Norsk oljepolitikk

Oljeindustripolitisk seminar 2017. Olje- og energiminister Terje Søviknes – Sandefjord 17. januar 2017

Innlegget må sjekkes mot framføring.

Tusen takk for invitasjon!

Dette er min første Sandefjordskonferanse. Selv om statsråden er ny, ligger petroleumspolitikken fast. 

De av dere som venter på publisering av nyheter i løpet av innlegget mitt kan trygt la mobilene ligge til jeg sier ifra.

Stolte tradisjoner

Energisektoren har lange og stolte tradisjoner i Norge. Det startet med vannkraften, som la grunnlaget for industrialiseringen av Norge. Og fra 1970-tallet har vi utviklet en verdensledende petroleumsnæring.

Vi har også en lang maritim historie, noe ikke minst Sandefjord er en del av.

Kompetanse har vært nøkkelen til suksess. Næringen har et ansvar for å ta vare på og utvikle kompetanse for å møte morgendagens utfordringer.

Det er et høyt nivå på sikkerhet på norsk sokkel i dag. Næringen har ansvaret for at aktiviteten er sikker hver dag, hvert sekund.

Jeg er trygg på at næringen er kapabel til både å effektivisere virksomheten og å gi sine mange ansatte en trygg arbeidsdag også i årene som kommer. At dette også blir resultatet må alle bidra til, inklusive oljeselskaper, leverandører, alle de ansatte og myndighetene.

Vi bygger fra styrke som energinasjon. Og mulighetene er store.

I fjor ble det satt ny produksjon- og forbruksrekord for fornybar kraft. 148 TWh produksjon, 132 TWh forbruk. Det viser at vi har et system som legger til rette for at vi får den energien vi trenger, og mer til.

Vi leverer stadig mer gass til Europa. Gjennom gassrørene våre leverte vi i fjor 108,56 milliarder standard kubikkmeter gass til Europa. Det er ny eksportrekord – for andre år på rad. I tillegg kommer LNG fra Melkøya.

I forrige uke ble det også satt døgnrekord– 12. januar leverte vi over 376 mill. Sm3. Det viser at etterspørselen etter vår gass er større enn noensinne.

Sist, men ikke minst. Oljeproduksjonen vår økte også for andre år på rad i fjor, og det ble levert 5 PUD'er på norsk sokkel. Flere er ventet i år, - og i dag har jeg godkjent Plan for utbygging og drift av Utgard-funnet. Investeringene er på 3,5 milliarder kroner -  en liten investering i oljesammenheng, men gigantisk om den hadde skjedd på fastlandet!

Disse tre eksemplene viser hvilken særstilling Norge er i som energinasjon.

Oljevirksomhetens betydning for norsk økonomi

Sist uke publiserte VG tall fra forskningsstiftelsen Iris som viser hvor unik petroleumssektoren er for Norge. I 2015 bidro olje og gass med 169 milliarder kroner i statskassen – Mer enn to tredjedeler av de samlede skatte- og avgiftsinntektene fra næringsvirksomhet i Norge!

I tillegg er aktiviteten på sokkelen fundamentet for mye av aktiviteten i øvrige næringer – "leverandørindustrien" vidt definert. Til sammen står sektoren for rundt 200.000 direkte og indirekte sysselsatte.

Siden starten av oljeeventyret bidratt til ufattelige 12 000 milliarder kroner i inntekter til fellesskapet, til velferd, vekst og velstand.

Til barnehager og skoler, helse og eldreomsorg, politi, forsvar og infrastruktur, - ja alt vi har av offentlige goder. Det kan vi alle være stolte av!

Fordi vi har hatt så høye inntekter har den politiske debatten ensidig dreid seg om å bruke penger. Verdier må skapes før de kan fordeles.

Ingen annen næring kan sammenlignes med petroleumsvirksomheten når det gjelder verdiskaping og inntekter til staten.

Historien om norsk energiforvaltning

En forutsetning for vår vellykkede energiforvaltning er at den har vært basert på fakta og kunnskap, - og bred politisk enighet i Stortinget.

FrP/H-regjeringens politikk ligger fast. Den bygger på tre hovedpilarer; - stabile og forutsigbare rammevilkår, offensiv tildeling av leteareal og satsing på forskning og teknologiutvikling.

