Ønsker høyere mobilitet blant unge

Problemet med et for stort antall ”drop outs” i skolen og ønsket om at flere unge benytter seg av utvekslingsprogrammene. Det er blant hovedutfordringene på EUs utdanningsområde, ifølge Androulla Vassiliou som sannsynligvis blir ny utdanningskommissær. Utdanningsråd Hanna Marit Jahr rapporterer.

Den foreslåtte kommissæren for utdanning, kultur og ungdom Androulla Vassiliou fra Kypros var innkalt til høring i Europaparlamentet torsdag 14. januar.  Høringen varte i mer enn to og en halv time og var en ganske krevende seanse.

Bakgrunn som jurist
Vassiliou er liberal politiker fra Kypros. Hun er født i 1943 og er utdannet jurist. Hun har praktisert som jurist, vært juridisk rådgiver for to banker, vært President for the World Federation of United Nations Associations og medlem av the Cyprus House of Representatives 1996 – 2006. Hun har også vært visepresident for The European Liberal Democrats and Reform Party 2001 – 2006. Hennes mann var president på Kypros 1988- 1993. Den foreslåtte kommissæren har således bred politisk erfaring.Androulla Vassiliou har vært medlem av Kommisjonen som kommissær for helse fra februar 2008.Høringen i Europaparlamentet

Høringen i parlamentet ble ledet av lederen for utdannings- og kulturkomiteen Doris Pack. I tilegg til utdanningskomiteens medlemmer deltok også medlemmer av komiteen for arbeid og sosiale saker.

Pack åpnet med å si at komiteen særlig var opptatt av den foreslåtte kommissærens kunnskaper om de arbeidsområder hun skal ha ansvar for og hennes kommunikasjonsevne.

Vassiliou presenterte innledningsvis det hun så som hovedutfordringer:

· Utdanningens betydning i forhold til arbeidsmarkedet/jobbmarkedet.

· Høyere mobilitet blant unge er ønskelig, Youth on the Move blir trolig det nye mobilitetsprogrammet

· Høyere utdanning blir viktigere i forhold til det nye jobbmarkedet, det er behov for modernisering av institusjonene

· Lærerens betydning for elevenes læring – og behovet for gode lærere og god lærerutdanning

· Problemet med for stort antall dropouts

·  De 80 millioner i Europa med lav kompetanse må vies spesiell oppmerksomhet under dagens økonomiske krise.

Hun kom selvfølgelig også inn på kultur- og mediasaker, men rakk ikke å omtale sport. Det tema ble tatt opp under utspørringen.

Vassiliou var svært klar over hva som var medlemsstatenes ansvar og hva som var unionens. Gang på gang måtte hun understreke hvilken myndighet unionen har og hva den ikke kan gjøre. EUs viktigste oppgave var å støtte medlemslandene i deres arbeid. Landene har hovedansvaret for opplæring på alle nivåer. Gjennom arbeidet med publisering av ulike data vil landene bli oppmerksomme på sine svakheter. De kan lære av hverandre gjennom å utveksle gode erfaringer. Dette hadde hun særlig tro på, hun viste til og med til enkelte gode eksempler! Hun understreket flere ganger at hun ville samarbeide nært med parlamentet, med utdanningsministrene og andre interessenter.

Saker som kom opp under utspørringen:
·  Mobilitetsprogrammene. Vassiliou pekte på at mange mobilitetsprogram for ungdom er så kompliserte å finne fram i at de ikke blir brukt. Det er behov for forenklinger og for å vurdere bedre samordning av programmene. ”Vi trenger et ambisiøst Youth on the Move program slik at alle kan nyte godt av muligheten til å lære gjennom mobilitet,” sa hun. Hun viste til problemene ved mobilitet som er tatt opp i grønnboka ”Promoting  the learning mobility of young people” . Disse må en arbeide videre med. Det er ikke bare ønskelig med høyere mobilitet blant ungdom, høyere mobilitet er ønskelig også for lærere. Det ble reist spørsmål ved om det/de nye programmene fra 2014 vil bli åpnet for tidligere Sovjetrepublikker. Vassiliou repliserte at dette i første rekke var et budsjettspørsmål. I flere sammenhenger måtte hun vise til de framtidige budsjettene og også peke på parlamentets ansvar i den sammenheng.

