Om krigsseileres innsats

35.000 sivile nordmenn i handelsflåten sto for Norges viktigste bidrag til den allierte seieren i andre verdenskrig. Etter krigen tok det lang tid før myndighetene og befolkningen for øvrig verdsatte krigsseilerne for deres innsats og forsto hvilke belastninger de hadde vært utsatt for. Anerkjennelsen og takknemligheten overfor krigsseilerne kan ikke uttrykkes for ofte eller for tydelig.

Det offisielle Norge har ved en rekke anledninger hedret krigsseilerne. Kong Olavs avduking av krigsseilermonumentet på Bygdøynes i Oslo 27. september 1980 oppleves nok for mange som en milepel for krigsseilernes status. I sin tale sa blant annet kong Olav:
 
«Jeg finner det naturlig ved en anledning som denne å gi uttrykk for dyp takknemlighet og den største beundring for hva våre krigsseilere – sivile som militære – ydet under krigen. De levet under de største fysiske og psykiske påkjenninger, og enten de var på vakt eller hadde frivakt, var deres oppholdssted nødvendigvis det fartøy som fienden søkte å senke.»
 
Nettopp ved dette monumentet har krigsseilerne blitt hedret i en egen seremoni på Bygdøy hver 8. mai, siden 1982. Fra og med 2011 har det offisielle Norge vist sin respekt ved å delta med en representant fra Stortinget eller regjeringen som holder tale.

I 2013 la daværende stortingspresident Dag Terje Andersen ned krans ved monumentet, og i sin tale sa han at «Krigsseilernes dåd regnes som Norges viktige bidrag til de alliertes seier over Tyskland.», før han avslutningsvis rettet en stor takk til krigsseilerne fra Stortinget.
 
Krigsseilernes innsats er hedret også i mange andre sammenhenger. I sin tale ved avdukingen av minnesmerke over krigsseilere fra første og andre verdenskrig i Moss og Rygge 24. oktober 2020 sa forsvarsministeren bl.a. at «Det er en kjensgjerning at handelsflåtens innsats var det eneste norske bidraget som hadde en direkte betydning for krigens gang.».
 
Hovedminnesmerket for krigsseilerne er likevel Minnehallen i Stavern. Minnehallen ble avduket av Kong Haakon i august 1926 til minne over norske sjøfolk som satte livet til under første verdenskrig. Etter hvert ble også krigsseilerne fra 2. verdenskrig inkludert, og navnene på 7562 falne sjøfolk er innrisset på 32 kobberplater i hallens krypt.

Når sjøkrigens siste veteraner nå er i ferd med å gå bort, er det ekstra viktig for regjeringen å hedre krigsseilerne for deres livsviktige og livsfarlige innsats for freden og friheten under andre verdenskrig.

I forbindelse med 75-årsmarkeringen av krigens slutt, hadde regjeringen planlagt en stor festmiddag i Oslo rådhus 8. mai 2020. Her ønsket vi å hedre alle dem – ikke bare krigsseilerne - som la ned en særlig innsats under andre verdenskrig; de som sterkest fikk føle krigens brutale konsekvenser.

Som følge av koronapandemien var regjeringen nødt til å utsette fjorårets festmiddag til 8. mai i år. Men regjeringen kan ikke lage arrangementer i strid med smittevernreglene, og slik pandemien utviklet seg i vinter og vår, måtte også årets festmiddag avlyses. Ut fra smittesituasjonen var det ikke forsvarlig å legge opp til festmiddag i Oslo rådhus 8. mai i år. 

Det var med tungt hjerte regjeringen tok denne beslutningen. Vi hadde sett frem til å markere denne dagen sammen med våre veteraner og tidsvitner – i takknemlighet og ettertanke.

Til 8. mai i år sendte statsministeren en blomsterhilsen til alle veteraner og tidsvitner som skulle vært invitert til 75-årsmarkeringen i Oslo rådhus i 2020, herunder alle gjenlevende krigsseilere. Regjeringen har også bestemt at veteraner og tidsvitner skal inviteres til en lunsj i august i forbindelse med avduking av veteranmonumentet. Denne lunsjen må selvsagt også skje innenfor rammen av smittevernreglene.