Historisk arkiv

Om valgkampstøy og mikroplast

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Klima- og miljødepartementet

Umiddelbart etter at undersøkelsen om mikroplast i drikkevann ble offentliggjort i The Guardian satte jeg i gang et arbeid med å kartlegge mikroplast i norsk drikkevann.

Aller først vil jeg takke for et grundig og informativt innlegg i Fædrelandsvennen, signert Kristen Fløgstad. Umiddelbart etter at undersøkelsen om mikroplast i drikkevann ble offentliggjort i The Guardian satte jeg i gang et arbeid med å kartlegge mikroplast i norsk drikkevann. Jeg ba Miljødirektoratet om å gå sammen med Mattilsynet for å gi oss gode faglige vurderinger. Før kartleggingen av norsk drikkevann kan settes i gang for alvor må vi imidlertid skaffe oss en oversikt over hvilken informasjon som er tilgjengelig, og hva vi behøver å vite mer om.

Det var altså ikke slik at The Guardians oppslag druknet fullstendig i valgkampstøy. Marin forsøpling og spredning av mikroplast er et raskt økende globalt miljøproblem, og det er noe som opptar meg sterkt. Dette er også grunnen til at regjeringen fører en offensiv politikk på området både nasjonalt og internasjonalt.

Plastposer

EU har, som Fløgstad påpeker, innført krav om at bruken av plastbæreposer skal reduseres. Direktivet gjelder også for Norge gjennom EØS-avtalen, og myndighetene vil gå i gang med en forskrift som skal sikre at vi oppfyller kravene fra EU. For å oppfylle kravene i direktivet har handelsnæringen bestemt at de selv skal sørge for at 50 øre per pose skal gå til et eget miljøfond. Dette er et positivt initiativ og fondet vil sikre penger til viktige miljøtiltak – inkludert tiltak for å få ned plastposebruken.

Det er også viktig å huske på at selv om vi bruker mange poser i Norge, havner de i liten grad i naturen og utgjør dermed ikke et stort forsøplingsproblem. I tillegg spiller poser en viktig rolle i avfallssystemet fordi vi bruker plastbæreposene til restavfall. De som ikke brukes til dette håndteres i avfallssystemet. På denne måten skiller situasjonen i Norge seg fra mange andre land der plastbæreposer er et stort forsøplingsproblem og sterke virkemidler kan være nødvendig. Like fullt har vi et overforbruk av plastbæreposer i Norge, og vi bør derfor redusere bruken.

Plaststrategi

Før sommeren la regjeringen frem en egen plaststrategi i stortingsmeldingen om avfallspolitikk og sirkulær økonomi.

Miljødirektoratet har, på oppdrag fra departementet, vurdert kilder og tiltak mot marin forsøpling og spredning av mikroplast. Disse faglige vurderingene ligger til grunn for regjeringens videre arbeid på området og Miljødirektoratet er nå i ferd med å utrede en rekke tiltak. Det viktigste er å begrense tilførselen av marin forsøpling og mikroplast.

Norge har et godt system for avfallshåndtering, men også i Norge er det behov for målrettede tiltak. Et eksempel på et tiltak som nå er til vurdering er en produsentansvarsordning for fiskeri- og oppdrettsnæringen. Videre vurderes en rekke tiltak for å begrense spredning av mikroplast fra blant annet kunstgressbaner og bildekk.

Selv om en rekke tiltak altså er igangsatt, er det behov for ytterligere innsats framover. Det er også et stort behov for mer kunnskap om hvordan mikroplast spres i miljøet og hvilke effekter det har.

Plastforsøpling kjenner ikke landegrenser

Norge har de siste årene satt marin forsøpling på dagsorden internasjonalt. De store kildene til plastforsøpling er ikke i Norge, men i land andre steder i verden. Fordi plastavfall transporteres med havstrømmene mellom land og kontinenter, er det avgjørende med internasjonalt arbeid mot marin forsøpling og spredning av mikroplast i havet. Nylig fremmet vi et nytt initiativ i FNs miljøforsamling for å styrke det internasjonale samarbeidet mot marin forsamling. Det norske forslaget skal behandles på FNs miljøforsamling i desember og vil være et viktig skritt videre i arbeidet for å redusere marin forsøpling.