Økonomi i sentrum på Europaparlamentets plenumssesjon

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

Ambassaderåd Inge Thygesen, EU-delegasjonen

Europaparlamentet avholdt nylig sin månedlige plenumssesjon i Strasbourg, og blant sakene på dagsordenen sto blant annet EUs langtidsbudsjett og økonomisk politikk. Ambassaderåd Inge Thygesen ved EU-delegasjonen rapporterer.

Europaparlamentet avholdt nylig sin månedlige plenumssesjon i Strasbourg. Photo: European Parliament

Europaparlamentets månedlige plenumssesjon ble avholdt i Strasbourg 11.-14. mars. Følgende hovedsaker kan kort nevnes:

Langtidsbudsjettet – vedtakelse av mandat for kommende forhandlinger med Rådet og Kommisjonen

Parlamentet vedtok med meget stort flertall en resolusjon som formelt sett forkastet («turned down») avtalen som Rådet etter lang tids dragkamp kom frem til under toppmøtet i februar. I stedet kreves det forhandlinger basert på et sett ulike vilkår, som i hovedsak omfatter følgende elementer: 1) Full oppfyllelse av allerede påtatte forpliktelser under inneværende budsjettperiode og garanti for full oppfyllelse av angitt budsjettramme for kommende periode; 2) Større grad av fleksibilitet for interne rokkeringer mellom ulike budsjettposter og –år; 3) En forpliktende klausul om gjennomgang og revisjon av budsjettet midtveis i perioden; 4) At innledende skritt tas for å forberede/utrede mulighetene for at EU-institusjonene i fremtiden kan basere seg på egne inntekter («own resources»).

Selv om dette er substansielle krav, er det grunn til å merke seg at parlamentet ikke krever økte budsjettrammer, til tross for at dette sto svært sentralt i retorikken både før og rett etter at Rådet kom frem til sin avtale. Forhandlingene vil innledes umiddelbart, og de fleste aktørene uttrykker håp om at prosessen kan sluttføres i løpet av det irske formannskapet - altså før utgangen av juni.

Debatt om økonomisk poltikk i forkant av vårtoppmøtet (som fant sted 14. og 15. mars)

Debatten illustrerte med all mulig tydelighet det markerte skillet som er i ferd med å etablere seg mellom høyre- og venstreside i europeisk poltikk hva gjelder retningen for den økonomiske politikken. Hovedaktørene på venstresiden, i første rekke sosialdemokratene og de grønne, retter sterk kritikk mot den ensidige vekten på budsjettkontroll og innstrammingstiltak. De viser særlig til de stadige nedjusteringene av prognosene for økonomisk vekst og til den dramatiske økningen i arbeidsledighet i mange land. I stedet etterlyser venstresiden nye nasjonale (og europeiske) tiltak for å få hjulene i økonomien i gang igjen.

Høyresiden, representert ved EPP, (og i enda sterke grad ECR og de britiske toryene) advarer på sin side mot følgene av å åpne for bruk av mer penger og ny økning av budsjettunderskuddene. Det samme budskapet formidles også fra kommisjonspresident Barroso (og økonomikommissær Rehn), som hevder at man også kan oppnå ny vekst gjennom effektivisering og gjennomføring av (svært nødvendige) strukturelle reformer i mange medlemsland. I tillegg vises det til betydningen av å fullføre og fullt ut implementere regelverket som ligger til grunn for det indre marked.

De liberale, representert ved gruppeleder Guy Verhofstadt, kommer her i en form for mellomposisjon, da han hevder at de nødvendige investeringsmidlene kan finnes gjennom felles utstedelse av gjeldsobligasjoner, noe som vil redusere renteutgiftene for mange kriserammede medlemsland i betydelig grad.

Endelig vedtakelse av «two-pack», lovgivingspakken om overvåking og kontroll av nasjonale budsjettprosesser

Avstemmingen, som ble foretatt uten noen egen forutgående debatt, innebærer at dette regelverket nå endelig kan tre i kraft. Fra parlamentshold og fra Kommisjonen hevdes det at disse reglene, som innebærer muligheten for forhåndskontroll (og en form for «godkjenning») av budsjettprosessen i kriserammede og utsatte medlemsland, ville kunne ha forebygget de mest alvorlige utslagene av dagens krise dersom de hadde blitt etterlevd allerede fra starten av eurosamarbeidet.

Det avgjørende spørsmålet vil likevel bli hvorvidt også dette regelverket vil bli etterlevd dersom det kommer i strid med nasjonale interesser til viktige medlemsland. I forkant av avstemmingen avga kommissær Rehn en erklæring hvor han blant annet lovet å nedsette en egen høynivå-ekspertgruppe, som skal utrede muligheten for og hvorvidt det er ønskelig med en fremtidig utstedelse av euroobligasjoner med felles (europeisk) ansvar for (deler av) landenes gjeldsforpliktelser. Ekspertgruppen skal avgi sin rapport innen mars neste år, altså etter det tyske valget, men før det europeiske. På denne måten har Parlamentet klart å holde denne saken på dagsorden, uten at noen formelle beslutninger er tatt.

