Omstilling og nye muligheter

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Nærings- og fiskeridepartementet

Eierskapskonferansen 2015

Sjekkes mot framføring

[Innledning]

Takk for en grundig og god gjennomgang, Mette.

Som Mette redegjørelse viser så er staten en betydelig eier i norsk næringsliv.

-      Av verdiene på Oslo Børs eier staten 1/3-del.

-      Ved inngangen til året var statens samlede verdier på 661 milliarder kroner.

Til sammenligning så vet vi at i Frankrike er andelen på 10 prosent. I Sverige 8 prosent. Og i Tyskland 2 prosent.

Vi er altså også på dette feltet spesiell i Norge, og det er derfor gode grunner til at vi samles her hvert år for å oppsummere året som har gått og å diskutere statlig eierskap.

Situasjonen i norsk økonomi har forandret seg mye siden vi eierskapskonferansen i fjor.

  • Oljeprisen har halvert seg siden i fjor høst,
  • Og som vi alle har fått med oss, så øker arbeidsledigheten som følge av at det er lavere aktivitet i petroleumsnæringen
  • Dette rammer i og for seg hele landet, men spesielt merkes dette på Sør- og Vestlandet.

Konsekvensene for de som rammes av dette er selvsagt dramatiske. Det rammer enkeltpersoner, familier, og små og store samfunn.

Fallet i oljeprisen synliggjør også Norge er sårbar økonomisk. Det er en påminnelse om at norsk økonomi skal igjennom en omstilling. Vi skal rett og slett finne en ny normal.

Eierskapspolitikk spiller en rolle i omstillingen. Staten eier selskaper som blir direkte påvirket av dagens situasjonen – og staten eier selskaper som vil være en del av morgendagens løsninger.

Som bedriftseier påvirker vi gjennom de målsetningene vi setter for eierskapet, når vi setter sammen styrene og i oppfølgingen av selskapene. Vi kan også påvirke gjennom å rette oppmerksomhet mot selskapenes arbeid for omstilling.

Helt siden vi tilrådte har regjeringen vært tydelig på at norsk økonomi trenger flere ben å stå på. Det har nærmest blitt et mantra som vi har gjentatt, nesten til det kjedsommelige; men situasjonen i dag viser mer enn noensinne hvorfor dette er så viktig.

Men så er det ikke slik at omstilling betyr at vi ikke skal opprettholde en betydelig olje- og gassaktivitet. Det skal vi i mange, mange tiår fremover.

Men vi skal i tillegg bidra til at andre næringer i Norge vokser seg større og sterkere, skaper større verdier og enda flere arbeidsplasser.  

***

[Omstilling]

For noen uker siden var det en annonse i Dagens Næringsliv som var ganske treffende. Der sto det at:

”Det norske oljeeventyret har nådd bunnen – og der er vi skikkelig gode”.

Annonsen var laget av næringsklyngen Subsea Valley – som blant annet driver med høyteknologi innenfor olje- og gassmarkedet.

Subsey Valley har et godt poeng. Fordi vi er utrolig dyktige på offshore og subsea i Norge. Det er her i Norge vi har best kunnskap og teknologi på olje- og gassutvinning på havbunnen – vi er med andre ord "skikkelig gode på bunnen".

Dette fortrinnet må vi utnytte. Norge har høy kompetanse innenfor både maritim næring, sjømatnæringen og olje- og gassnæringen. Og all den kunnskapen og teknologikompetansen som vi sitter med, er et grunnlag vi skal bygge videre på.

Men så er det ikke slik at det er først og fremst er politikerne som skal bestemme hvordan norsk næringsliv skal utvikle seg. Det vet jeg at næringslivet og forskningsmiljøene klarer aller best på egenhånd.

Men, som politikere skal vi legge til rette for økt næringsaktivitet og for nyskaping.

  • Vi må bruke kunnskapen vi allerede har, både på eksisterende områder – og på nye.

    Det er det mange bedrifter som gjør allerede. Et veldig godt eksempel på Zaptec i Stavanger. De har utviklet teknologi, som tradisjonelt har blitt brukt i oljebrønner i Nordsjøen. Denne teknologien brukes nå i ladestasjoner for el-biler.

    Og det har sågar vekket interessen til NASA – fordi de tror teknologien kan brukes til å bore på månen, på asteroider og på Mars.
  • Det ligger også store forretningsmessige muligheter innenfor klima- og miljøvennlig teknologi. Yaras grønne investeringer i Porsgrunn er ett eksempel.

