Offshore strategikonferansen

Stavanger 10.februar 2015

Sjekkes mot fremføring

  • Styreleder, venner av Norges største og viktigste industri, tusen takk for invitasjon. Dette er årets mest sentrale møteplass for leverandørindustrien, og jeg er veldig glad for å være her.
  • Tema for årets konferanse er forandring, fornying og forbedring.
  • 13.april i år skal jeg unne meg et aldri så lite kakestykke på kontoret mitt. Da er det femti år siden den første konsesjonsrunden – med 278 blokker i Nordsjøen – ble lagt ut. Fire år senere ble Ekofisk funnet. Det forandret Norge. 
  • I dag har 416 av 428 kommuner i landet innbyggere som jobber innen olje og gass, i følge Statistisk Sentralbyrå.
  • Det er ikke noe nytt at vi diskuterer nettopp forandring. Petroleumsindustrien er ei syklisk – og ikke minst dynamisk næring.
  • Som dere ser av disse medieklippene: Det er de som snakker om petroleumsnæringen som om den allerede var lagt ned.
  • Kreativiteten er stor med tanke på hva vi skal finne på når oljen tar slutt.
  • Jeg er og kommer til å være tydelig på dette: Petroleumsnæringen er – og vil være vår klart største næring i mange tiår framover.
  •  Dette kommer ikke til å forandre seg med det første.
  • Det betyr ikke at vi skal være blinde for de utfordringene vi står ovenfor – enten det gjelder fallende oljepris, økte kostnader, synkende investeringer eller nedbemanninger.
  • Det er hva vi gjør med dette som er avgjørende, og vi må finne en riktig balanse – mellom optimismen og pessimismen.
  • Eller som Stein Lier Hansen sa i Sandefjord for noen uker siden: ”Når en jeger ser utover ei tom fjellvidde kan det se ganske trist ut. Men når det plutselig dukker opp noen gevir i horisonten, kommer optimismen tilbake.”
  • Jeg kommer tilbake til jakt, men la meg begynne med en kort situasjonsrapport om tilstanden i Norges største og viktigste næring – etter salg av olje og gass.

Situasjonsrapport: leverandørindustrien

  • Denne næringen er det dere her i salen som har vært med å skape. Jeg vil kalle dette et industrieventyr.
  • Leverandørindustrien har hatt en betydelig vekst i de senere år. Mye av denne veksten tror jeg har skjedd uten at media har fulgt helt med i timen.
  • Mange er nok ikke klare over dimensjonene på denne næringen. Den norske petroleumsrettede leverandørindustrien omsatte for 524 milliarder kroner og sysselsatte 126 000 mennesker i 2013.
  • Leverandørindustrien har de siste årene tilpasset seg en endret markedssituasjon.
  • For om lag to år siden tapte mange norske verft konkurransen om nybyggskontrakter til asiatiske verft. Da startet norske verft og underleverandører med kostnadskutt og forbedringstiltak for å styrke sin konkurransekraft.
  • For om lag ett år siden kunngjorde oljeselskaper betydelige kutt i vedlikeholds- og modifikasjonsoppdrag. Fallet i oljeprisen har ytterligere forsterket utfordringene som industrien står ovenfor.
  • Ifølge Oljedirektoratet forventes det en nedgang i investeringene i petroleumssektoren med om lag 15 prosent fra 2014 til 2015.
  • Denne nedgangen vil på kort sikt gi færre oppdrag til leverandørindustrien og redusert sysselsetting. Til nå er omkring 10 000 stillinger varslet nedbemannet eller permittert ifølge Norsk Industri.
  • Konsekvensen for ulike deler av leverandørindustrien varierer i styrke og slår inn til ulik tid.
  • Det er først og fremst selskaper som leier ut personell og utstyr, i tillegg til vedlikehold og modifikasjoner, leting og boring som hittil har vært mest rammet. I vedlikeholds- og modifikasjonsmarkedet falt aktiviteten med mer enn en tredjedel fra første til annet halvår i 2014.
  • Ifølge Norsk Industris konjunkturrapport venter oljeklyngen fem prosents nedgang i 2015 i omsetning på grunn av redusert aktivitet hjemme. Sysselsettingen ventes å synke med elleve prosent.
  • Hvordan Statoils investeringskutt for 2015 som ble annonsert på kapitalmarkedsdagen sist fredag vil slå ut er foreløpig uklart. Men det vil være med på å redusere aktivitetsnivået - også i leverandørindustrien.
  • Det reduserte aktivitetsnivået på sokkelen må også ses i sammenheng med det historisk høye antallet utbyggingsprosjekter vi har hatt i de siste årene.
  • Vi har hatt over ti selvstendige utbygginger mer eller mindre samtidig på norsk sokkel, som nå ferdigstilles og settes i produksjon.
  • Dette er helt unikt i vår oljehistorie. At et slikt aktivitetsnivå ikke vil fortsette har derfor sine naturlige årsaker.

