Økonomi og klima hovedsaker på EU-toppmøtet

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

Sverige får mange lovord etter gjennomføringen av et velforberedt møte i Det europeiske råd 10-11. desember. Det fremholdes at det var lite konfliktstoff igjen til toppmøtet som følge av at et effektivt formannskap hadde ryddet unna i forkant. Blant sakene som ble drøftet var finansiering av klimatiltak og økonomisk krisehåndtering.

Her er en oppsummering av hovedpunktene som ble drøftet:

• Et vel forberedt toppmøte uten særlig kontroversielle saker. Ros til Reinfeldt og Sverige for et godt gjennomført formannskap i overgangsfasen til nytt traktatgrunnlag. Herman van Rompuy tiltrer offisielt som president for Det europeiske råd (DER) 1. januar.

• Konkret tilbud fra EU om hurtigfinansiering, dvs. finansiering av klimatiltak i utviklingsland i treårsperioden 2010-2012, i overkant av forventningene. EU vil bidra med 2,4 mrd. euro årlig.

• Økonomisk krisehåndtering og utgangsstrategier for fiskal og finansiell støtte sentralt. Det er konsensus om forslagene til ny struktur for tilsyn med finansmarkedene.

• Økt oppmerksomhet om å bekjempe arbeidsledighet. Mulig det blir et (ekstraordinært) uformelt toppmøte i februar med fokus på strukturelle reformer og fornyet Lisboa-strategi (EU 2020).

• Stats- og regjeringssjefene vedtok nytt strategisk femårsprogram for justis- og innenriksfeltet – Stockholm-programmet.

• Ingen drøftelse av Iran og Afghanistan, men toppmøtet vedtok erklæringer forberedt av utenriksministrene tidligere i uken.

Se lenke til konklusjonene her

Det europeiske råd gjennomførte 10-11. desember et meget velforberedt siste toppmøte i ”gammelt format”, under ledelse av statsminister Reinfeldt. Sverige får mange lovord og det fremholdes at det var lite konfliktstoff igjen til toppmøtet som følge av at et effektivt formannskap hadde ryddet unna i forkant (Stockholm-programmet og ny struktur for tilsyn med finansmarkedene).

Herman van Rompuy tiltrer offisielt som president for Det europeiske råd 1. januar. Han deltok under middagen første dag og orienterte om hvordan han ser for seg organiseringen av de fremtidige toppmøter. Han bekreftet at han vil legge opp til et ”begrenset” format med deltagelse av stats- og regjeringssjefer, og hvor andre mer unntaksvis inviteres. Dette følger egentlig av Lisboa-traktaten, og det kan derfor fremstå litt underlig at en del reagerte på at utenriksministrene ikke ble invitert til dette toppmøtet. Budskapet fra Rompuy synes å være at han vil fortsette der svenskene har ”lagt lista”.

Det hadde vært en kort gjennomgang av status for arbeidet med gjennomføringsbestemmelser og praktiske tilpasninger i tilknytning til Lisboa-traktaten. En viktig side av dette er etableringen av EUs nye utenrikstjeneste (EEAS – European External Action Service). Rådet skal – etter forslag av Høyrepresentanten (Catherine Ashton) – fatte beslutninger om EEAS innen utgangen av april 2010.

Klima
Toppmøtet ble enig om å styrke EUs tilbud om hurtigfinansiering av klimainnsats i utviklingsland frem til en ny klimaavtale trer i kraft, dvs. i de tre årene frem til 2013. EU vil samlet sett bidra med hurtigfinansiering på 2,4 mrd euro pr. år, ut fra et totalbehov på 7 mrd. euro. EU tilbyr dermed å bidra med en drøy tredjedel av samlet behov. Gjennom denne beslutningen har EU styrket sitt tilbud ut fra tidligere posisjoner. Det tidligere tilbudet var at EU skulle bidra med mellom 0,5-2,1 mrd. euro.

Midlene skal kunne gå til arbeid med tilpasninger til klimaendringer, utslippsreduserende tiltak og kapasitetsbygging i utviklingsland. Alle 27 medlemsland, og Kommisjonen, skal bidra. Det er ellers ingen klar liste over bidrag fra de enkelte land ennå, men det er trolig UK, Frankrike, Tyskland og Sverige som er de største bidragsyterne. På forhånd hadde flere land signalisert at det var uaktuelt for dem å bidra til dette, og utfallet må ses på som et svært godt resultat for EU og det svenske formannskapet. På pressekonferansen uttalte Fredrik Reinfeldt at han håpet at dette kan være en god stimulans for forhandlingene i klimakonferansen i København.

