Nytt utvalgt kulturlandskap i Trøndelag

Frostatingsområdet utgjør den sørlige delen av Frostahalvøya og er et av de ni nye utvalgte kulturlandskapene i jordbruket. Godt klima og gode vekstvilkår har gitt Frosta kallenavnet «Trondheims kjøkkenhage».

– Kulturlandskapa er av nasjonal verdi, og denne ordninga bidrar til å ta vare på desse områda i mange år framover. Eit aktivt jordbruk med god utnytting av beiteressursar og lokalt engasjement, er naudsynt for å ta vare på natur- og kulturverdiar. Verdiskaping basert på kulturlandskapets verdiar er også eit viktig satsingsområde for denne ordninga, seier landbruks- og matminister Jon Georg Dale. 

Frostatingsområdet utgjør den sørlige delen av Frostahalvøya og er et av de ni nye utvalgte kulturlandskapene i jordbruket.
Frostatingsområdet utgjør den sørlige delen av Frostahalvøya og er et av de ni nye utvalgte kulturlandskapene i jordbruket. Foto: Erik Stenvik.

Frosta har et intensivt jordbrukslandskap med åkerbruk, grønnsaksdyrking og utallige kulturminner midt i landsbrukslandskapet. Kulturlandskapet er preget av intensivt og veldrevet moderne jordbruk kombinert med ugjødsla beiter, strandenger, rike strandberg og noen få skogsdammer.

Stor grønnsaksproduksjon

Helt siden starten av 1900-tallet har denne lille fruktbare halvøya midt i Trondheimsfjorden vært en viktig produsent av grønnsaker. Om lag 100 ulike sorter potet, grønnsaker, bær og urter dyrkes på Frosta. I tillegg er det høy produksjon av korn og poteter. Kun en liten del av arealet benyttes til grasproduksjon og beite.

Rikt på kulturminner

Frostatingsområdet er rikt på kulturminner. I sentrum for området ligger Frostating­haugen og Logtun kirke, kirke i stein fra slutten av 1400-tallet, med bygningselementer trolig fra 1100-tallet. Rundt ligger det åpne jordbrukslandskapet med gårdsbebyggelse plassert i typiske firkanttun. Området vest for Tingområdet er også veldig rikt på automatisk freda kulturminner, deriblant helleristninger fra steinalder og jernalder ved Evenhus.

Bosetningen og eiendomsmønster preget av tiden med fiskebonden og husmannens liv og virke. Aktiviteten i landskapet er endra som følge av strukturelle endringer. Likevel er det en stor grad av kontinuitet og gjenkjennbarhet i kulturlandskapet på Frosta, og den høye jordbruksaktiviteten sørger for å holde arealene i hevd.

Kulturlandskap med biologisk mangfold

De biologiske verdiene finnes særlig i fjærekantene, skoger og dammer. Det er spesielt stripen mellom dyrka mark og fjorden som utmerker seg med et svært viktig biologisk mangfold. Her ligger registrerte viktige naturtyper på rekke og rad. 

– FNs globale berekraftsmål seier at vi skal styrke innsatsen for å verne om og sikre verdas kultur- og naturarv og setje i verk tiltak for å stanse tap av naturmangfald. Med den auka satsinga vi no har fått, vil ein oppnå at landskap langs kysten, ved fjorden, i innlandet og på fjellet, blir tatt vare på. Eg er dessutan også opptatt av at tiltak i desse landskapa kjem insekt og pollinerande artar til gode, seier klima- og miljøminister Ola Elvestuen

Potensiale for mer turisme i området 

Det er mye turisme i området i dag, men dette kan utvikles videre. Frostastien er en sjønær kultur-, og opplevelses-sti som går gjennom store deler av området og er etablert på gamle ferdselsstier der det har vært mulig. Pilegrimsleden mellom Stiklestad, Tautra og Trondheim følger i dette området traseen til Frostatstien. Det er satt opp informasjonstavler om kultur, historie, biologi og jordbruk langs Frostastien. Det er utviklet et reiselivssamarbeid mellom flere gårdsbaserte reiselivsbedrifter som ligger både innenfor og utenfor området.