Økt innsats for internasjonal plastavtale

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide reiser fredag til Paris for å delta på en rekke møter om en internasjonalt bindende avtale mot plastforurensing. Målet er en avtale i løpet av 2024. Uten en avtale er det forventet at plastforurensingen vil tredobles innen 2040.

- Vi er nå mer enn ett år inn i forhandlingene siden det historiske vedtaket i FNs miljøforsamling i fjor om å starte forhandlinger om en juridisk bindende avtale mot plastforurensing. Siden den gang er det produsert over 400 millioner tonn ny plast, og ytterligere 22 millioner tonn plastforurensning har havnet i naturen. Det haster med å utvikle en global plastavtale som kan avslutte forurensningen og beskytte miljøet og menneskers helse, sier Espen Barth Eide.

Økende miljøproblem

Plastforurensning er en av verdens raskest økende miljøproblemer. Det er Frankrikes president Emmanuel Macron som har tatt initiativ til å samle klima- og miljøministere fra hele verden i Paris fredag og lørdag. Målet er å skape økt oppmerksomhet og forventninger til neste ukes forhandlinger.

Vedtaket om å arbeide for en global plastavtale ble gjort under Norges presidentskap ved FNs miljøforsamling i Nairobi i fjor. Forhandlingene i Paris neste uke er den andre av totalt fem forhandlingsrunder. Avtalen skal etter planen vedtas allerede i 2024.  Forhandlerne har altså kort tid på seg.

 Firedoblet plastforbruk

- Plastforbruket er firedoblet de siste 30 årene. Verden vil ikke klare å håndtere den enorme mengden plastavfall og unngå plastlekkasjer til naturen uten internasjonalt samarbeid. Nå har vi et mulighetsvindu til å utvikle en effektiv plastavtale innen utgangen av 2024. Hvis vi ikke overholder denne fristen, kan vinduet lukkes raskt, sier Eide.

Norge har vært en av initiativtakerne til å få til en global avtale mot plastforurensing. Espen Barth Eide leder sammen Rwandas miljøminister en høyambisjonsgruppe som nå består av over 50 land som er særlig offensive for å få til en løsning.

Norge også sendt inn skriftlige innspill til forhandlingene om viktige elementer i avtalen, som at det er behov for tiltak i hele plastens livsløp fra produksjons- og designfase til avfallshåndtering. Og at landene må forplikte seg til en rettslig bindende avtale. 

Kan skade helse og miljø

Plast inneholder mange kjemiske stoffer som kan skade menneskers helse og miljøet. Dette gjelder både tilsetningsstoffer som for eksempel gjør plasten myk eller hindrer brann, og selve plastmaterialet. Mange av stoffene er miljøgifter eller kan gi langtidseffekter som kreft eller de påvirker hormonbalansen.

Norge har hittil vært pådriver for å få på plass globale forbud mot de farligste kjemikaliene under FN-konvensjoner, og har blant annet sørget for utfasing av mange bromerte flammehemmere som ble mye brukt i plast. Nylig fikk også Norge gjennomslag for å liste den klorerte flammehemmeren Dechloran Plus i Stockholm-konvensjonen.

I forkant av forhandlingsmøtet er det kartlagt at bare et fåtall av de farlige stoffene i plast er regulert globalt, 128 av de om lag 10 000 stoffene, og Norge argumenterer for at dette må løses i plastavtalen med ambisiøs regulering.