Historisk arkiv

Nytt utviklingsprogram for matspesialiteter

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Interessen for mat med lokal identitet og matspesialiteter har økt kraftig de siste årene. Det er satt av 62 millioner kroner til et nytt utviklingsprogram for matspesialiteter fra norsk landbruk i 2011.

- Norske forbrukeres interesse for mat med lokal identitet og andre matspesialiteter har økt mye de siste ti årene, sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk.

- I en undersøkelse gjort av Nielsen Norge i 2009 svarte 46 prosent av forbrukerne at de aktivt forsøker å kjøpe lokal mat. Dette er mat som gir forbrukerne en tilleggsverdi, kanskje en ekstra opplevelse. Jeg ser store muligheter for norsk landbruk ved å produsere slik mat folk er villige til å betale litt ekstra for, sier Brekk.

Over jordbruksavtalen 2010 er det satt av 62 millioner kroner til utviklingsprogram for matspesialiteter fra norsk landbruk i 2011.

Det nye programmet skal bestå av tre deler:

  1. Lokalmatprogram med bedriftsstøtte.
  2. Kompetansetilbud og tilbud om markedstjenester.
  3. Omdømmebygging for norsk matkultur.

Suksessprodukter etablerer seg i folks bevissthet
- Vi har etter hvert fått en flora av produsenter innenfor lokalmat og matspesialiteter, og mange bedrifter kan vise til gode resultater. Det er også interessant at vi har fått suksessprodukter med stort volum, sier Brekk.

- Eksempler på dette er Odelia rapsolje og Rørossmør som i dag er selvsagt innhold i de aller fleste butikker. Likedan finner vi kjøttvarer fra Aron mat i Tromsø og  lefser og kaker fra Lierne bakeri over hele landet. Særlig innunder jul er det en sann flora av ulike pinnekjøtt-varianter, sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk.

- En del regioner er på god vei til å etablere seg i folks bevissthet: Rakfisk fra Valdres, Rørosmat, Mat fra Toten, Lofotenmat, Varanger-lam og Sider frå Hardanger.  En slik status gir grunnlag for å satse mer på matproduksjon, sier Brekk.

Spesialitet fra Nord-Trøndelag
Gangstad Gårdsysteri i Nord-Trøndelag er et eksempel på en slik suksessbedrift. Bedriften produserer flere ulike typer ost og sis basert på gårdens kumelk. Gårdsysteriet har om lag 70 faste kunder blant butikker, restauranter og hoteller, og eget gårdsutsalg. Gangstad Gårdsysteri bruker ekstern transportør og har ikke grossistmellomledd. Aktiviteten i ysteriet utgjør 5 årsverk. Innovasjon Norge har fulgt utviklingen tett siden Astrid Aasen ble tildelt etableringsstipend i 1996. Utviklingsaktiviteter har blitt støttet av BU-midler og VSP Mat. Investeringstilskudd har blitt gitt gjennom BU-ordningen. Fra 2006 til 2009 økte omsetningen fra 2,6 til 4,5 millioner kroner. 

Spesialitet fra Hardanger
Et annet eksempel er Nøring ANS i Hardanger i Hordaland. Nørings råvarer – frukt fra lokalområdet (Hardangerplommer og Hardangermoreller) er inkludert under den strenge merkeordningen ”Beskyttet geografisk betegnelse.” Distribusjonen skjer gjennom lokale transportselskaper og privat transport til salg i matspesialitetsbutikker på Østlandet, på Bondens Marked, i gardsbutikker og bakerier i Hordaland. Virksomheten som har 4,5 årsverk, fikk tilskudd på 145.000 fra VSP Mat i 2008 i forbindelse med produktutvikling. Omsetningen til Nøring ANS økte fra 2,5 til 3,7 millioner kroner fra 2006 til 2009.

Villig til å ta risiko
- For å løfte dette markedet videre må det utvikles nye produkter, vi må ha hensiktsmessig distribusjon, gode markedskanaler, og vi må øke markedsandelen for denne produktgruppen i dagligvarehandelen. Det kreves mye innsats for å lykke. Det er gjerne små virksomheter som ikke tiltrekker seg investorers interesse som går inn i dette markedet. Mangel på kapital fører ofte til at gode ideer aldri blir utprøvd eller realisert. Derfor har små og mellomstore matbedrifter hatt tilgang på risikovillig kapital fra Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon (VSP mat) i snart 10 år, sier Brekk.

Mange lykkes, men ikke alle
- Dette innebærer en satsing på bedrifter som det ikke er 100 prosent sikkert overlever på sikt. For selv om markedet vokser, er ikke det ensbetydende med at man nødvendigvis vil lykkes, sier Brekk.

- Det er krevende å være gründer og selvstendig næringsdrivende. Mange bedrifter må kaste inn håndkleet i den første fasen. Det handler blant annet om kostnader ved store investeringer, endringer i markedet og uforutsigbart salg.  Dette er utfordringer som de fleste bransjer møter, men det er noe ganske annet å produsere fersk mat enn spiker. Følgen av ikke å få solgt produktene er større, hele varepartier kan gå tapt, påpeker landbruks- og matministeren.

Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning og Bygdeforskning har i en undersøkelse blant bedrifter som har fått støtte fra Verdiskapingsprogrammet for mat funnet ut at konkurser eller prosjekter som har mislykkes ofte skyldes svikt i markedsanalyser, manglende kompetanse, at prosjekteier har tatt lav risiko og at bedriften har hatt store kapitalbehov og likviditetsproblemer.

Fler eksempler på bedrifter som har utviklet matspesialiteter med støtte fra VSP Mat:

  • Nord-Trøndelag: Gangstad gårdsysteri 
  • Sør-Trøndelag: Gjetbergsvollen, Røros Slakteri AS, Rørosmeieriet as, Rørosmat BA, Galåvolden Gård, Selbumat AS, Tydalskjøtt, Orkladal ysteri
  • Finnmark: Nordlysmat
  • Sogn og Fjordane: Balholm AS, Underdal Stølsysteri BA, Haugen Gardsmat as
  • Hordaland: Nøring ans
  • Møre og Romsdal: Valldal Grønt AS, Tingvollost
  • Østfold: Ek Gårdspakkeri AS, Askim Frukt og Bærpresseri AS, Brødrene Ringstad AS
  • Akershus: Norsk Matraps BA
  • Telemark: Epleblomsten AS

 Forsidefoto: Gangstad Gårdsysteri.