Etter toppmøtets første dag hadde 5 land ikke villet forplikte seg, og samlet bidrag fra EU utgjorde 2,2 mrd. euro. Det er klart at formannskapet og andre har presset sterkt på, og det ble ved avslutningen av møtet lagt stor vekt på at alle medlemslandene bidrar. Det er som nevnt ikke sirkulert noen liste som synliggjør hvor stort de enkelte landenes bidrag er (Merkel sa 420 mill. euro årlig for Tysklands del). Det foreligger heller ingen oversikt over hvor stor andel av dette som er friske midler. Lars Røkke Rasmussen sa på den danske pressekonferansen at det for Danmarks del kun var snakk om friske midler, men at det for andre varierte og at hvert land måtte svare for seg selv.

Det var ellers ingen endringer i EUs posisjoner, og det ble ikke det ikke tatt noen beslutning om å utløse EUs 30%-mål for utslippsreduksjoner. Dette var heller ikke forventet, da man har sett for seg at det er noe statslederne vil kunne ta stilling til i København under sluttforhandlingene.

Økonomi, finans og sysselsetting
Det vises til delegasjonens forhåndsrapport av 9. ds. for mer utførlig dekning av konklusjonene hvor det ikke er substansielle endringer. Konklusjonene om utgangsstrategier for fiskal og finansiell støtte gjentar tidligere konklusjoner fra Rådet for finans- og økonomiministere (Ecofin). Budsjettkonsolideringen skal gjøres innenfor rammen av Stabilitets- og vekstpakten. Konsolideringen skal begynne senest i 2011 og bør være på mer en 0,5 pst. av (strukturelt) BNP årlig. Ecofin vedtok på sitt møte 2. desember individuelle anbefalinger for medlemsland som er underlagt underskuddsprosedyre. Det understrekes også at medlemslandene må kommunisere til sine innbyggere at den ekstraordinære budsjettstimulansen vil bli trukket tilbake.

DER ber Europaparlamentet snarlig behandle lovforslagene om en ny struktur for tilsyn med finansmarkedene. Det heter at de tre nye byråene (European System of Financial Supervisors) som opprettes vil kunne handle effektivt i krisetilfeller og sikre en konsistent implementering av felleskapslovgivning bl.a. gjennom bindende tvisteløsning. Ecofin kom 2. desember frem til et kompromiss om de tre nye byråene som vil danne grunnlaget for forhandlinger med Europaparlamentet. Kompromisset innebærer en lavere grad av kompetanseoverføring til byråene enn Kommisjonen la opp til i det opprinnelige forslaget. Blant annet vil medlemsstatene kunne anke beslutninger inn for Ecofin og i siste instans DER.

Etter forslag fra UK oppfordrer stats- og regjeringssjefene IMF til å ”consider the full range of options including insurance fees, resolution funds, contingent capital arrangements and a global financial transaction levy (vår understrekning) in its review”. I lys av den sterke uenighet det tidligere har vært bl.a. om Tobin-skatt, kan dette virke noe overraskende. Det er likevel ikke uttrykk for at det er enighet om dette i EU. IMF bes vurdere dette, og forutsetningen er at en slik skatt på finanstransaksjoner skal gjelde på globalt nivå, hvilket synes lite sannsynlig bl.a. som følge av USAs holdning.

Sysselsetting var blant temaene som ble drøftet mest inngående under den økonomiske del av dagsorden, og det var enighet om at tiltak for å motvirke arbeidsledighet måtte vektlegges sterkere. Sysselsetting og behovet for arbeidsmarkedsreformer måtte vies oppmerksomhet i forbindelse med den nye EU 2020-strategien (den fornyede Lisboastrategien). Kommisjonen vil fremlegge forslag til 2020-stragegien i februar, og det er i utgangspunktet lagt opp til at strategien skal vedtas på vårtoppmøtet i mars. Det vil kunne bli et ekstraordinært toppmøte i februar for å diskutere de viktigste elementene i strategien. Dette er imidlertid ikke bekreftet enda.

DER viser også til den omfattende forestående gjennomgangen av EUs budsjett. I de endelige konklusjonene bes Kommisjonen fremlegge forslag til nytt langtidsbusjett (etter 2013) senest innen juli 2011.

