Økt verdiskaping i sjømatnæringen

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Nærings- og fiskeridepartementet

FHLs Årskonferanse, 25. mars 2015

Kjære alle sammen,

Vi har brukt denne vinteren

  • på å oppsummere det fantastiske sjømatåret 2014 der vi har eksportert norsk fisk som aldri før.
  • Og på å synliggjøre viktigheten av en robust sjømatnæring når vi skal omstille oss mot den ”nye normalen” i norsk økonomi
  • Og vi har brukt vinteren på høring og debatt om fremtidens fiskeindustri. Hvordan vi skal gi den økt konkurransekraft, hvem som egentlig eier norske fiskeressurser, og hvem som skal ha rett til å høste dem.

Alle disse diskusjonene hilser jeg velkommen! Fordi – til syvende og sist dreier de seg om hvordan vi skal løfte norsk sjømatnæring, og gi norsk ungdom tro på at denne næringen kan gi et levebrød for fremtiden!

Men vi har også brukt vinteren til å levere det vi har lovet dere:

  • Nemlig et forutsigbart rammeverk for havbruksnæringen. Rammeverket skal gi oppdrettere av laks og ørret anledning til å vokse i årene som kommer. Men – det innebærer vekst på strenge miljømessige vilkår!

Nå er vinter blitt til vår.

Og jeg skal, blant mye annet, bruke tid på å blåse enda mer liv i debatten om hvordan vi skal prioritere fremtidens marine forskning for å få enda mer ut av sjømatnæringen og ressursene i havet.

For det er gjennom forskning og innovasjon vi skal skrive de nye kapitlene i norsk fiskeri- og havbrukshistorie. Vi sikter ikke mot 2014 om igjen. Vi sikter enda høyere.

Jeg opplever at FHL, med temaet dere har satt for årets konferanse – ”sjømat som den nye bærebjelken for norsk velferd” – har akkurat like store ambisjoner for denne næringen som regjeringen har!

Jeg skal snakke mer om både forskning og sjømatindustrien. Men la meg først fortelle om milepælen vi nådde fredag i forrige uke.  Da la vi frem melding til Stortinget om forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett.

HAVBRUKSMELDINGEN

Dette er et avgjørende steg i videreutviklingen av norsk laksenæring. Faktisk er dette den største endringen siden fôrkvoter ble erstattet med dagens MTB-system i 2005.

Dette er noe jeg er stolt av! For det er mindre enn ett år siden statsministeren og jeg lanserte nyheten om at vi ville lage denne Stortingsmeldingen.

Det er svært positivt at du er her i dag, Erna!

Vår målsetning med Stortingsmeldingen er å bidra til at oppdrettsnæringen blir et av de nye, sterke lokomotivene for verdiskaping og velferd i Norge.

Havbruksnæringen har et stort potensial, og regjeringen ønsker at dette potensialet skal kunne utløses.

Argumentene for å legge til rette for vekst er mange.  Likevel mangler det ikke på advarsler.

Både miljøbevegelsen og enkelte aktører i næringen har tatt til orde for at det uklokt med vekst slik miljøsituasjonen er nå.

Noe av hovedproblemet med oppdrettspolitikken slik den har vært ført fram til i dag, er at vekst har blitt tildelt for tilfeldig og planløst.

For å kunne tiltrekke seg investorer og kapital trenger næringen bedre forutsigbarhet. Og vi må huske på at et gjennomsnittlig norsk havbruksanlegg i dag bidrar til hele 42 årsverk i primær- og leverandørleddet!

Med 600 sånne anlegg i bruk langs kysten representerte de i 2013, godt over 24.000 sysselsatte knyttet til havbruksnæringen. Av disse er ca 9.700  i primærleddet og 14. 700 i tilknyttet virksomhet.  Det er mange arbeidsplasser langs kysten!

Men la det være klart: Vekst kan kun skje på en betingelse, og det er at denne næringen er miljømessig bærekraftig!