    Selskapet investerer 2,25 milliarder kroner i en ny salpetersyrefabrikk, som skal bli en av verdens mest miljøvennlige.

    De investerer også 100 millioner kroner i nye testfabrikker for å utvikle bedre miljøteknologi. Hvor man kombinerer tradisjonell produksjon med ny og grønnere industri.

Yara har fått støtte fra Innovasjon Norges miljøteknologiordning, som støtter bedrifter som utvikler ny teknologi med miljøvennlige løsninger. I statsbudsjettet for 2015 satser regjeringen stort på Miljøteknologiordningen. Bevilgningen er nå økt til 350 millioner kroner.

Vi skal gjennom et grønt skifte, og industri og næringsliv kommer til å være en viktig del av løsningen og ikke problemet. Det kommer dessuten til å gi oss en klar konkurransefordel.

***

[Regjeringens eierskapspolitikk]

Eiere og investorer spiller en viktig rolle i den omstillingsprosessen vi nå står overfor:

-      Det er eierne og investorene som bidrar med risikokapital til nye prosjekter.

-      Og eierne kan også påvirke utviklingen i sine selskaper.

Privat eierskap er hovedregelen i norsk næringsliv. Det slo Stortinget fast da de vedtok eierskapsmeldingen i februar. Det betyr samtidig at når staten likevel eier enkeltbedrifter, så skal dette ha en god forklaring. Staten skal ikke eie, bare for å eie – Statlig eierskap skal derfor begrunnes særskilt.

Og det betyr også at der hvor det ikke er spesielt gode grunner for at staten skal beholde dagens eierposisjoner, ja, så åpner vi for å redusere det statlige eierskapet.

Eierskapsmeldingen bidro til en god debatt om eierskapspolitikk. Jeg mener noe av kritikken ikke var helt treffsikker. Vi skal for eksempel ikke selge Norge.

Vi skal tvert imot være ærlige på at utenlandske selskaper er velkommen til å kjøpe seg opp i Norge. Nøyaktig på samme måte som at vi ønsker at norske bedrifter skal slå seg opp i utlandet.

Det er bra og viktig: Fordi, Norge trenger utenlandsk kapital og vi trenger utenlandske eiere. Og dette mener det ikke er noen grunn til å frykte. Selv de mest erkenorske produktene – som Kvikklunsj og Solo – eies allerede av utenlandske selskaper. Og det er ikke sånn at vi synes disse produktene er mindre norske av den grunn. 

På en annen side skal ikke staten selger for enhver pris. Vi har ikke hastverk, men selger om det er det mest økonomisk gunstige for staten og for fellesskapets verdier.

I fjor sommer startet vi prosessen med å vurdere et salg av de statlige aksjene Mesta. Vi var i kontakt med over 60 mulige kjøpere. Men vi vurderte at budene som kom inn var for lave. Selskapet blir derfor ikke solgt.Det viser altså at nedsalg vil skje over tid – og vi vil vurdere timingen nøye.

Så har vi noen eksempler på selskaper som har blitt solgt – eller der staten har redusert eierskapet:

  • I oktober i fjor gikk Entra på børs og vi reduserte statens eierandel til i underkant av 50 prosent:

    Selskapet fikk gjennom børsnoteringen 6.000 norske aksjeeiere. Nå er dette økt til 6.400. Entra er, som dere vet, et kommersielt selskap som konkurrerer med private aktører i markedet. 2/3 av de ansatte ble medeiere i selskapet de jobber i. Dette mener jeg er bra for Entra.
  • I fjor høst solgte vi Cermaq til Mitsubishi Corporation.  Statens eierskap i Cermaq var rent forretningsmessig, og vi opplevde at de nye eierne hadde gode forutsetninger for å utvikle selskapet videre.

    Og de norske arbeidsplassene i Cermaq vil selvsagt forbli i Norge. Merdene flyttes ikke ut av landet og det gjør heller  ikke de ansatte. Tvert imot er det nettopp den norske kompetansen som gjør Cermaq attraktiv.

Staten som eier har også vært aktiv på andre områder enn nedsalg det siste året:

-      Eiendomsinformasjonsselskapet Ambita er et annet eksempel på at vi har tatt eier-grep. Selskapet hadde tidligere monopol i å formidle informasjon i Grunnboken for eiendom. Vi har avviklet selskapets monopolstilling og endret statens mål med eierskapet til å være rent forretningsmessig.