Statsminister Papandreou orienterte om Hellas’ budsjettproblemer og ga uttrykk for at regjeringen arbeider hard for å løse problemene. Hellas’ budsjettunderskudd vil ligge på mer enn 12% av BNP inneværende år og ventes å øke til 125% (akkumulert) i 2010. Hellas var ikke på dagsorden for møtet, og det er p.t. ikke mulig å få noe godt inntrykk av i hvilken grad det likevel var tema mellom stats- og regjeringssjefer.

Stockholm-programmet
Toppmøtet vedtok som ventet nytt strategisk femårsprogram for justis- og innenriksfeltet – Stockholm-programmet. Programmet avløser det såkalte Haag-programmet, og skal gjelde for perioden 2010-2014. (Se mer utførlig omtale i forhåndsrapport.)

Kommisjonen skal legge frem en handlingsplan for gjennomføringen av programmet, som skal vedtas innen juni 2010, og det vil være en midtveis-evaluering i juni 2012. Programmet har vært en av de viktigste sakene under svensk formannskap. Programmet viser tydelig at EUs samarbeid på dette området blir mer omfattende og dyptgående. Utarbeidelsen av en ny overgripende intern sikkerhetsstrategi er et viktig element i det nye programmet. Videre vektlegger programmet en rekke verktøy som skal sikre reell fremdrift i samarbeidet. Evaluering av gjennomføringen av regelverket står sentralt, i tillegg til fokus på tillitskapende arbeid.

Iran og Afghanistan
Det var ingen drøftelse av Iran og Afghanistan, men toppmøtet vedtok erklæringer forberedt av utenriksministrene tidligere i uken. Iran: I anneks om Iran uttrykkes skuffelse over at landet ikke har respondert på tilbud om dialog og bistand til anrikning fra EU og andre internasjonale aktører, eller gjort noe for å underbygge påstanden om at landets kjernefysiske kapabilitet skal tjene sivile formål. Det understrekes at EU fortsatt vil satse på en diplomatisk løsning og fremdeles holde tilbud om dialog åpent. Man vil samtidig stille seg bak evt. sikkerhetsrådssanksjonerte tiltak mot Iran dersom Iran også i framtiden avviser dialog. Neste utenriksministermøte skal drøfte mulige tiltak. Videre uttrykkes bekymring for MR-situasjonen i landet og regimets tiltak mot ansatte ved EU-lands ambassader.

Samtidig som muligheten for ytterligere sanksjoner holdes åpen, kan man merke seg at uttalelsen ikke nevner mulige konkrete tiltak. EU ønsker primært styrkede FN-sanksjoner. Ved å ikke gå inn på spørsmålet om ytterlige EU-sanksjoner kan EU sies å bidra til å øke presset for en løsning innen rammen av FN. Det er likevel liten tvil om at EU vurderer å skjerpe egne sanksjoner dersom FN-sporet ikke fører frem.

Afghanistan: Erklæringen understreker EUs vilje til å støtte president Karzai i gjennomføringen av forpliktelsene han presenterte i sin tiltredelsestale. DER viser til EUs handlingsplan for regionen, der det slås fast at EU vil sikre styrkede og mer samstemte handlinger i Afghanistan og Pakistan. DER ønsker velkommen USAs nylig kunngjorte styrkede engasjement overfor Afghanistan og Pakistan, og legger til at EU står rede til å samarbeide tett med Afghanistan, USA, og regionale og lokale partnere i å håndtere utfordringene i Afghanistan.

DER understreker behovet for en omfattende tilnærming til utfordringene i Afghanistan, med fokus på å sette den afghanske regjeringen på nasjonalt og sub-nasjonalt nivå i stand til å overta det fulle ansvar for sikkerhet, stabilitet og sosial og økonomisk utvikling i landet, samt å levere håndfaste resultater. Behovet for kapasitetsbygging blir understreket. DER legger til at EU og medlemslandene i dag bruker mer enn 1 milliard euro på forskjellige aktiviteter i Afghanistan, i tillegg til bidragene gjennom ISAF.

Med henvisning til den internasjonale konferansen som vil avholdes i London 28. januar 2010 forventer DER at den afghanske regjeringen vil forplikte seg på en rekke områder, inkl. styresett, anti-korrupsjon, kampen mot narkotika, reintegrering, sosioøkonomisk utvikling og bygging av sterke relasjoner med naboer og regionen. Til gjengjeld forventer EU fornyet politisk støtte fra det internasjonale samfunn på områdene sikkerhet, styresett og økonomisk utvikling, bl.a. ved å forbedre den internasjonale koordineringen.

