Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Økt likebehandling med statlig finansierte omsorgstjenester

Forsøksordningen med statlig finansiering av omsorgstjenester ser ut til å gi tjenester som i større grad er tilpasset brukeres behov. Bedre kompetanse og bedre styringsgrunnlag i kommunene er andre positive effekter

Det viser den fjerde hovedrapporten i følgeevalueringen av forsøksordningen.

– Brukernes behov skal være i sentrum. Jeg er glad for at brukerne i forsøkskommunene ser ut til å få dekket sine behov slik at de kan mestre hverdagen best mulig. Dette skyldes blant annet grundigere kartlegging av den enkeltes behov og bedre dialog, sier eldre- og folkehelseminister Terje Søviknes.

Han er også glad for at alle kommunene har økt sin kompetanse gjennom deltagelse i forsøket med statlig finansiering av kommunale helse- og omsorgstjenester.

Rapporten viser at forsøkskommunene har satt i gang betydelige satsinger innen kompetanseutvikling, forebygging og velferdsteknologi. Mange enheter er blitt mer tverrfaglige og samarbeider bedre.

Utvider forsøket
Forsøksordningen, som startet i mai 2016, har gitt gode resultater i kommunene. Regjeringen vil derfor utvide forsøket. Seks nye kommuner vil bli invitert til å delta i forsøket med oppstart i 2020. De som har vært med tidligere får fortsatt være med til 2022, inkludert endringer på grunn av kommunesammenslåing.

– Alle skal kunne motta gode og trygge helse- og omsorgstjenester, uansett hvor i landet de bor. Det er derfor vi gjennomfører forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenesten, sier Søviknes.

Målet med ordningen er å teste ut om statlig finansiering kan bidra til økt likebehandling over kommunegrensene og sikre at brukernes behov dekkes på en riktigere måte enn i dag. Midlene kommunene får er øremerket til omsorgstjenester. Kommunene må følge statlige kriterier for tildeling av omsorgstjenester.

Utgiftsvekst
Rapporten viser at kommunene har hatt økte utgifter i forsøksperioden, men med stor variasjon mellom kommunene. Stjørdal og Hobøl har hatt en beskjeden kostnadsvekst, mens økningen har vært betydelig i Lillesand og Os.

Mye av kostnadsveksten skyldes trolig økning i behovet for tjenester som følge av at det har blitt flere som trenger omsorgstjenester. Ingen av kommunene ser ut til å ha tildelt tjenester mer generøst, men enhetskostnadene ser ut til å øke i flere av kommunene.

Søk om deltakelse
De seks nye kommunene må søke om deltakelse innen 1. februar 2020.

Forsøket følgeevalueres. Den første hovedrapporten (2016) var en nullpunktsmåling som kartla status i deltakerkommunene ved oppstart av forsøket. Den andre hovedrapporten analyserer hvordan utviklingen har vært i løpet av det første året forsøket har pågått. Den tredje rapporten dokumenterer økonomisk utvikling og beregning av kommunale enhetskostnader.

Det er Helsedirektoratet som er ansvarlig for gjennomføringen av prosjektet og for følgeevalueringen. Rapporten er utarbeidet av Agenda Kaupang og Proba samfunnsanalyse.

Les rapporten

Til toppen