Sverdrup

  • På tross av at investeringene fremover er ventet å falle, vil aktivitetsnivået fortsatt være høyt blant annet på grunn av utbyggingen av Johan Sverdrup-feltet.
  • Plan for utbygging og drift (PUD) planlegges overlevert nå på fredag. Johan Sverdrup er viktig, ikke bare for Statoil og de andre partnerne i lisensen, men også for leverandørindustrien og samfunnet for øvrig.
  • Feltet har en forventet levetid på 50 år. Det betyr at også barnebarna til oss her i salen kan jobbe på Johan Sverdrup!
  • Investeringene bare i første utbyggingsfase ligger på mer enn 100 milliarder kroner, og dette gir muligheter for nye oppdrag for norske selskaper.
  • I følge konsekvensutredningen som nå er på høring, vil utbyggingen skape rundt 22.000 årsverk hos leverandørbedrifter i Norge, og omkring 12.000 årsverk i deres underleverandørbedrifter.
  • For mange i leverandørindustrien hadde fremtidsutsiktene vært vesentlig annerledes uten dette gigantprosjektet.
  • Statoil har nylig inngått milliardkontrakter med Kværner Verdal og Aker Solutions.
  • Kontrakten med Kværner Verdal gjelder leveranse av stålunderstell til stigerørsplatformen med en verdi på rundt 2 milliarder kroner.
  • Aker Solutions skal ha ansvar for detaljprosjektering og innkjøpsledelse for stigerørs- og prosessplattformdekket til Sverdrups første fase, i tillegg til sammenkoblinger og gangbroer for hele feltet. Sistnevnte er en såkalt ”EPma (engineering services, procurement and management assistance)”-kontrakt med verdi på 4,5 milliarder kroner.
  • Disse kontraktene er gledelige og viser at norske leverandører er konkurransedyktige i et globalt marked.

Areal

  • Timingen på Sverdrup-utbyggingen er svært god. Vi er imidlertid avhengig av å jakte på nye, store funn for å sikre langsiktig verdiskaping og ringvirkninger fra norsk sokkel.
  • Dette er industriens ansvar. Vårt bidrag er å tilby spennende arealer – hvor det er store muligheter til å finne olje og gass.
  • På Sandefjordkonferansen la jeg til rette for dette gjennom tre nyheter.  
  • For det første gikk startskuddet for TFO 2015 ettersom jeg sendte et forslag til utlysning på offentlig høring. Jeg foreslår der en utvidelse av TFO-området i Norskehavet og i Barentshavet.
  • For det andre, med utlysningen av 23.konsesjonsrunde er det nå for alvor Nord- Norges tur.
  • Vi tar enda et skritt på veien mot å starte petroleumsaktivitet i Barentshavet sørøst. Med 23. runde når vi en milepæl i norsk petroleumsvirksomhet.
  • For første gang siden 1994 skal vi utforske et helt nytt område på norsk sokkel. Dette vil gi unike muligheter for verdiskaping, vekst og sysselsetting - ikke minst i Nord-Norge.
  • For det tredje, og som er tradisjonen i Sandefjord: Jeg sendte også ut tilbud om nye utvinningstillatelser i forbindelse med TFO 2014.
  • Der ga vi tilbud om i alt 54 utvinningstillatelser. Som vanlig er det flest i Nordsjøen med 34. I tillegg kommer 16 i Norskehavet og 4 i Barentshavet.
  • Antallet nye tillatelser er høyt. Mangfoldet er stort. Dette er positivt og bra for aktiviteten på norsk sokkel.
  • Til sammen viser dette at vi tar regjeringsplattformen på alvor og leverer det høye og forutsigbare tempoet i nye tildelinger som vi har lovet!
  • Langsiktighet er viktig og vi må opprettholde et stabilt høyt nivå på leteaktiviteten. Jakten må med andre ord fortsette!