VÅR VEKSTPOLTIKK FOR HAVBRUK

Det nye vekstsystemet innebærer konkret at regjeringen foreslår å dele kysten inn i produksjonsområder, hvor veksten styres gjennom en handlingsregel basert på en eller flere miljøindikatorer.

Systemet gjør at næringen vil vite hva de måles på, og hva som skal til for at den kan vokse.

Usikkerhetsmomentet er om de klarer å oppfylle miljøkravene. Men når det er biologien som setter grensene, er det ikke mulig å konstruere et fullt ut forutsigbart system!

For handlingsreglen vil sørge for at veksten bare kommer der naturen kan tåle det:

Handlingsreglen baserer seg på trafikklys-prinsippet:

  • Lyser det grønt, bør vekst tillates.
  • Gult lys betyr at produksjonsnivået bør fryses
  • mens ved rødt lys bør produksjonen reduseres 

En forutsetning for å kunne innføre et sånt system er at det finnes et geografisk område der miljøpåvirkningene kan måles.

Produksjonsområder skal fastsettes på bakgrunn av naturvitenskapelige kriterier. Ikke administrative.

Og det må være en klar sammenheng mellom miljøindikatorene og volum, både når kapasiteten går opp, og når kapasiteten tas ned.

Lus er en god indikator fordi det er en klar sammenheng mellom antall laks og lusepress på villfisken.

For regjeringen er det viktig at kapasitetsjusteringene og frekvensen på disse gir god balanse. Det vil si balansen mellom næringshensyn og risikoen for at veksten blir så stor at den utfordrer den miljømessige bærekraften. Regjeringen mener en kapasitetsjustering på 6 % annet hvert år gir en slik balanse.

Vi mener både nye tillatelser og økt MTB primært bør tildeles gjennom auksjon. Auksjon vil sikre at de mest effektive aktørene vinner frem, og at kapasitetsendringer tildeles til markedspris.

Men vi utelukker heller ikke tildeling til fastpris.

Det er regjeringens politikk at store deler av vederlaget ved tildeling av økt kapasitet, skal tilfalle kommunene. Dette vil gi vertskommunene godeincentiver til å legge til rette for nye lokaliteter for oppdrett.

NÆRINGENS INNSIGELSER

Jeg vet at flere i næringen er skeptiske til vårt nye system.

Noen er redd for et system der høye lusenivåer hos én oppdretter vil begrense mulighet for vekst hos en annen oppdretter som driver miljømessig forsvarlig innenfor samme produksjonsområde.

Vi har fått innspill fra næringen, som går ut på at det kun er miljøpåvirkningen fra den enkelte lokalitet som skal være avgjørende for vekst.

Problemet er at dette forslaget ikke tar høyde for et helt grunnleggende forvaltningsprinsipp om å se på samlet belastning på miljøet. Forslaget måtte derfor forkastes.

Husk også på at handlingsregelen kun skal styre eventuell vekst. Det vil fortsatt være slik at Mattilsynet kan luke ut enkeltlokaliteter som over tid ikke klarer å holde seg innenfor regelverket.

Å nedjustere kapasitet i et slikt område med uakseptabel miljøtilstand er ikke en ”kollektiv avstraffelse”, men et nødvendig virkemiddel for å bringe produksjonen i et område innenfor miljømessig bærekraftige rammer!

VEKST PÅ KORT SIKT

Jeg regner med at Stortinget vil behandle meldingen før sommeren. Da starter oppfølgingsarbeidet i departementet – og det skal skje i nær dialog med næringen, faginstanser og andre interesser.

Jeg tar sikte på at første runde med kapasitetsjustering innenfor nytt system vil kunne skje i slutten av 2016 eller tidlig i 2017.

Men så har regjeringen kommet til at det er viktig at næringen gis mulighet til å vokse også før 2017.

