Økt verdiskaping i hvitfisknæringen

Åpningsinnlegg på Vesterålen Skreifestival, Myre

                                                                                       Sjekkes mot framføring

 

Kjære alle sammen,

Norge er en av verdens fremste fiskerinasjoner. Vesterålen har noen av Norges fremste fiskerikommuner. Med andre ord – her finner vi «de beste av de beste».

Maten vi høster fra havet er etterspurt over hele verden. Den inngår naturlig i nasjonale kjøkken i mer enn 140 land. I tillegg hjelper den mesterkokkene våre til å vinne konkurranser om verdens gjeveste kokketroféer.

Nå er torsken selv på god vei til å trenge sitt eget troféskap.

Ikke bare har den som tørrfisk rykket opp i champagneklassen med de mest eksklusive matmerkene i Europa.

Rett før jul vant skreien også pris i den prestisjefylte EFFIE-kåringen i Tyskland. BMW, Mercedes og Mövenpick måtte alle se seg slått av erobreren fra Barentshavet.

Gjennom kampanjen lykkes næringa og Sjømatrådet i å gjøre 30 millioner tyskere klar over at skreimerket er garantist for super kvalitet. Det var live-sendinger fra kaier i Vesterålen og Lofoten. Det var internasjonalt kokketreff her på Myre, hvor også elever og lærere fra restaurant- og matfaglinja var samarbeidspartnere.

Kampanjen bygget på at skrei er tradisjon og et sesongprodukt - to ting som tyskere kjenner seg igjen i og som de verdsetter.

Med Vesterålen Skreifestival bidrar dere til å holde denne tradisjonen og stoltheten over skreien i hevd.

***

Høy kvalitet på norsk sjømat er avgjørende for at vi skal ha ei konkurransedyktig næring. Skreimerkinga er nettopp et slikt kvalitetsløft, med strenge krav til hvor torsken er fisket, krav til ferskhet, lagring og pakking.

Skrei har blitt et høykvalitetsprodukt som markedene er villige til å betale en mer-pris for. I fjor pakket rundt 60 fiskeindustrianlegg «Skrei»-merket torsk. Det blir spennende å følge utviklingen av dette produktet fremover!

***

[Eksport og markedsadgang]

Adgang til markeder i utlandet for norsk fisk står høyt på regjeringas dagsorden. Vi er i kontinuerlig dialog med EU om tollregimet der, som har en høy belastning på bearbeidde produkter. Gjennom EFTA  fortsetter vi å forhandle frem nye frihandelsavtaler i viktige markeder.

Og norsk sjømateksport går som det suser.

Til tross for at vi mistet det russiske markedet og det var krisestemning blant mange politikere, har næringa nok en gang vist at den er kreativ og innovativ. I dag er problemet heller at vi ikke alltid klarer å levere nok!

For fjoråret ble nok et rekordår. Dette gjaldt ikke bare laksen, også hvitfisk hadde stor fremgang. Totalt eksporterte vi torsk, sei, hyse og andre hvitfiskarter for 13 mrd. kroner, hele 8 prosent mer enn i 2014. I årets januarmåned var eksporten 11 prosent høyere enn januar i fjor.

Lav kronekurs har gitt god drahjelp. Men det viktigste er at vi har ei næring som klarer å gjøre den flotte råvaren som svømmer rundt i farvannene våre, om til verdier.

[Utfordringer i sjømatnæringen og om sjømatindustrimeldingen]

Til tross for gode eksporttall, har vi en rekke utfordringer som vi må håndtere. Spesielt har hvitfiskindustrien slitt med dårlig lønnsomhet i mange år.

Skal lønnsomheten i industrien økes, må den totale verdiskapinga i sjømatnæringa øke. Det krever at alle ledd i verdikjeden jobber sammen.

1)   Vi må for det første bli flinkere til å få større verdier ut av naturressursene våre.

Vi må bake kaken større ved å  

  • sløse mindre,
  • ikke la maskinene stå, og menneskene gå uten jobb store dela av året
  • og vi må få bedre betalt, gjennom økt levering og bedre kvalitet.

2)   For det andre ser vi også at tiden har løpt fra flere av dagens regler. Det som i sin tid skulle fremme lønnsomhet og aktivitet, fremstår i dag som et hinder.