Dessverre har den politiske debatten i Norge de siste årene vært preget av for mye føleri og for lite fakta. Vi hører lettvinte påstander, som at norsk olje- og gass må bli liggende i bakken.

Da vi utarbeidet Norges bidrag til Parisavtalen la vi til grunn at vi skal nå våre klimamål samtidig som vi har en sterk og konkurransedyktig petroleumssektor.

Når vi skal løse klimautfordringen er det viktigere enn noen gang å erstatte kull med gass og fornybar energi – bruke energien mer effektivt – og utvikle lavutslippsteknologi som fangst og lagring av CO2.

Samtidig må vi erkjenne at klimapolitikken få konsekvenser også for norsk petroleumsvirksomhet gjennom at kvotesystemet strammes inn frem mot 2030. Parisavtalen kan også føre til at etterspørselen etter fossile energkilder på sikt reduseres.

Jeg er likevel optimist på vegne av norsk sokkel. Petroleumsvirksomheten i Norge har i over 25 år vært underlagt sterke økonomiske klimavirkemidler. Det gir oljeselskapene klare insentiver til å redusere sine utslipp. Uten disse virkemidlene ville utslippene fra næringen vært rundt 30 prosent høyere i dag.

Alle scenarier fra det internasjonale energibyrået viser at verden i mange tiår framover vil trenge store mengder olje og gass. Denne energien må produseres der utslippene fra produksjonen er lave, og her stiller norsk sokkel sterkt. Hovedregelen må være at vi bruker samfunnets ressurser der vi får mest utslippsreduksjon per krone.

Parisavtalen slår fast at klimautfordringen er global og at den krever globale løsninger. Og her spiller norsk olje og gass en vesentlig rolle enten miljøbevegelsen vil eller ei! Vi må jobbe med olje- og gassnæringen – ikke mot den i arbeidet med å nå våre klimamål.

Situasjonen i næringen

Mange enkeltpersoner, familier og bedriftseiere har fått kjent på usikkerheten i bransjen de siste årene. Permisjoner og oppsigelser har vært, og er krevende.

Sammen med oljeselskapene har leverandørindustrien tatt et krafttak for å redusere kostnadsnivået og samtidig bedret sin konkurranseevne og dermed sikre arbeidsplasser for fremtiden.

Næringens arbeid med standardiserte kontrakter er et godt eksempel på et tiltak som kan gi mindre byråkrati i næringen. Jeg ønsker å gi honnør til Norsk industri og Norsk olje og gass for arbeidet de har gjort på dette området. 

Tilsvarende har arbeidet med industrialisering og standardisering som pågår på mange nivåer i næringen min fulle støtte.

Konkrete tiltak som legger til rette for mindre papirarbeid og mindre byråkrati vil jeg gjerne se mer av! (Digitalisering og standarisering er viktige trender også i denne bransjen)

Jeg vil samtidig oppfordre oljeselskapene til tydelig å kommunisere sine planer slik at leverandørene kan tilpasse sin kapasitet og konkurrere om prosjekter som faktisk kommer, også på noe lengre sikt.

Vi må i fellesskap diskutere hvordan vi skal utnytte de enorme mulighetene og verdiene som ligger i norsk olje og gass. Over halvparten av ressursene er ennå igjen på norsk sokkel. Det er altså store, store muligheter framover!

Videreføre et effektivt reguleringsregime

I en næring med så lang tidshorisont er stabile og forutsigbare ramme vilkår avgjørende. Derfor er det en hovedoppgave for meg å videreføre et effektivt reguleringsregime.

En sentral del av dette regimet er leterefusjonsordningen. I dag betaler alle oljeselskapene 78 prosent skatt på netto overskudd.  

Reduserer vi fradragsverdien for letekostnader for nye aktører som enda ikke er i skatteposisjon, vil disse måtte betale en høyere andel av sine letekostnader.

Leterefusjonsordningen har vært svært vellykket. Ett eksempel: Johan Sverdrup. Å endre ordningen, slik enkelte tar til orde for, vil bety at vi ikke får realisert alle verdiene på sokkelen.  

Aktørene på norsk sokkel

For snaut 20 år siden åpnet vi for flere typer aktører på norsk sokkel. I tillegg ble konsesjonspolitikken justert.

Det bidto til flere aktører og økt konkurranse, på tross av en rekke fusjoner blant de tradisjonelle aktørene på sokkelen. Først innen leting, så innen felt i drift.