Vi har derfor besluttet å gi et tilbud til alle lakseoppdrettere, om en kapasitetsøkning på 5 % på hver eksisterende tillatelse. Vilkårene for tildeling skal bidra til å utvikle næringen i grønnere retning.

Dette er vår løsning til vekst på kort sikt.

Forutsetningen for å ta del i denne veksten på kort sikt er at oppdretteren forplikter seg på strenge lusekrav.

Effekten vi ønsker å oppnå, er at lusenivået på nasjonalt plan reduseres samtidig som det gis mulighet til vekst.

For å gjøre tilbudet mer attraktivt har vi senket vederlaget fra 1,5 mill kr. til 1 million. Halvparten av vederlaget skal tilfalle kommunene.

LANDBASERT OPPDRETT

Mange peker på anlegg på land som løsningen for oppdrettsnæringen.

Og det er ingen tvil om at det ligger store muligheter for utvikling av landbasert oppdrett i Norge. Dette er også muligheter vi må gripe.

Regjeringen vil vi derfor åpne for løpende tildeling av tillatelser til landbasert oppdrett. Tillatelsene skal tildeles uten vederlag. Den prinsipielle forskjellen er at anlegg på land skjer på privat grunn og ikke i allmenningen.

Anlegg på land er én av fremtidens løsninger, men ikke den eneste.

Næringen trenger mer nytt areal for å kunne vokse.

Det drives mye spennende utviklingsarbeid for å minske presset på kystsonen.

Vi ønsker å stimulere til teknologiutvikling i næringen på best mulig måte!

For det er nok av utfordringer å ta tak i.

RØMMING

Rømming av fisk fra oppdrettsanlegg er en alvorlig miljøutfordring som vi håndterer uavhengig av denne stortingsmeldingen.

2015 startet med en kraftig påminnelse om at næringen er sårbar for naturkreftene. Vestlandet og særlig Hordaland opplevde flere alvorlige rømmingshendelser under uværet Nina. Jeg vet at det ble gjort en stor innsats fra de berørte aktørene for å få kontroll og fiske opp rømt fisk.

I denne uken hadde jeg et møte med Fiskeridirektoratet og representanter fra næringen. Det er viktig at vi får evaluert hva som virket eller ikke virket, slik at vi er enda bedre rustet neste gang et slikt uvær treffer kysten.

Dere representerer en næring som er stor, og som bruker allmenningen som produksjonslokale. Da stilles det strenge krav til dere.

Når ulykken er ute, må dere være tilstede som enkeltaktører og som næring, og si hva dere gjør for å rydde opp etter slike hendelser.

Jeg ser også at vi fra myndighetenes side kan bli enda flinkere til å gjøre folk trygge på at myndighetene gjør sin del av jobben når uhellet er ute.

Vi må være sikre på at utstyret vi bruker, tåler det norske været, og vi må forebygge så godt vi kan.  Og vi må forberede oss på mer ekstremvær. Dette må både leverandørene og utstyrskravene ta høyde for.

Det vil alltid være bedre å forebygge rømming. Uansett hvor godt vi forebygger, vil vi neppe kunne gardere oss helt mot uhell. Da er det viktig å ha på plass systemer som sikrer gjenfangst.

Regjeringen vil praktisere prinsippet om at forurenser betaler i havbruksnæringen. Det er derfor fastsatt en forskrift som pålegger næringen å finansiere utfisking av rømt oppdrettsfisk. 

Når eier av fisken er kjent, gir eksisterende regelverk myndighetene hjemmel til å kreve at oppdretter finansierer utfisking og gjenfangst. Den nye ordningen sikrer at næringen får regningen også når eier er ukjent.

Ordningen vil tre i kraft i andre halvår 2015.

Senere i dag vil jeg underskrive en intensjonsavtale med FHL og NSL. Målet er å styrke samarbeidet for på den ene siden å forhindre rømming, og på den andre siden håndtere konsekvensene av rømt oppdrettsfisk. Avtalen markerer starten på arbeidet med utfisking, og legger til rette for å opprette en sammenslutning som skal organisere arbeidet. Jeg tror dette blir en god anledning til å vise at næringen tar ansvar.