Regjeringa har derfor i sjømatindustrimeldinga, som etter planen skal behandles i Stortinget 5. april, foreslått tiltak for å forenkle, gi næringa økt fleksibilitet og fremme økt samhandling.

Regjeringa vil her arbeide langs flere linjer:

Skal vi kunne anvende det marine råstoffet bedre, må vi, som jeg har vært inne på, ha økt vekt på kvalitet. Råstoffet må behandles på best mulig måte gjennom alle ledd, slik at vi kan utnytte hele fisken. Vi vil derfor videreføre prøveordningen med kvalitetstilsyn i Råfisklagets distrikt og evaluere denne.

***

Skreien avlegger bare Norges-besøk i januar til april. Dette er en periode hvor store mengder torsk landes og folk jobber hardt, ikke minst her i Vesterålen.

Levendelagring av torsk kan bli en brikke i puslespillet, både for å jevne ut sesongen og for å øke kvaliteten på fiskeråstoffet.

Levendelagring av torsk har økt betraktelig de siste årene som følge av ordningen med kvotebonus. Dette er en ung, fremtidsrettet industri hvor også forskning og utvikling betyr svært mye. For å sikre forutsigbarhet for aktørene vil vi videreføre ordninga med kvotebonus i noen år, og vi vil  evaluere denne senest i 2017.

***

Jeg er opptatt av at vi må synliggjøre potensialet og sette oss mål om at hele fisken skal tas i bruk.

I dag kastes fortsatt en del restråstoff fra fisk på havet.

I meldinga er vi klare på at mer av restråstoffet på sikt bør ilandføres fra fiskefartøy slik at dette kan utnyttes og skape verdier.

Imidlertid er verken fiskeflåten eller landindustrien rustet til å ta imot restråstoffet alle steder i dag. Ilandføring av all fangst kan derfor først være realistisk på litt lengre sikt, og vi vil arbeide videre mot et slikt mål.

Her på Myre har dere allerede skjønt tegninga. Dere er gode på å få mest mulig ut av de enorme skreifangstene. Sea Pro AS er et godt eksempel, hvor avskjær, innmat og andre biprodukter er blitt «big business».

[Forskning og utvikling]

Skal vi realisere mulighetene og utvikle ny marin næring, kommer vi ikke utenom å satse på marin forskning og utvikling.

Regjeringas Masterplan for marin forskning fra september i fjor, skal hjelpe oss med dette, godt fulgt opp av ei historisk satsing på forskning i årets budsjett.

De biologiske og fornybare ressursene som vi finner i havet gir grunnlag for å utvikle nye produkter. Restråstoff, som jeg har vært inne på, blir for eksempel til fiskefôr, hudkremer og medisiner.

Sjømatnæringa er i dag Norges største bioøkonomi.

Avgjørende for dette har vært næringas satsing på biomarin forskning, utvikling av ny teknologi og produktvikling.

Til våren vil næringsministeren, landbruksministeren og jeg legge fram en bioøkonomistrategi som skal bidra til mer næringsutvikling på dette området.

***

Vi må også passe på at den kunnskapen som vi forsker frem må være nyttig for næringa. Den må føre til reelle endringer og forbedringer enten det er i fiskefartøyet, sløyelinja eller i produktutviklingen.

Jeg hadde et godt møte med næringas eget virkemiddelapparat, Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) for et par uker siden.

De er ekstremt opptatt av brukernytte. En ulest forskningsrapport som havner i en skuff er ikke til læring for noe og er bortkastede penger i deres øyne.

Dette er noe jeg vet også dere her på Myre er opptatt av.

Gjennom Fiskeriparken AS gjøres det en viktig jobb med å bygge kompetanse i næringa og å få til brukerstyrt forskning og utvikling. Ikke minst blir det spennende å følge Arena Innovasjon Torskefisk, som ble tatt opp i det nasjonale klyngeprogrammet Arena i fjor sommer.

***

Jeg gleder meg til å være her på Myre resten av dagen. Akkurat nå gleder jeg meg aller mest til lunsj, som jeg ser at elever fra restaurant- og matfaglinja skal tilberede!

Jeg vil takke for oppmerksomheten og ønsker dere lykke til videre med årets skreifestival!

***