Denne endringer krever omstilling i selskapet, og som de nå jobber med for fullt. Som eier har vi, blant annet gjennom valg av styre, tilført det vi mener er ny og relevant kompetanse. Det kan styrke selskapets tilpasning til de nye rammebetingelsene og konkurranse.

***

Næringslivet har flere utfordringer og jeg ønsker å benytte denne anledningen til å nevne én av de. Nemlig rekruttering av kvinner i toppledelsen – det vil si mangel på rekruttering dette.

Det bør være unødvendig å forklare hvorfor vi har behov for flere kvinnelige toppledere. Jeg er bekymret for hvorfor næringslivet henger så langt etter andre deler i samfunnet.

Dette er noe vi jobber mye med på flere områder – men som eier har vi veldig tydelige forventninger til at selskaper med statlig eierskap virkelig tar dette på alvor.

Jeg forventer altså at selskapene der staten er eier, legger frem strategier for:

-      Hvordan de benytter seg av den beste kompetansen, og

-      Hvordan de jobber med å rekruttere flere kvinnelige toppledere.

Dette er et tema som blir fulgt opp i eierdialogen fremover.

I dag har jeg også invitert styrelederne i selskaper som jeg har eieransvaret for til et møte hvor vi skal diskutere dette i plenum. Her skal selskapene redegjøre for

  • hvordan de følger opp statens forventninger,
  • hvilke konkrete planer de har for å øke andelen kvinnelige ledere
  • og ikke minst hvordan de setter planene ut i live og følger det opp i det daglige.

Fordi, selskapene skal ikke bare lage planer. De skal også følge dem, og jeg er opptatt av at dette skjer på en systematisk og skikkelig måte.

Regjeringen har som ambisjon å øke antall kvinnelige styreledere i selskaper med statlig eierandel. Det siste året har vi fått til en liten økning i kvinneandelen blant styreledere – fra 36 prosent til 38 prosent. Vi er med andre ord på rett vei, men det gjenstår fortsatt et godt stykke arbeid. Det tar for lang tid. Her må det altså gjøres mer.

[Nye muligheter]

Jeg har tenkt å avslutte med å si litt om hvilke nye muligheter vi ser for oss i norsk næringsliv.

For det første er det er helt opplagt at innovasjon og gründerskap må bli — og blir — enda viktige i tiden som kommer. Men her har vi også en utfordring: Generelt sett ligger Norge for dårlig an når det kommer til antall gründere og antall gründersuksesser. Det er kort sagt for få som prøver – og for få som lykkes.

Vi må sørge for at Norge er et godt land å starte og utvikle nye, innovative bedrifter i. Regjeringen har derfor startet arbeidet med en egen Gründerplan – hvor vi skal bidra til bedre rammebetingelser for gründerne og bidra til flere levedyktige, lønnsomme bedrifter.

Vi møter selvsagt gründere regelmessig og rundt omkring i hele landet. Men i forbindelse med arbeidet med gründerplanen skal vi også ha innspillsmøter hvor gründerbedrifter, banker og investorer, og virkemiddelapparatet skal diskutere hvilke tiltak vi bør iverksette – hvilke tiltak som virker.

Gründerplanen skal være ferdig utpå høsten.

For det andre trenger unge, innovative bedrifter kapital og kompetanse for å lykkes.

I 2015 har vi derfor opprettet to landsdekkende såkornfond. Disse fondene skal investere i bedrifter som har internasjonalt vekstpotensial. Staten bidrar med 150 millioner kroner i investeringskapital til hvert av fondene. Og private investorer må bidra med minst tilsvarende beløp.

I revidert nasjonalbudsjett kom det dessuten på plass et presåkornfond som betyr at staten i en enda tidligere fase stiller kapital til disposisjon som skal matches av private.

For det tredje må vi, som jeg har vært inne på, dreie oss mot en grønnere økonomi. Dette skal prege satsingene regjeringen gjør for næringslivet.

Derfor var dette en viktig del av den siste store satsingen vår, den maritime strategien som jeg la frem for to uker siden. Her satser vi ikke minst på miljøvennlig skipsfart.

Og allerede i dag kan Norge skryte på seg å:

-      Være ledende i utvikling og bruk av gassdrevne skip,

-      Ha verdens første helelektriske bilferge

Slike fortrinn bør vi utnytte og videreutvikle, for vi skal bli bedre.

Utfordringen i tiden som kommer blir å få ”sorte tall” ved å bli grønnere – det vil drive frem omstilling.

Tusen takk for oppmerksomheten!