Oljeprisfallet i 2014 endrer aktørbildet på norsk sokkel. Det tas strategiske, forretningsmessige grep hos mange. Globale porteføljer spisses. Det konsolideres.

Enkelte hevder Statoil har en for stor aktivitet i Norge.

Det mener jeg er å snu ting på hodet.

Uten et aktivt Statoil på norsk sokkel blir det lavere verdiskaping, mindre aktivitet, og færre arbeidsplasser.

Norsk sokkel trenger ikke et mindre engasjert Statoil – men flere aktører som både evner og vil. 

Vi trenger et mangfold av selskaper. Mellom 2008 og 2015 ble antallet operatører for felt nesten doblet. Det gir et godt fundament for flere aktører til å spille en aktiv rolle på norsk sokkel.

Derfor er det positivt at selskaper som Aker BP og Lundin satser tungt på norsk sokkel. Derfor er det bra at selskapene i Ekofisk-området – som ConocoPhillips, fortsetter å gjøre en god jobb der. Og at Centrica leverte sin først PUD før jul. Jeg kunne nevnt flere eksempler.

Få utforsket vårt attraktive leteareal

En forutsetning for å nå målene i petroleumspolitikken er at vi viderefører en arealpolitikk som gir effektiv leteaktivitet.

Med unntak av Barentshavet sørøst har de tilgjengelige leteområdene på norsk sokkel vært utforska i tiår.

I kjente leteområder er det særlig viktig for staten som grunneier å få påvist nye ressurser til riktig tid – mens infrastrukturen fortsatt er tilstede og dermed kan sikre lønnsom utbygging også av mindre funn.

TFO-ordningen oppstod for nesten 20 år siden. Sammen med leterefusjonsordningen og mer mangfold på selskapssiden, har ordningen vært en kjempesuksess.

I tråd med at letevirksomheten gir oss stadig mer kunnskap, inkluderes en økende del av våre åpne leteområder i de årlige TFO-rundene. Vi fortsetter på denne veien.

Vi har nå ute på høring en betydelig utvidelse av TFO-området i Barentshavet. Det gjelder det spennende området fra Goliat via Snøhvit, Alta/Gotha, Castberg og til Wisting.

Et viktig skritt for å få en helhetlig og rasjonell videreutvikling av oljevirksomheten i Barentshavet.

De nummerte konsesjonsrundene blir stadig mindre i arealmessig omfang som følge av modningen av sokkelen og "overføringen" av areal til TFO-ordningen.

De nummererte rundene er nå i all vesentlig grad "Barentshavrunder".

Regjeringen tildelte areal i 23. runde i fjor. I år kommer den første brønnen i areal som ble tildelt i Barentshavet sørøst. Det blir spennende.

Vi har også startet arbeidet med 24. runde. Selskapene har nominert areal de ønsker å se inkludert i runden. Det har kommet inn omfattende nominasjoner. Det er bra!

Sammen med myndighetenes vurderinger, vil nominasjonene danne grunnlag for forslaget til utlysning vi vil sende på høring om noen uker. Endelig utlysning vil skje før sommeren slik at nye utvinningstillatelser kan tildeles i 2018.

Lofoten, Vesterålen og Senja

I det siste har debatten om Lofoten, Vesterålen og Senja blusset opp.

La meg være tydelig på at samarbeidsavtalen med KrF/V selvsagt ligger fast. Men det hindrer meg ikke å snakke om hva jeg mener bør skje etter valget.

Forslaget fra Arbeiderpartiets programkomite er et dårlig kompromiss. Jeg har omtalt det som både et "svik" og et "knefall".

Et svik mot Nord-Norge, mot næringen, og mot alle de som jobber der.

Et knefall for de som ikke er opptatt av å basere beslutninger fakta og kunnskap. 

Hvis dette vedtas forlater Ap den fakta- og kunnskapsbaserte arealpolitikken partiet har ført i tiår.

Uten å skaffe seg kunnskapen ved å gjennomføre en konsekvensutredning foreslår de nå å innføre petroleumsfrie soner på norsk sokkel. Jeg håper for vår velstand og norske arbeidsplassers skyld, at dette ikke representerer en ny hovedlinje i Arbeiderpartiets petroleumspolitikk.