Vedtakelse av Parlamentets «forhandlingsmandat» (1. lesing) for reform av EUs landbrukspolitikk

Etter en lang og kaotisk avstemmingsprosess ble Parlamentets posisjon under 1. lesing endelig vedtatt med bredt flertall. Denne posisjonen vil utgjøre Parlamentets forhandlingsmandat i de kommende trilogforhandlingene med Rådet og Kommisjonen, som man ideelt sett ønsker å avslutte før sommeren (altså under det irske formannskapet). I hovedsak representerer Parlamentets posisjon et kompromiss mellom de to store aktørene, det vil si EPP og S&D-gruppen, og i følge kritikere fra blant annet de liberale og de grønne innebærer det en viss svekkelse sammenlignet med Kommisjonens opprinnelige forslag hva gjelder modernisering, forenkling og «forgrønning» av landbrukspolitikken og tilhørende støtteordninger.

Orientering fra HR Ashton om diverse utenrikspolitiske spørsmål, herunder situasjonen i Egypt

EUs høyrepresentant for utenrikssaker og sikkerhetspolitikk,  Catherine Ashton, var på et av sine – ikke altfor hyppige – besøk i Strasbourg og gjennomførte orienteringsdebatter om en lang rekke utenrikspolitiske spørsmål, herunder situasjonen i Egypt, Nord-Korea, Syria, Mali og Ukraina. Under debatten om Egypt uttrykte Ashton bekymring, både over den økonomiske og den politiske situasjonen. Høyrepresentanten beskrev den økonomiske situasjonen som dramatisk og viste til et budsjettunderskudd på minst 12-13 prosent, samt et umiddelbart pengebehov på rundt 14 milliarder dollar. Hun la til at en økonomisk kollaps ikke vil være i noen parters interesse, og at arbeidet med å finne friske midler nå er av høyeste prioritet.

Når det gjelder den politiske situasjonen berømmet hun president Morsi for å ha akseptert beslutningen om å utskrive nye parlamentsvalg inn for grunnlovsdomstolen, noe som trolig vil innebære en utsettelse av valget som var planlagt avholdt fra slutten av april. Hun understreket imidlertid at demokrati handler om mye mer enn valg og viste blant annet til arbeidet med en ny NGO-lov, samt bekymringen for den negative utviklingen for kvinners rettigheter og stillingen til ulike religiøse minoriteter.

Fra parlamentshold deler man i hovedsak høyrepresentantens bekymringer for situasjonen i landet. Vedtaket av en resolusjon som knytter spørsmålet om ytterligere økonomisk bistand til større aksept for demokratiske og politiske rettigheter, viser imidlertid en liten nyanseforskjell hva gjelder vektlegging og tilnærming.

Vedtak av Parlamentets kommentarer til Kommisjonens «energiveikart» for 2050

Parlamentet har vedtatt sine kommentarer til Kommisjonens «energiveikart», som angir strategiske retningslinjer for energipolitikken frem mot 2050. Parlamentets rapport bærer preg av å være et kompromiss mellom mange ulike aktører og fremstår ikke som veldig kontroversiell. Det forelå enkelte endringsforslag med eksplisitt referanse til energiutvinning i arktiske strøk (fra de grønne), men så vidt undertegnede kjenner til, ble ikke disse vedtatt.

Ny bekymring over situasjonen i Ungarn, etter avstemming over endringer i den ungarske grunnloven

Den politiske situasjonen i Ungarn kom igjen på dagsordenen etter at det regjerende FIDEZ-partiet, som har mer enn to tredjedeler flertall i det ungarske parlamentet, nylig har fått stemt gjennom ulike endringer i grunnloven. På nytt blir det uttrykt stor bekymring over utviklingen fra partiene på venstresiden, samt fra de liberale. Sentrum-høyrepartiet EPP kom på sin side i skuddlinjen, ettersom FIDEZ jo er medlem her, og gruppeleder Daul gjentok sin strategi med å mane til tilbakeholdenhet og at man bør avvente eventuelle juridiske vurderinger fra Kommisjonen.

Den mest uttalte kritikken kommer fra Verhofstadt (de liberale) og Cohn-Bendit (de grønne). Førstnevnte foreslo igjen at Kommisjonen bør innlede prosedyren i henhold til artikkel 7 i Lisboatraktaten, som i siste instans vil kunne innebære at Ungarn kan suspenderes fra arbeid i Rådet.

Neste plenumssesjon finner sted i Strasbourg 15.-18. april. Delegasjonen vil dekke denne på vanlig måte.