Nytt unntak for kjøp av helse- og sosialtjenester

Oppdragsgivere trenger ikke lenger lyse ut oppdrag for helse- og sosialtjenester til enkeltbrukere når dette bryter med taushetsplikten.

– Frem til nå har oppdragsgivere risikert å måtte bryte anskaffelsesreglene når de skal kjøpe inn helse- og sosialtjenester. Det gjør vi nå noe med, sier næringsminister Monica Mæland.

Fra 1. november blir det mulig å gjøre unntak for kjøp av helse- og sosialtjenester til enkeltbrukere. Unntaket skal hindre at oppdragsgivere havner i skvis mellom de to lovene som i dag regulerer slike innkjøp.

Oppdragsgivere må i dag forholde seg til to sett med regler når de kjøper inn helse- og sosialtjenester.

Anskaffelsesreglene sier at tjenesten må beskrives godt nok. Leverandørene må få nok informasjon til å kunne vurdere om kontrakten er interessant, og slik at de kan gi gode og dekkende tilbud.

Samtidig sier taushetspliktreglene i helsepersonelloven at helseopplysninger ikke kan utleveres uten samtykke fra brukeren.

Der det ikke er mulig å beskrive tjenesten uten å utlevere taushetsbelagte opplysninger, og brukeren ikke samtykker til utlevering, blir oppdragsgiveren i prinsippet tvunget til å utføre tjenesten selv. Hvis dette ikke er praktisk mulig, får oppdragsgiveren et dilemma: Han må velge mellom å bryte anskaffelsesregelverket eller taushetspliktreglen

Et nytt unntak gjør at oppdragsgivere nå får adgang til gjøre direkte kjøp. For eksempel kan oppdragsgiveren inngå kontrakt direkte med den eksisterende leverandøren, uten å måtte lyse ut oppdraget.

Unntaket er på visse vilkår: Det kan ikke brukes hvis tjenesten kan beskrives godt nok uten å utlevere taushetsbelagt informasjon, eller uten at brukeren identifiseres.

Selv om det ikke lenger skal være krav til kunngjøring når unntaket brukes, må oppdragsgiveren uansett følgende reglene i forskriftens del I, herunder føre anskaffelsesprotokoll.

Les den kongelige resolusjonen.