SJØMATINDUSTRIUTVALGET

Den forrige regjeringen innså at sjømatindustrien har slitt med vedvarende lav lønnsomhet, og at denne trenden måtte snus. Sjømatindustriutvalget ble nedsatt våren 2013 og la frem sin innstilling like før jul i 2014.

Utvalgets leder vil i dag selv gå inn på de ulike forslagene og begrunnelsene bak.

Å sette søkelyset på endring i en næring er ubehagelig. Men det er nødvendig. Tillater vi en næring å stå stille, forvitrer det kunnskapsforspranget vi tidligere har bygget opp.

Den gode nyheten er at vi får flere kroner ut av fisken hvis vi kan tjene mer på det som skjer fra fisken kommer til kaia og fram til den ligger på forbrukerens tallerken. I Bodø, i Berlin og i Beijing.

Tveterås-utvalget har beregnet at det er mulig å øke verdiskapingen med 18 prosent, eller 4 milliarder.

Jeg opplever mye framtidstro og pågangsmot når jeg reiser langs kysten. Berlevåg er et godt eksempel. Fraflyttingen er stanset, ungdommen satser. 65 nye arbeidsplasser er skapt. Det er mye på et sted med 1100 innbyggere.

Jeg har sendt rapporten fra Sjømatindustriutvalget på vel fire måneders høring frem til 30. april i år. Før jeg oppsummerer og legger frem en stortingsmelding mot slutten av året, vil
jeg nå avvente høringsrunden slik at vi har fått hele spekteret av innspill.

Men allerede nå vil jeg slå fast et par ting:

  • Fiskerressursene eies og skal fortsatt forvaltes av staten, til det beste for fellesskapet.
  • Nasjonalitetskravet knyttet til fiskefartøy skal opprettholdes.

For å fjerne eventuell tvil har jeg bedt om en grundig juridisk vurdering av utvalgets forslag og forholdet til nasjonalitetskravet og EØS-avtalen.

Vurderingen er foretatt av professor Finn Arnesen ved Senter for Europarett ved Universitetet i Oslo, og hans konklusjoner er klare: Utvalgets forslag om å åpne for at fiskeindustrien kan eie fiskefartøy, vil ikke rokke ved nasjonalitetskravet.

Sjømatindustriutvalgets forslag skaper ikke problemer for våre forpliktelser etter EØS-avtalen. Det er nasjonalitetsreglene som har vært, og fortsatt er, begrensningen for utenlandsk eierskap i fiskeflåten. Begrensningen er maksimalt 40 % utenlandsk eierskap.

Denne vurderingen bør legge den juridiske diskusjonen død. Da kan vi i stedet konsentrere oss om å vurdere utvalgets forslag. Jeg vil understreke at vi med denne utredingen kun har konstatert at det er handlinsrom til å foreta de endringer som utvalget har foreslått, men vi har på ingen måte tatt stilling til om vi vil følge anbefalingen. Det må vi komme tilbake til.

FOU-MASTERPLAN FOR MARIN FORSKNING

En av mine hjertesaker dreier seg om hvordan kan vi bli enda flinkere til å bruke ressursene fra havet på nye måter.

Kunnskapen om og tilgangen til råvarene er vårt komparative fortrinn.

Men det er gjennom å videreforedle denne kunnskapen, at vi bygger verdier og ruster oss for en hard global konkurranse. 

For fremtidens Kyst-Norge handler om mye mer enn bare fiskeri og oppdrett:

  • Det handler om å forske oss frem til marine produkter som oppnår gode priser i markedet. Selv om de ikke havner på middagstallerkenen.
  • Og det handler om teknologiutvikling for å bedre konkurransekraften i næringen.