 

 

Sverige får mange lovord etter gjennomføringen av et velforberedt møte i Det europeiske råd 10-11. desember. Det fremholdes at det var lite konfliktstoff igjen til toppmøtet som følge av at et effektivt formannskap hadde ryddet unna i forkant. Blant sakene som ble drøftet var finansiering av klimatiltak og økonomisk krisehåndtering.

Her er en oppsummering av hovedpunktene som ble drøftet:

• Et vel forberedt toppmøte uten særlig kontroversielle saker. Ros til Reinfeldt og Sverige for et godt gjennomført formannskap i overgangsfasen til nytt traktatgrunnlag. Herman van Rompuy tiltrer offisielt som president for Det europeiske råd (DER) 1. januar.

• Konkret tilbud fra EU om hurtigfinansiering, dvs. finansiering av klimatiltak i utviklingsland i treårsperioden 2010-2012, i overkant av forventningene. EU vil bidra med 2,4 mrd. euro årlig.

• Økonomisk krisehåndtering og utgangsstrategier for fiskal og finansiell støtte sentralt. Det er konsensus om forslagene til ny struktur for tilsyn med finansmarkedene.

• Økt oppmerksomhet om å bekjempe arbeidsledighet. Mulig det blir et (ekstraordinært) uformelt toppmøte i februar med fokus på strukturelle reformer og fornyet Lisboa-strategi (EU 2020).

• Stats- og regjeringssjefene vedtok nytt strategisk femårsprogram for justis- og innenriksfeltet – Stockholm-programmet.

• Ingen drøftelse av Iran og Afghanistan, men toppmøtet vedtok erklæringer forberedt av utenriksministrene tidligere i uken.

Se lenke til konklusjonene her

Det europeiske råd gjennomførte 10-11. desember et meget velforberedt siste toppmøte i ”gammelt format”, under ledelse av statsminister Reinfeldt. Sverige får mange lovord og det fremholdes at det var lite konfliktstoff igjen til toppmøtet som følge av at et effektivt formannskap hadde ryddet unna i forkant (Stockholm-programmet og ny struktur for tilsyn med finansmarkedene).

Herman van Rompuy tiltrer offisielt som president for Det europeiske råd 1. januar. Han deltok under middagen første dag og orienterte om hvordan han ser for seg organiseringen av de fremtidige toppmøter. Han bekreftet at han vil legge opp til et ”begrenset” format med deltagelse av stats- og regjeringssjefer, og hvor andre mer unntaksvis inviteres. Dette følger egentlig av Lisboa-traktaten, og det kan derfor fremstå litt underlig at en del reagerte på at utenriksministrene ikke ble invitert til dette toppmøtet. Budskapet fra Rompuy synes å være at han vil fortsette der svenskene har ”lagt lista”.

Det hadde vært en kort gjennomgang av status for arbeidet med gjennomføringsbestemmelser og praktiske tilpasninger i tilknytning til Lisboa-traktaten. En viktig side av dette er etableringen av EUs nye utenrikstjeneste (EEAS – European External Action Service). Rådet skal – etter forslag av Høyrepresentanten (Catherine Ashton) – fatte beslutninger om EEAS innen utgangen av april 2010.

Klima
Toppmøtet ble enig om å styrke EUs tilbud om hurtigfinansiering av klimainnsats i utviklingsland frem til en ny klimaavtale trer i kraft, dvs. i de tre årene frem til 2013. EU vil samlet sett bidra med hurtigfinansiering på 2,4 mrd euro pr. år, ut fra et totalbehov på 7 mrd. euro. EU tilbyr dermed å bidra med en drøy tredjedel av samlet behov. Gjennom denne beslutningen har EU styrket sitt tilbud ut fra tidligere posisjoner. Det tidligere tilbudet var at EU skulle bidra med mellom 0,5-2,1 mrd. euro.

Midlene skal kunne gå til arbeid med tilpasninger til klimaendringer, utslippsreduserende tiltak og kapasitetsbygging i utviklingsland. Alle 27 medlemsland, og Kommisjonen, skal bidra. Det er ellers ingen klar liste over bidrag fra de enkelte land ennå, men det er trolig UK, Frankrike, Tyskland og Sverige som er de største bidragsyterne. På forhånd hadde flere land signalisert at det var uaktuelt for dem å bidra til dette, og utfallet må ses på som et svært godt resultat for EU og det svenske formannskapet. På pressekonferansen uttalte Fredrik Reinfeldt at han håpet at dette kan være en god stimulans for forhandlingene i klimakonferansen i København.