Det er også ubegripelig at de, på tross av et allerede høyt kunnskapsnivå, trenger fire nye år med studier for eventuelt å beslutte å gjenoppta petroleumsaktivitet i de deler av Nordland VI som er åpnet.

Forslaget synes å være nok et eksempel på at partiet ikke klarer å ta standpunkt lenger – men skyver alle uenigheter foran seg.

Fiskeri, sjømat, skipsfart og petroleumsnæringen utgjør tilsammen ryggraden i Kyst-Norge. De lever godt side om side. Det vil vi få til i LoVeSe og.

Arbeiderpartiet poengterer også at de ønsker økte ringvirkninger for industrien i Nord-Norge. Da er det forunderlig at de med et pennestrøk i programmet i realiteten blokkerer for aktivitet som vil gi store ringvirkninger i nord. Jeg kan bare nevne Hammerfest som ett eksempel på hva økt aktivitet betyr lokalt.

Jeg og regjeringspartiene er veldig tydelige på at hele det uåpnede området utenfor LoVeSe må konsekvensutredes.

TFO2016

Tilbake til TFO Denne regjeringen er opptatt av å levere. Jeg er i dag både glad og stolt over å kunne tilby nye utvinningstillatelser i årets TFO-runde. 

Vi tildeler i alt 56 nye utvinningstillatelser. Det er like mange tildelinger som i fjor, som etter min mening er svært imponerende!

Regjeringen følger dermed opp vårt løfte om offensiv tildeling til selskapene på norsk sokkel. 

I årets runde er tyngdepunktet i sør, med 36 tildelinger i Nordsjøen, 17 i Norskehavet og 3 i Barentshavet. At så mange søkere nå ser nytt potensiale i vår eldste petroleumsprovins er spesielt interessant. Sokkelen vår har fremdeles mye å by på.

Dagens pressemelding fra Statoil om et nytt funn ved i Norskehavet illustrerer betydningen av det vi gjør i dag.  Arealet ble tildelt her i Sandefjord for ett år siden. Boreoperasjonen startet i samme kalenderår og vi har nå altså et funn. Ett år fra tildeling! Dette funnet vil trolig forlenge levetiden på Norne-feltet og ytterligere bidra til ringvirkninger i regionen.

Jeg har stor tro på at TFO2016 på samme måte kan bidra til aktivitet på kort sikt  og på lengre sikt gjennom nye funn og langsiktig verdiskaping.

Om teknologien står oss bi er det vel dermed også mobiltid for noen i salen. Tildelingene skal etter hvert ligge på OEDs nettsider. 

Kompetanse, teknologi og forskning

Vi har hatt en rivende teknologisk utvikling på norsk sokkel helt siden starten. Det har ikke kommet av seg selv. Også framovermå vi satse på forskning og utvikling. Både i industrien, men også med bidrag fra myndighetene.

Derfor har regjeringen økt bevilgningene til dette kraftig – blant annet til programmet Demo2000.

Senest før jul tildelte vi gjennom Norges Forskningsråd til sammen 360 millioner kroner til nye prosjekter fra DEMO2000 og Petromaks 2.

Dette er uten tvil virkemidler som treffer godt i næringen. Som dere ser av figuren ligger flere av prosjektene som har fått støtte i de delene av landet som er hardest rammet av nedturen.

God effekt av disse midlene oppnås kun ved samarbeid i bransjen. Siden regjeringen har lagt midler i potten, håper vi at selskapene griper sjansen ved å delta.

Avslutning

For å oppsummere: Vi har god grunn til å være stolte over måten vi har forvaltet de norske naturressursene på. Kunnskap og fakta har ligget i bunn. Slik må det også være i framtida.

Vi må evne å ha flere tanker i hodet samtidig.

Flere burde anerkjenne at norsk petroleumsvirksomhet faktisk er underlagt de strengeste miljø- og klimaforpliktelsene noe sted. Det er mulig å ha både en sterk petroleumsnæring og en offensiv klimapolitikk.

Kjære alle dere som følger med på Norges desidert største og viktigste industri – som jeg sa på Solamøtet sist uke;

"Det er fortsatt lov å være stolt av å jobbe i oljo!"

Framtida er lys for norsk olje- og gassnæring. FrP/H-regjeringa gir i dag ett bidrag gjennom en offensiv tildeling av 56 nye utvinningstillatelser i TFO2016.

Takk for oppmerksomheten!