· Høyere utdanning. Vassiliou roste Bolognaprosessen og understreket at man hadde lykkes på mange områder de siste ti årene. Hun pekte samtidig på at landene hadde nådd ulikt langt og at det fortsatt var utfordringer. Hennes budskap til 10-årsjubileet i Wien i mars vil være at landene må videreutvikle og styrke de fordelene og mulighetene som sterkere samordning åpner for. Hun pekte spesielt på arbeidet med gjensidige godkjenninger av universiteter, utdanningens plass i kunnskapstriangelet og behovet for et nærmere samarbeid mellom universitetene og næringslivet.

· Europe 2020. Vassiliou viste både til Utdanning 2020 – Strategic framework for European cooperation in education and training - som er vedtatt, og EU 2020 som skal behandles i den nye kommisjonen og senere i Det Europeiske Råd i vårsesjonen. Hun så på EU 2020 som en motor i utviklingen av Europa de neste ti årene og pekte hvor viktig utdanningen er i densammenheng. Hun var klar på at også en sosial dimensjon må inngå i strategien, det er først og fremst de svakeste som faller ut av arbeidsmarkedet. EU 2020 må derfor omfatte alle, ikke minst de 80 millioner med dårlig grunnutdanning. I den sammenheng er det viktig å ha for øye at det ikke bare er snakk om formell utdanning, livslang læring innebærer yrkesopplæring så vel som uformell opplæring.  Det er derfor viktig at medlemslandene og unionen fortsatt satser på utdanning. Hun håpet på parlamentets støtte til det.

· Bench-marks og indikatorutvikling.  Det ble av flere vist til at medlemslandene ikke har nådd de målene som er satt for ET 2010. Særlig ble det pekt på manglende leseferdigheter. På spørsmål om unionens myndighetsrsområde bør utvides, viste Vassiliou igjen til den ansvarsfordelingen som foreligger mellom unionen og medlemslandene på utdanningsområdet. Unionen kan bare oppmuntre og støtte medlemslandene i deres arbeid. Hun understreket at bench-marks måtte betraktes som veiledning, de var ikke ment å fremheve noen og henge ut andre.

· Lærere og lærerutdanning. Vassiliou pekte på den gode lærers betydning for elevenes læring. Derfor må landene ikke bare investere i en god lærerutdanning, men også i etter- og videreutdanning av lærere. Hun nevnte også betydningen av et introduksjonsår. Men nok en gang måtte hun vise til at dette var medlemslandenes ansvar, unionen kunne kun legge til rette for erfaringsutveksling (PLA).

I tillegg fikk hun en rekke spørsmål knyttet til de andre ansvarsområdene – ungdom, kultur, sport og mediaprogrammet. Media 2007-programmet er nå tilbake i DG EAC.

Vurdering:
Vassiliou vil med sikkerhet bli kommissær i Barroso II. Med bakgrunn i sin erfaring som helsekommissær er hun vel kjent med kommisjonens arbeidsmåter og sine egne forpliktelser i et kollegium. Hun understreket at hun i en rekke saker er avhengig av å samarbeide nært med andre kolleger.

Hun er godt kjent med Lisboa-traktaten og de konsekvensene den har for samarbeidet mellom parlamentet og kommisjonen.

Hun var meget bevisst på de budsjettmessige utfordringer kommisjonen vil stå ovenfor de neste årene, men lovet å kjempe for sine ansvarsområder.

 Vassiliou møtte til utspørringen rolig, men engasjert. Det var tydelig at hun var vant til å opptre i forsamlinger. Hun hadde skaffet seg en imponerende oversikt over saksområdene på kort tid. Vassiliou svarte utfyllende og grundig på de fleste spørsmålene og fikk få virkelige utfordringer. Hun svarte så bra at nok flere lot seg imponere. En publikasjon som vurderer kommisærkandidatene med utgangspunkt i høringene i parlamentet, gir Vassiliou fire og en halv stjerne av fem oppnålige. Vurderingen avsluttes med at inntrykket etter høringen er at ”et stort saksområde med viktige elementer vil bli ivaretatt på en dyktig måte.”

· Det blir interessant å se hvordan hun vil følge opp visjonene om et mer samordnet Youth on the Move program. Dette arbeidet starter neste år. Hun har stor tro på at landene kan lære av hverandre og vil styrke erfaringsutvekslingen landene i mellom. Arbeidet med bench-marks vil bli videreført og lærerutdanning inkludert etter- og videreutdanning vil fortsatt ha høy prioritet. Tilsvarende gjelder Bolognaprosesen og modernisering av høyere utdanning.

· Barnehagenes betydning for læring og sosial utjevning ble ikke nevnt med et ord av den kommende kommissæren, ei heller av utspørrerne. Det kan tyde på at bevisstheten om barnehagenes betydning for læring og utvikling fortsatt er lav i mange europeiske land.