Etter toppmøtets første dag hadde 5 land ikke villet forplikte seg, og samlet bidrag fra EU utgjorde 2,2 mrd. euro. Det er klart at formannskapet og andre har presset sterkt på, og det ble ved avslutningen av møtet lagt stor vekt på at alle medlemslandene bidrar. Det er som nevnt ikke sirkulert noen liste som synliggjør hvor stort de enkelte landenes bidrag er (Merkel sa 420 mill. euro årlig for Tysklands del). Det foreligger heller ingen oversikt over hvor stor andel av dette som er friske midler. Lars Røkke Rasmussen sa på den danske pressekonferansen at det for Danmarks del kun var snakk om friske midler, men at det for andre varierte og at hvert land måtte svare for seg selv.

Det var ellers ingen endringer i EUs posisjoner, og det ble ikke det ikke tatt noen beslutning om å utløse EUs 30%-mål for utslippsreduksjoner. Dette var heller ikke forventet, da man har sett for seg at det er noe statslederne vil kunne ta stilling til i København under sluttforhandlingene.

Økonomi, finans og sysselsetting
Det vises til delegasjonens forhåndsrapport av 9. ds. for mer utførlig dekning av konklusjonene hvor det ikke er substansielle endringer. Konklusjonene om utgangsstrategier for fiskal og finansiell støtte gjentar tidligere konklusjoner fra Rådet for finans- og økonomiministere (Ecofin). Budsjettkonsolideringen skal gjøres innenfor rammen av Stabilitets- og vekstpakten. Konsolideringen skal begynne senest i 2011 og bør være på mer en 0,5 pst. av (strukturelt) BNP årlig. Ecofin vedtok på sitt møte 2. desember individuelle anbefalinger for medlemsland som er underlagt underskuddsprosedyre. Det understrekes også at medlemslandene må kommunisere til sine innbyggere at den ekstraordinære budsjettstimulansen vil bli trukket tilbake.

DER ber Europaparlamentet snarlig behandle lovforslagene om en ny struktur for tilsyn med finansmarkedene. Det heter at de tre nye byråene (European System of Financial Supervisors) som opprettes vil kunne handle effektivt i krisetilfeller og sikre en konsistent implementering av felleskapslovgivning bl.a. gjennom bindende tvisteløsning. Ecofin kom 2. desember frem til et kompromiss om de tre nye byråene som vil danne grunnlaget for forhandlinger med Europaparlamentet. Kompromisset innebærer en lavere grad av kompetanseoverføring til byråene enn Kommisjonen la opp til i det opprinnelige forslaget. Blant annet vil medlemsstatene kunne anke beslutninger inn for Ecofin og i siste instans DER.

Etter forslag fra UK oppfordrer stats- og regjeringssjefene IMF til å ”consider the full range of options including insurance fees, resolution funds, contingent capital arrangements and a global financial transaction levy (vår understrekning) in its review”. I lys av den sterke uenighet det tidligere har vært bl.a. om Tobin-skatt, kan dette virke noe overraskende. Det er likevel ikke uttrykk for at det er enighet om dette i EU. IMF bes vurdere dette, og forutsetningen er at en slik skatt på finanstransaksjoner skal gjelde på globalt nivå, hvilket synes lite sannsynlig bl.a. som følge av USAs holdning.

Sysselsetting var blant temaene som ble drøftet mest inngående under den økonomiske del av dagsorden, og det var enighet om at tiltak for å motvirke arbeidsledighet måtte vektlegges sterkere. Sysselsetting og behovet for arbeidsmarkedsreformer måtte vies oppmerksomhet i forbindelse med den nye EU 2020-strategien (den fornyede Lisboastrategien). Kommisjonen vil fremlegge forslag til 2020-stragegien i februar, og det er i utgangspunktet lagt opp til at strategien skal vedtas på vårtoppmøtet i mars. Det vil kunne bli et ekstraordinært toppmøte i februar for å diskutere de viktigste elementene i strategien. Dette er imidlertid ikke bekreftet enda.

DER viser også til den omfattende forestående gjennomgangen av EUs budsjett. I de endelige konklusjonene bes Kommisjonen fremlegge forslag til nytt langtidsbusjett (etter 2013) senest innen juli 2011.

