Innlegg ved lanseringen av One Ocean-ekspedisjonen

Sjekkes mot fremføring

For det første passer Statsraaden og One Ocean-seilasen perfekt til vårt bilde av Norge i verden.

Historien om Norge som nasjon er historien om havet. Om hvordan havet har vært matfat og ferdselsåre. Og hvordan det har blitt en del av vår nasjonale identitet.

Statsraaden skal besøke godt over 30 havner på jordomseilingen. Utenrikstjenesten ser frem til å kunne samarbeide under jordomseilingen og bruke skipets anløp til å vise hvorfor bærekraftige hav er så viktig for verden. Statsraaden blir på mange måter en seilende ambassade for Norge. Og det passer godt. Da Norge ble uavhengig i 1905, også da med en bergenser som statsminister, var den utløsende årsaken nettopp at vi selv ville bestemme over vår egen utenrikstjeneste. Vi ønsket et eget konsulatvesen for å kunne representere norske interesser ute i verden. For havet var en så viktig interesse for oss, og ikke så veldig viktig for svenskene. I ettertid kan vi slå fast at det var et vellykket grep. Omtrent 70 prosent av våre eksportinntekter kommer fra havet.

For det andre viser Statsraaden og seilasen hvorfor det er viktig med internasjonalt samarbeid.

Statsraad Lehmkuhl ble bergensk på grunn av en grusom verdenskrig. Skipet var opprinnelig tysk, tatt av britene som krigsbytte i 1918 og senere solgt til Bergen. 

Både 1. og 2. verdenskrig satte så dype spor at alle verdens land sa «Aldri mer!». Som et svar på dette ble FN ble opprettet. Men nå lever vi i en tid der de globale institusjonene som ble bygget opp etter 2. verdenskrig er under press. Vi ser at FNs sikkerhetsråd, der Norge tar plass etter nyttår, har vanskelig for å bli enig om viktige saker. Proteksjonisme er på fremmarsj. Selv midt i en pandemi er det land og ledere som ønsker mindre globalt samarbeid om helse. Men pandemien har vist oss at det er mer samarbeid som er løsningen, ikke motsatt. Et eksempel er utviklingen av vaksiner mot koronaviruset, der vi har gått sammen med EU om å kjøpe vaksiner. Sammen får vi gjort mer enn når vi står hver for oss.

One Ocean-seilasen er et godt og konkret eksempel på hvordan vi må styrke internasjonalt samarbeid for å løse viktige problemer i vår tid. Havet kjenner ingen grenser. Plast som går i havet i Asia ender opp i Afrika. CO2-utslipp fra trafikken i Kairo påvirker havmiljøet utenfor kysten vår. Derfor er One Ocean-seilasen så viktig. Hvis flere rundt i verden får øynene opp for havforvaltning, havmiljø og Norges internasjonalt havsatsing – da er vi på rett spor.

Lykke til på seilasen!