Forbedring

  • Et annet sentralt tema i denne konferansen er forbedring. Da tenker jeg på flere ting.
  • For det første, vi må utnytte potensialet som ligger i eksisterende felt og i infrastruktur. Vi har i dag om lag 90 funn som ikke er utbygd. Det er snakk om mange småfunn. I tillegg er det et stort potensial i økt utvinning. Mulighetene
    er store!
  • For det andre, vi må jobbe knallhardt for å holde kostnadene under kontroll. Flere av disse kostnadene er særegne for oljeindustrien. Vi kan lære av hvordan andre industrier har jobbet med å få ned kostnadene.
  • Historien har vist at det er krevende for næringen å holde effektiviteten oppe og kostnadene under kontroll i perioder med økende oljepris.
  • Næringen har hovedansvaret i dette arbeidet. Alle steiner må snus. Unødvendig byråkrati må bort. Unødvendig dokumentasjon må fjernes. Større grad av standardisering og forenkling må til.
  • Myndighetene skal også bidra i dette arbeidet. Jeg har blant annet satt i gang et arbeid med andre berørte departementer sånn at beslutninger myndighetene tar overfor næringen blir bedre kost-nytte vurdert før de fattes.
  • I debatten om reduserte kostnader mener jeg at standardkontrakter er et viktig tema. Norge har en lang historie med anvendelse av standardkontrakter for bruk til anskaffelser i olje- og gassindustrien - helt tilbake til 1987 hvor den første standardkontrakten ble uformet, og senere oppdatert og videreutviklet.
  • Disse kontraktene har gitt forutsigbarhet og kostnadseffektivitet i kontraktsforhandlinger ved anskaffelser på norsk sokkel.
  • Jeg tror det ville være fornuftig at industrien bevarer standardkontrakter i et format som ikke driver kontraktsprisene i været. 
  • Et annet verktøy som bidrar til å redusere kostnader er findcontracts - et dataverktøy som skal gjøre informasjon om kontrakter på norsk sokkel enklere tilgjengelig for potensielle leverandører.
  • Jeg håper at findcontracts blir tatt i bruk slik at operatører og leverandører effektivt kan finne hverandre.

Fornying - kunnskapsnæringen

  • Vi må ikke bare jobbe med kontinuerlig forbedring. Dette er også ei næring som alltid har vært opptatt av å fornye seg.
  • Kunnskap, forskning og teknologi har vært, er og vil være viktig på norsk sokkel.
  • For femti år siden var det ikke mange som trodde på rikdommene som skjulte seg under havbunnen. I dag har vi ikke bare funnet rikdommene. Vi har også blitt verdensledende på teknologien som muliggjør utvinning av ressursene.
  • Gjennom flere tiår med erfaringer fra norsk sokkel, høster norske teknologiselskaper i dag fruktene av dette i stadig flere internasjonale markeder. Dette gjør at industrien har flere ben å stå på.

