Om haren og skilpadden, ulven og schäferen

Nykommere gjør seg først kjent med forholdene på stedet. Stasjonering i Brussel er annerledes enn tidligere utenlandsopphold. Her er det primært kunnskaper om EU-systemet som er viktig. Kunnskaper om Belgia kommer i annen rekke. Når noen spør meg om typiske belgiske forhold, blir jeg svar skyldig. At det er flere byer i Belgia, vet jo alle fra før av.

Grønnskollingens forventninger til EU er mange. Et eget direktorat for oversettelser med 2200 ansatte, bekrefter mistanken om et enormt byråkrati. Når du derimot har hatt dine første møter med byråkratiet, blir du slått av det motsatte. Enhetene er små og åpenheten stor.

En annen refleksjon er det store antall aktører. Nye lobbyister dukker opp som paddehatter. Apropos padder. Husker du Æsops fabel om haren og skilpadden? Jeg har sans for skilpadden EU. Den beveger seg sakte, men vet hvor den skal og når som regel målet. Det imponerer, for det er mange hindre underveis. Hvem er så haren i fabelen? Hvem hopper av og til litt foran og av og til litt bak? Haren når også målet. Sliten på slutten, der den går i skilpaddens fotspor.

EBL er opptatt av energi og klima. Norske energiselskaper skiller seg ut fra de fleste av sine europeiske slektninger. Kontinentale energibedrifter er en del av klimaproblemet; tenk kullkraft og utslipp. Norske energibedrifter er en del av løsningen; tenk vind- og vannkraft. EUs målsetting er å redusere utslippene og øke andelen fornybar energi. EØS-avtalen gjør dette også til norske målsettinger. Det skal riktignok først forhandles med EU, men det er ingen grunn til å tro at Norge får vesentlig mindre omfattende forpliktelser enn medlemslandene. Følgelig må oljeforbruket ned og satsing på vind, bio og vann opp. Også transportsektoren omfattes og vi ser for oss en fremtid med hybrid- og elbiler. Mer elektrisitet fra fornybare energikilder medfører forsterking av nett og nye kabler til utlandet. Vi må tenke helhetlig for å få dette til.

Jobben består i å profilere bransjen, innhente og analysere informasjon, samt påvirke, ofte gjennom allianser. Jeg har tidvis nordmenn på besøk og jeg, som alle andre norske aktører her, får spørsmål om hvordan EU ser på Norge. Og hva skal man svare på dette eksistensielle hovedspørsmål? Pleier de andre å fortelle sannheten?

Jeg nevnte innhenting og analyse av informasjon. Svært mye stoff kan hentes hjemmefra. Det skyldes teknologiutviklingen. Analysen derimot, blir enklere av å være til stede her. Du får nyttig tilleggsinfo og andre synspunkter som kommer godt med når slutninger skal trekkes og konsekvenser skal spås. Nettverk er derfor et viktig hjelpemiddel.

Apropos analyser. Noen er enkle. Husker du den gang NRK Sørlandet hadde to korte nyhetsmeldinger? Den ene gikk ut på at en ulv var observert i Vegårdshei. Den andre meldingen refererte til fru Larsen samme sted. Hun hadde meldt sin schäfer savnet. Hadde bare alt vært like enkelt i Brussel. Her er det sjelden kun korte meldinger og sikre slutninger. Gjennomgang av dokumenter krever tid. Det viktige kan lett forsvinne i et hav av detaljer og sammenhengen mellom den observerte ulv og den forsvunne schäfer overses.
 
EUs økende importavhengighet på energisiden gjør forsyningssikkerhet til et hovedspørsmål. Norge er en stor og stabil eksportør av energi. Dette er vårt sterkeste kort.

EBL har ca. 260 energibedrifter som medlemmer. Det er selskaper som produserer strøm, transporterer og selger den. Som annet næringsliv er rammebetingelser viktige. De fastsettes av norske myndigheter, men initieres i Brussel. Derfor er vi her.

Norge deregulerte sitt elmarked tidlig på 90-tallet og nå gjør EU det samme. At vi var tidlig ute og at vi stort sett har fått markedet til å fungere, har vært en nyttig modell for EU. Nå begynner harens forsprang å spises opp og skilpadden er på stø kurs. Desto større grunn til å være representert her.