Kunnskap og teknologi er også viktige eksportvarer for oss.
Jeg mener det er åpenbart at vi i Norge nå må bruke vårt kompetanseforsprang til å få en enda sterkere posisjon i nye marine næringer. 

Her ligger det et enormt verdiskapingspotensial.

Vi har verdensledende fagmiljøer som kan bidra til å videreutvikle den kunnskapen vi allerede har, og løfte marin verdiskapning ytterligere et hakk opp.

Omsetningen av norske marine ingredienser globalt har i de siste 10 til 15 årene hatt en jevn vekst fra 1 milliard kroner i 2001 til rekordhøye 8.5 milliarder i 2013.

I Norge har vi kunnskap og kompetanse til å gå hele veien fram med legemidler:

  • MARBIO har funnet en gruppe molekyler som hemmer kreftceller i å vokse.
  • Marealis jobber med et rekebasert kosttilskudd mot høyt blodtrykk.
  • MabCent har funnet interessante molekyler som hemmer utvikling av hjertekarsykdom.

Bedrifter som utvikler nye produkter fra kjente og ukjente kilder trenger vi flere av!

I regjeringens langtidsplan for forskning er havet og de marine næringene ett av seks prioriterte områder. Hvert år bevilger Nærings- og fiskeridepartementet rundt 2,2 milliarder kroner til marin forskning, og jeg er opptatt av at disse midlene brukes riktig.

Derfor har jeg startet arbeidet med en masterplan for marin forskning.

Vi må prioritere forskningsmidlene og sørge for at forskning munner ut i innovasjon og næringsutvikling. Enten det handler om å modernisere den tradisjonelle fiskeindustrien, utvikle en bærekraftig oppdrettsnæring, eller å utvikle helt nye næringer basert på marine råstoffer.

Jeg ønsker dialog med næringen og forskningsmiljøene i tiden fremover for å høre hva dere mener vi bør prioritere på det marine området.

For en masterplan for marin forskning må være relevant for næringen!

Jeg tar sikte på å presentere masterplanen allerede til høsten. Derfor må vi bruke tiden godt. Vi vil analysere bidragene vi får inn, og spørre forskningsmiljøene til råds.

Vår vinneroppskrift i Norge er å satse på kvalitet og på å dyrke våre fortrinn.

Med vår ferske stortingsmelding skriver vi et nytt kapittel i norsk havbrukshistorie.

Vi kan levere råvarene, men vi må virkelig strekke oss for å øke verdiskapingen av det vi høster fra havet.

Det er mulig å skape en levedyktig fiskeindustri med norsk lønnsnivå og norske skattenivå. Alt avhenger av at produktene våre er attraktive ute i markedet.

Forskning og innovasjon er nøkkelen til å utvikle sjømatindustrien videre.

Suksess forutsetter også rekruttering av ny kompetent arbeidskraft!  Nå vil jeg be studentene som deltar på Marin Student Boot-camp, om å reise seg.

Studentene har nå vært sammen siden fredag kveld.

Her er dere som vil kunne være morgendagens eksperter, ledere og sjømatarbeidstakere. Dere har fått bryne dere på aktuelle utfordringer.

Og dere er blitt utfordret til å bidra til hva som kan være fremtidens løsninger for å få enda mer ut av sjømatnæringen og ressursene i havet.

Jeg er spent på svarene dere skal presentere senere i dag, og jeg er nok like spent som dere på hvem jeg senere i dag får gleden av å utrope som vinner.

Fremtiden er lys og blå for den som vil være med på produsere mat fra havet. Derfor håper jeg mange flere unge vil sikte seg inn på utdanning og jobb i marin sektor. Tilgang på nok, kvalifisert arbeidskraft er en forutsetning for å kunne øke verdiskapingen i sjømatnæringen.

Husk, vi sikter ikke mot 2014 om igjen, vi sikter enda høyere!

Takk for oppmerksomheten!