Internasjonal suksess

  • Industrien er tilstede i over 80 land - hvorav Sør-Korea, Brasil og Storbritannia er de tre absolutt største markedene.
  • Om lag 40 prosent av den totale omsetningen for leverandørindustrien innen olje og gass i 2013 var i internasjonale markeder, med en omsetning på 206 milliarder kroner.
  • Koreanske skipsverft er ikke bare konkurrenter til norske verft - Korea er også det største markedet for norsk leverandørindustri internasjonalt.
  • Statssekretær Kåre Fostervold besøkte tre store verft i Korea i november sammen med en stor delegasjon av norske bedrifter for å fremme leverandørindustriens interesser.
  • Han har også besøkt Brasil to ganger for å støtte opp under BN21 – som er samarbeidsavtalen mellom Brasil og Norge om forskning og teknologi innen olje og gass.
  • Norge og Brasil deler en rekke felles utfordringer og muligheter på olje og gassområdet. Vi skal sammen utvikle morgendagens teknologiske løsninger.  Petrobras og Statoil er operatører av et stort antall subsea-brønner. Subsea vil derfor være et sentralt samarbeidsområde.
  • Det er ikke bare statssekretæren som reiser. Jeg skal selv til Australia i slutten av denne måneden. Øverst på min agenda under dette besøket er å promotere norsk leverandørindustris interesser.
  • Vi ser stadig flere små- og mellomstore bedrifter som ønsker å satse internasjonalt. Her gjør INTSOK en viktig jobb som døråpner og bidrar med verdifull innsikt i markedene ute. 
  • INTSOKs rolle blir enda viktigere fremover for å bidra til at leverandørindustrien får mulighet til fortsatt vekst og videreutvikling internasjonalt.
  • Tilbake til teknologien – selve grunnlaget for den internasjonale suksessen.
  • Vi har sett en rivende utvikling fra gigantiske betongplattformer – til en situasjon i dag hvor vi er på vei til å utvikle hele fabrikker på havbunnen.
  • Subseateknologi blir ikke mindre viktig når vi vet at framtidens ressurser ligger lengre fra land, på større dyp og i kaldere områder.
  • Det neste steget på veien mot en undervannsfabrikk er å realisere havbunns gasskompresjon på Åsgard og Gullfaks i 2015.  Det blir spennende å følge fortsettelsen.
  • Jeg vil også fremheve flerfasestrømning. Der har for eksempel det nye verktøyet LedaFlow vist seg å kunne gi millioner i besparelser gjennom bedre styring av produksjonen fra brønnene.
  • Et svært viktig område for industriens og norsk sokkels konkurransekraft er boring og brønn. Boring utgjør en stor andel av investeringsbildet på norsk sokkel.
  • Likevel er det grunn til å være optimistisk. Vi har for eksempel en robot som potensielt kan kutte kraftig i borekostnadene.
  • Badger Explorer er en borerobot som graver seg ned i undergrunnen, uten hjelp av rigger eller andre fartøy, og som samtidig samler inn data. Dette kan gi enorme besparelser.
  • Dette var noen eksempler. I krevende tider må vi ikke glemme innsatsen innen forskning og utvikling.
  • Våren 1998 var oljeprisen litt over 10 dollar. Investeringene stoppet opp. Det var nedbemanninger og i leverandørindustrien var frykten stor for kompetanseflukt. Det var nettopp i den perioden forskningsprogrammet Demo 2000 ble lansert – et ektefødt barn av et oljeprisfall.

Avslutning

  • Dette høres kanskje kjent ut, og jeg tror dere skjønner hvor jeg vil med akkurat det eksemplet.  
  • Til tross for fallet i oljepris og et forventet lavere investeringsnivå, vil jeg nok en gang avkrefte ryktene om denne næringens død.
  • Dette er ei næring som har opplevd svingninger før – og som har kommet styrket ut tidligere.
  • Vi forventer betydelig aktivitet også i årene som kommer. Halvparten av ressursene ligger fortsatt i bakken og det vil være stor etterspørsel etter norsk olje- og gass – i overskuelig framtid. Dette har ikke endret seg.
  • Med den siste TFO-runden og utlysningen av den 23. konsesjonsrunden på norsk sokkel har industrien fått nye leteområder med store muligheter.
  • Eller for å si det slik Lier Hansen ville sagt det: Det er noen spennende gevir i horisonten!
  • Sammen håper vi dette vil resultere i flere funn som sikrer fortsatt verdiskaping og ringvirkninger i Norges klart viktigste næring.
  • Tusen takk for oppmerksomheten!