannskap (høst 2009) lagt frem en status- og fremdriftsrapport, som samtidig redegjør for utestående problemer og utfordringer. Fortsatt stor avstand og mange nasjonale hensyn. Et sEU-land er i mot direktivet og bestrider EUs kompetanse (subsidiaritetsprinsippet) på dette området. Andre land peker på uavklarte avgrensnings- og fortolkningsspørsmål. Enkelte har spesielle nasjonale hensyn og ønsker vedrørende utvalgte diskrimineringsgrunnlag. ”Direktivets omfang, alder og nedsatt funksjonsevne” er noen av de problematiske områder som nevnes. Direktivet krever konsensus i rådet. Stafettpinnen går videre til Belgias formannskap.

Lenke til den svenske fremdriftsrapporten.

Det belgiske formannskap vil ventelig søke nye arbeidsformer og nye kompromisser, for så å kunne fremlegge en ny fremdriftsrapport for Rådsmøtet for arbeids- og sosialministere i desember.

På vei mot en ny strategisk ramme for EUs barne- og ungdomspolitikk?
Belgia har barne- og ungdomsspørsmål som viktige og synlige merkesaker på agendaen for sitt EU-formannskap. Ungdomsarbeid, ungdom og sysselsetting, status for EUs barne- og ungdomsagenda og FN-konvensjonen for beskyttelse av barns rettigheter er fremtredende i formannskapsprogrammet.

Europa2020-strategien og ”Ungdom i farta”
Ungdomspolitikk er ett av hovedsatsingsområdene I EUs vekst og sysselsettingsstrategi Europa 2020, med relevans både til nyskaping, høyere utdanning og jobbskaping, samt mobilitet i et felles europeisk marked for utdanning, arbeid og næringsvirksomhet. ”Youth on the Move”- initiativet vil både ha politiske overtoner og en programdel. EUs nye ungdomsstrategi (2010-2018) har utdanning og sysselsetting, sosial inkludering og demokratisk deltagelse, som noen av de viktigste satsingsområder.

Mot en EU strategi for ivaretakelsen av barns rettigheter
Lisboa-traktaten bekrefter EUs forpliktelser til å fremme barns rettigheter både internt i EU-samarbeidet og i eksterne kontakter med omverdenen. Lisboa-traktaten styrker grunnlaget for rettslige initiativ på felleskapsnivå når det gjelder beskyttelse av barns rettigheter, så som muligheten til å vedta direktiver til bekjempelse av seksuell utnyttelse av barn.

EU skal bidra til : ”the protection of human rights, in particular the rights of the Child (Art.3,3).” EU skal:”have the competence to carry out actions of support, coordinated or supplement the actions of the Member States (Art.6).”

EU-charteret for grunnleggende rettigheter gir mandat for å kunne fremme tiltak på felleskapsnivå til beskyttelse av barns rettigheter, selv om Kommisjonen ikke tilføres nye kompetanser eller oppgaver på selve politikkområdet.

Det belgiske EU-formannskapet ønsker å blåse liv i Kommisjonens meddelelse om en EU-strategi for beskyttelse av barns rettigheter fra 2006, og har høye ambisjoner om å sette barns rettigheter på EUs agenda. Således planlegger det belgiske EU-formannskapet å avholde et eget ministermøte om barns rettigheter i løpet av høsten 2010, mens det legges opp til at Rådet skal vedta en resolusjon om EU-samarbeidet og ivaretakelse av barns rettigheter i november/ desember. Belgia innleder det hele med å avholde en bred fag- og høringskonferanse med fokus på den politiske agenda for barn, ungdom og barns rettigheter, i Antwerpen 8.- 10. september. Det kan også nevnes i denne sammenheng at justis- og innenriksrådet i april vedtok en resolusjon hvor Europakommisjonen bes vurdere behovet for å etablere et sentralisert byrå for å bekjempe datakriminalitet og barnepornografi på internett.

Aktuelle lenker og referansedokumenter:

Belgias EU-formannskap 

EUs kvinnecharter

EUs charter for grunnleggende rettigheter

Kommisjonens meddelelse om en ny ungdomsstrategi 

Rådsresolusjon for en ny ramme for det europeiske samarbeid på ungdomsområdet (2010 – 2018) 

Kommisjonens meddelelse om en EU-strategi for beskyttelse av barns rettigheter.