Ønsker raskere reduksjon av CO2-utslipp fra skip

Et mer omfattende og gjennomførbart globalt system for reduksjon av CO2-utslipp fra skip må på plass så raskt som mulig. Det var budskapet til fagdirektør Sveinung Oftedal i Miljøverndepartementet på et debattmøte i Brussel denne uken.

Oftedal fortalte om Norges strategi for reduksjon av klimagassutslipp fra internasjonal skipsfart på et lunsjseminar på Norway House i regi av tenketanken European Policy Centre i samarbeid med den norske EU-delegasjonen. I tillegg til Kommisjonen og FNs internasjonale sjøfartsorganisasjon (IMO), deltok representanter for interesseorganisasjonen for skipseiere (ICS) og interesseorganisasjonen Transport and Environment i paneldiskusjonen.

Ulike standpunkter
Partene hadde i utgangspunktet den samme målsettingen, nemlig å redusere CO2-utslippene fra skipsfarten, men under debatten kom det frem at man ikke har de samme prioriteringene i forhold til hvordan og hvor fort dette kan skje.

Oftedal mente at man må jobbe for å få på plass et mer omfattende og gjennomførbart system globalt så fort som mulig. Utslippene fra internasjonal skipsfart utgjorde i 2007 rundt 2,7 prosent av alle globale CO2-utslipp. Prognoser fra Europakommisjonen viser imidlertid at disse vil utgjøre over seks prosent innen 2050 om det ikke innføres tiltak.

Det er også store verdier i form av sparte kostnader ved å innføre effektiviseringstiltak i skipsfarten. Kostnadsreduksjonen på global basis er ifølge IMO på 90 milliarder euro innen 2050. Europakommisjonen anslår at potensialet for sparte kostnader i EU er på rundt 15 milliarder euro innen 2030.

Eget forslag fra Europakommisjonen
Et av stridspunktene under paneldiskusjonen, var hvorvidt det er formålstjenlig at Europakommisjonen utformer et eget regelverk som skal innføres i EU før IMO kommer til en løsning som kan godtas av alle landene globalt.

Leder for enheten som jobber med det internasjonale CO2-systemet i Europakommisjonen, Elina Bardram, understreket at målet ikke var å undergrave arbeidet FNs sjøfartsorganisasjon gjør, men kom med klare formaninger om at arbeidet må fremskyndes.

Bardram sa at farten på dagens diskusjoner er uforenlig med målene formulert i København-erklæringen fra 2010 om å holde temperaturstigning på maksimalt to grader i forhold til førindustriell tid.

Hun la vekt på at Europakommisjonens hvitbok, som ble lagt frem i mars i fjor, setter som mål å redusere utslippene innen skipsfarten med inntil 50 prosent innen 2050. Det er den trege fremgangen i IMO som nå gjør at Europakommisjonen vil legge frem sitt eget forslag, ifølge Bardram.

Ser til Norge
Leder for komiteen for beskyttelse av marint miljø i IMO, Andreas Chrysostomou, ba om forståelse for at IMO har mange flere medlemsland å forhandle med enn Europakommisjonen, selv om han var enig i at arbeidet har gått noe tregere enn man kunne håpe på. Likevel ba han Europakommisjonen om å bidra mer i IMOs arbeid med et nytt regelverk, og advarte mot at et eget EU-direktiv kunne skape ytterligere splid i forhandlingene om et globalt regelverk.

Et regelverk som har fungert, og som har blitt sett på av både EU og FN, er Norges nasjonale ordning for å redusere utslippene av nitrooksid (NOX), som har vist seg å være veldig effektiv. Ordningen består av en avgift på utslipp av nitrooksider som skipseierne må betale. Avgiftene kan selskapene imidlertid komme unna ved å betale inn en fast sum til et eget NOX-fond. Denne summen er lavere enn avgiften ville ha vært.

Fondet har deretter blitt brukt til å investere i utslippsreduserende tiltak i skipsflåten. På den måten har skipseierne fått igjen noe av pengene de har betalt inn. Dette har gjort at ordningen er utelukkende finansiert av næringslivet selv.

Fagdirektør i Miljøverndepartementet, Sveinung Oftedal, redegjorde for Norges forventninger til en ny CO2-avtale. Foto: Stian Mathisen

- Det har vært stor interesse for denne ordningen i forbindelse med Kommisjonens arbeid med mulige regionale klimakrav i EU, sier Oftedal.

- Vårt viktigste bidrag har vært vår ledende rolle når det gjelder å fastsette selve klimakravene i IMO. IMO har nå etablert krav om energieffektiv design av nye skip og en plan for energieffektiv drift av alle skip. Dette kommer på plass 1. januar 2013.

Likevel er det mye som gjenstår, ifølge fagdirektøren.

- Skip seiler gjerne i 30 år, og det må derfor stilles mer eksplisitte klimakrav til eksisterende skip. Vi arbeider også for etablering av et markedsbasert system for å redusere utslippene av CO2 gjennom et komplett kvotesystem, sier Oftedal.

Omstridte klimakvoter
Ingen av paneldeltakerne var uenige om at det beste ville være å få på plass et mer omfattende globalt regelverk så raskt som mulig. Europakommisjonen opprettholdt imidlertid sin plan om å legge frem forslag til eget regelverk før FNs sjøfartsorganisasjon kommer til en løsning. Denne vil bli lagt frem enten i løpet av høsten eller til neste år.

Et av spørsmålene knyttet til rapporten, er om Kommisjonen går inn for at skipsfarten skal innlemmes i det allerede eksisterende kvotehandelssystemet, slik luftfarten ble tidligere i år. Dette har ført til at blant annet land som Kina har reagert sterkt.

Oftedal forteller at Norge avventer resultatet av Kommisjonens arbeid.

- Vi har gitt beskjed om at vi forholder oss konstruktivt til arbeidet. I tillegg er det viktig at det EU foreslår er flaggnøytralt, gjennomførbart og at det ikke skader den globale prosessen. Norge er også delaktig i EUs koordinering inn mot IMO, sier Oftedal.