Om finansiering av langtidsplanen for forsvarssektoren

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Forsvarsdepartementet

Her er en oversikt over hvor mye langtidsplanen for forsvarssektoren legger opp til at forsvarsrammen må tilføres av «friske midler» i den kommende 20-årsperioden, og hvor mye forsvarssektoren selv skal bidra med i form av økonomisk ressursfrigjøring.

Det har den siste tiden versert ulike påstander om hvilke økonomiske rammer som ligger til grunn for den nye langtidsplanen. Det korrekte er at langtidsplanen foreslo å tilføre forsvarssektoren 165 milliarder kroner, mens sektoren selv skulle frigjøre og omprioritere 40 milliarder kroner - altså til sammen ivareta et merbehov på 205 milliarder kroner over 20 års, sammenholdt med budsjettbanen ved inngangen til langtidsplanen. Dette kommer også tydelig frem i Prop. 151 S (2015–2016).

Oversikt over økonomien i langtidsplanen:

Friske midler: 165 mrd 2016-kroner

Ressursfrigjøring i forsvarssektoren: 40 mrd 2016-kroner

Til sammen: 205 mrd 2016-kroner.


Andelen "friske midler" og andelen "ressursfrigjøring i forsvarssektoren" vil bli justert noe som følge av endringene som kom under Stortingets behandling av langtidsplanen, gitt i Innst. 62 S (2016–2017). De nøyaktige beregningene av dette pågår.

Utdypende forklaring:
For å realisere strukturen og ambisjonsnivået som fremgår av Prop. 151 S (2016–2017) er det behov for å tilføre forsvarssektoren 165 mrd. 2016-kroner i «friske midler» over 20 år. Merbehovet er beregnet i forhold til det som var budsjettbanen ved inngangen til langtidsplanen.
I tillegg til 165 mrd. kroner i «friske midler» skal forsvarssektoren som helhet - altså Forsvaret, Forsvarsmateriell, Forsvarsbygg, Forsvarets forskningsinstitutt, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Forsvarsdepartementet - realisere et identifisert økonomisk ressursfrigjøringspotensial på til sammen 40 mrd. 2016-kroner over 20 år. Dette betyr at samlet merbehov som følger av Prop. 151 S (2016–2017) utgjør til sammen 205 mrd. 2016-kroner.
Dette ressursfrigjøringspotensialet på til sammen 40 mrd. kroner, inkluderer både effektiviseringstiltak og ressursfrigjøring fra de strukturelle endringene som foreslås i langtidsplanen. Effektiviseringspotensialet er fremkommet gjennom en rekke identifiserte tiltak, blant annet basert på eksterne og interne innspill, hvorav noen allerede er iverksatt i 2016. Forsvarssjefen har på sin side spilt inn en rekke tiltak både ifm. FMR og i sitt innspill til budsjett for 2017. Potensialet som følger av strukturelle grep er basert på innsparingene gitt anbefalte struktur- og organisasjonsendringer.

Les også mer om dette i svarene som er gitt Stortinget i forbindelse med behandlingen av LTP (eksempelvis i dette svarbrevet fra 23. august 2016 - spørsmål 39).

Effektiviseringstiltak er altså identifisert og skal gjennomføres i hele sektoren. Blant annet skal Logistikkvirksomheten forbedres gjennom økt samarbeid med sivile og mer fleksible løsninger både innenfor vedlikehold og forsyning. Dette vil i tillegg til å spare penger gi bedre og mer effektive leveranser til Forsvaret. Videre skal Forsvarets utdanningssystem gjennomgå en struktur- og kvalitetsreform der målet er å skape bedre forutsetninger for kvaliteten i utdanningen og redusere kostnader. Sektorens byggekostnader og driftskostnader knyttet til eiendom, bygg og anlegg skal reduseres gjennom blant annet økt standardisering.
 
Forsvarsdepartementet arbeider fortsatt med å beregne de nøyaktige tallene etter Stortingets behandling av langtidsplanen, der det i innstillingen ble gjort noen endringer i forhold til regjeringens forslag til langtidsplan. Disse endringene gjør at behovet for friske midler vil bli høyere enn de foreslåtte 165 milliardene, og andelen av finansieringen som kommer fra økonomisk ressursfrigjøring i sektoren vil bli lavere enn 40 milliarder. Dette er tatt inn i forliket om statsbudsjettet for 2017 (her kan du lese budsjettinnstillingen).