Statsminister Papandreou orienterte om Hellas’ budsjettproblemer og ga uttrykk for at regjeringen arbeider hard for å løse problemene. Hellas’ budsjettunderskudd vil ligge på mer enn 12% av BNP inneværende år og ventes å øke til 125% (akkumulert) i 2010. Hellas var ikke på dagsorden for møtet, og det er p.t. ikke mulig å få noe godt inntrykk av i hvilken grad det likevel var tema mellom stats- og regjeringssjefer.

Stockholm-programmet
Toppmøtet vedtok som ventet nytt strategisk femårsprogram for justis- og innenriksfeltet – Stockholm-programmet. Programmet avløser det såkalte Haag-programmet, og skal gjelde for perioden 2010-2014. (Se mer utførlig omtale i forhåndsrapport.)

Kommisjonen skal legge frem en handlingsplan for gjennomføringen av programmet, som skal vedtas innen juni 2010, og det vil være en midtveis-evaluering i juni 2012. Programmet har vært en av de viktigste sakene under svensk formannskap. Programmet viser tydelig at EUs samarbeid på dette området blir mer omfattende og dyptgående. Utarbeidelsen av en ny overgripende intern sikkerhetsstrategi er et viktig element i det nye programmet. Videre vektlegger programmet en rekke verktøy som skal sikre reell fremdrift i samarbeidet. Evaluering av gjennomføringen av regelverket står sentralt, i tillegg til fokus på tillitskapende arbeid.

Iran og Afghanistan
Det var ingen drøftelse av Iran og Afghanistan, men toppmøtet vedtok erklæringer forberedt av utenriksministrene tidligere i uken. Iran: I anneks om Iran uttrykkes skuffelse over at landet ikke har respondert på tilbud om dialog og bistand til anrikning fra EU og andre internasjonale aktører, eller gjort noe for å underbygge påstanden om at landets kjernefysiske kapabilitet skal tjene sivile formål. Det understrekes at EU fortsatt vil satse på en diplomatisk løsning og fremdeles holde tilbud om dialog åpent. Man vil samtidig stille seg bak evt. sikkerhetsrådssanksjonerte tiltak mot Iran dersom Iran også i framtiden avviser dialog. Neste utenriksministermøte skal drøfte mulige tiltak. Videre uttrykkes bekymring for MR-situasjonen i landet og regimets tiltak mot ansatte ved EU-lands ambassader.

Samtidig som muligheten for ytterligere sanksjoner holdes åpen, kan man merke seg at uttalelsen ikke nevner mulige konkrete tiltak. EU ønsker primært styrkede FN-sanksjoner. Ved å ikke gå inn på spørsmålet om ytterlige EU-sanksjoner kan EU sies å bidra til å øke presset for en løsning innen rammen av FN. Det er likevel liten tvil om at EU vurderer å skjerpe egne sanksjoner dersom FN-sporet ikke fører frem.

Afghanistan: Erklæringen understreker EUs vilje til å støtte president Karzai i gjennomføringen av forpliktelsene han presenterte i sin tiltredelsestale. DER viser til EUs handlingsplan for regionen, der det slås fast at EU vil sikre styrkede og mer samstemte handlinger i Afghanistan og Pakistan. DER ønsker velkommen USAs nylig kunngjorte styrkede engasjement overfor Afghanistan og Pakistan, og legger til at EU står rede til å samarbeide tett med Afghanistan, USA, og regionale og lokale partnere i å håndtere utfordringene i Afghanistan.

DER understreker behovet for en omfattende tilnærming til utfordringene i Afghanistan, med fokus på å sette den afghanske regjeringen på nasjonalt og sub-nasjonalt nivå i stand til å overta det fulle ansvar for sikkerhet, stabilitet og sosial og økonomisk utvikling i landet, samt å levere håndfaste resultater. Behovet for kapasitetsbygging blir understreket. DER legger til at EU og medlemslandene i dag bruker mer enn 1 milliard euro på forskjellige aktiviteter i Afghanistan, i tillegg til bidragene gjennom ISAF.

Med henvisning til den internasjonale konferansen som vil avholdes i London 28. januar 2010 forventer DER at den afghanske regjeringen vil forplikte seg på en rekke områder, inkl. styresett, anti-korrupsjon, kampen mot narkotika, reintegrering, sosioøkonomisk utvikling og bygging av sterke relasjoner med naboer og regionen. Til gjengjeld forventer EU fornyet politisk støtte fra det internasjonale samfunn på områdene sikkerhet, styresett og økonomisk utvikling, bl.a. ved å forbedre den internasjonale koordineringen.