Oppdrettsvekst, grønne løsninger og villaksen som trafikkonstabel

Konferansen Villaksen i nord, Alta

Sjekkes mot framføring

Deres Majestet,

kjære alle sammen,

 

Å ha fått rollen som fiskeriminister – det er en stor glede for meg.

Det føles meningsfullt å ha en jobb som bidrar til både å skape flere arbeidsplasser her hjemme og produsere sunn mat til verden.

Sjømatnæringa spenner vidt – fra fiske og oppdrett, til utvikling av nye næringer og teknologi, og er en av Norges store fremtidsnæringer. At sjømatproduksjonen drives på naturens premisser, er noe av det aller viktigste på mitt ansvarsområde.

Villaksen er viktig for Norge, og den er del av vår kulturhistorie. Villaksen er en prioritet for alle.

Vår oppdrettslaks stammer fra den norske villaksen og er også viktig for Norge.

Laks er viktig for verdiskaping i distriktene enten det er en villaks som fiskes i elva, eller det er en oppdrettslaks som er i en merd. Derfor er det viktig at vi lykkes med å forvalte begge disse verdiene.

***

[Dagens økonomiske situasjon]

Resultatene for fjorårets eksport viste med all tydelighet at norsk fiskeri- og oppdrettsnæring er et milliardeventyr. Også årets januarmåned ble eventyrlig, med en økning på 18 prosent for lakseeksporten sammenlignet med januar i fjor.

Hver dag spises det 37 millioner måltider med norsk sjømat og hver femte verdensborger spiser norsk laks i løpet av ett år.

Lille Norge er rett og slett en stormakt når det kommer til sjømat.

Regjeringa har hele tiden sagt at Norge trenger flere ben å stå på ved siden av olje og gass. Det siste halvannet årets fallende oljepriser og økende arbeidsledighet er en sterk påminnelse om dette.

Noen forsøker å fase ut olje og gass allerede nå, men denne næringen vil være svært viktig i mange tiår framover. At fiskeri og oppdrett får en stadig viktigere posisjon er det likevel liten tvil om. Sjømatnæringa er i konstant utvikling og endring. Om vi legger riktige rammer har næringa et enormt potensiale!

 ***

[Vekst og miljøutfordringer i havbruk]

Men det er, som vi også har hørt før i dag, noen problemer som oppdrettsnæringa er nødt til å løse. Lakselus og rømming er de to største miljøutfordringene for næringa, der lakselus er den mest akutte.

Oppdrettsfisken skal holdes inne i merdene, og tiltak mot rømming er prioritert både av myndighetene og næringa.

Rømmingstallene fra Fiskeridirektoratet viser kanskje en litt gledelig nedgang for 2015, til tross for at ekstremvær i januar medførte store rømminger. Men det må aldri bli en hvilepute.

Regjeringen har innført prinsippet om «forurenser betaler» i oppdrettsnæringa. 2016 vil være det første året denne ordningen er operativ, og jeg forventer at næringen viser seg oppdraget verdig.

Vi deler alle en null-visjon om rømming, og vi jobber nå med en strategi for å oppnå denne visjonen i tråd med Stortingets innstilling.

*** 

Regelverket er tydelig og setter en absolutt grense for hvor mye lus det kan være i et anlegg. Oppdretterne må legge opp driften slik at de til enhver tid holder seg under denne grensen. 

Lakselusovervåkingen på villfisk viser at det er mye lus på sjøørreten flere steder i høst. Dette er noe vi tar svært alvorlig.

Det er selvfølgelig forskjell på hvor mye de enkelte oppdrettsanleggene bidrar til problemet langs kysten. Ser vi landet som helhet har lusesituasjonen vært bedre i år sammenliknet med tidligere år. Også her i Alta er situasjonen god. Men igjen, dette må ikke bli en hvilepute.

I Midt-Norge har situasjonen derimot vært svært alvorlig siden slutten av sommeren.

Utfordringen nå er at lakselus blir motstandsdyktig mot kjemikaliene som brukes. Mattilsynet har derfor skjerpet kontrollen med medikamentbruk og krever redusert produksjon på lokaliteter som ikke har kontroll på lakselusa. I fjor måtte nesten 30 anlegg halvere produksjonen.

I 2016 vil Mattilsynet kjøre en tilsynskampanje om legemiddelbruk i oppdrett.

Det er viktig at næringa greier å utvikle alternative behandlingsmåter. Her vet jeg at det jobbes hardt. Vi har ei næring som er innovativ og flere ulike ikke-medikamentelle behandlinger er blitt tatt i bruk og er under uttesting. 

Regjeringa har tilbudt næringa en kapasitetsvekst på 5 prosent. Men dette skal jeg være dønn ærlig på:

Lusebekjempelse er jobb nummer én. Det blir ikke en betydelig vekst i næringa i årene som kommer, om ikke luseproblemet blir løst.

***

Jeg har merket meg de forskjellige forventningene til meg som fiskeriminister. Selv om jeg er ny som fiskeriminister, ligger plattformen for regjeringa sin havbrukspolitikk fast.

Regjeringa ønsker at havbruksnæringa skal nå sitt fulle potensiale og har store ambisjoner. Vi legger til rette for at næringa skal stå fritt til å vokse, og at økt produksjon bestemmes av den enkelte bedrift. MEN dette kan kun skje dersom veksten er på de premissene naturen setter.

Et tiltak for å lykkes med dette er Regjeringas melding til Stortinget om bærekraftig vekst i havbruksnæringa:

 - Der det er politisk enighet om at vekst i oppdrettsnæringa skal skje på naturens premisser.

- Der vi er enige om at lakselus i dag er den beste indikatoren for å bestemme mulig kapasitetsvekst i lakse- og ørretoppdrett,

- Og der det er politisk enighet om at oppdrettere innenfor et angitt produksjonsområde skal holdes ansvarlig for den samlede belastninga i det aktuelle området.

Ett av grepene regjeringen gjør, er å innføre et «trafikklys-system»: Er påvirkningen på miljøet akseptabel, og trafikklyset grønt, bør næringa få vokse. Er påvirkningen moderat, bør produksjonskapasiteten fryses og er påvirkningen uakseptabel bør kapasiteten senkes.

Det nye vekstsystemet innebærer også at kysten deles inn i produksjonsområder.

Dette er en helt ny måte å tenke på. Trafikkonstabelen er det altså villaksen som er! De eneste som får øke veksten er de som har orden i sysakene. 

Jeg er glad for at Stortinget gjennom sin behandling har sluttet seg til hovedpunktene i meldingen.

Dette systemet gir så langt det er mulig forutsigbarhet for næringa. Næringa skal vite

 - hva de måles på

- hva som skal til for at vekst skal gis

- og når vekst vil bli gitt.

***

[Gjennomføring av det nye systemet]

Tidlig i 2017 blir sannsynligvis første vurdering etter det nye systemet. Vi har allerede lagt et løp for å nå det målet.

Nå er vi i gang med å få på plass produksjonsområdene. Havforskningsinstituttet har utarbeidet et forslag som vi nå gjennomgår, og vi tar sikte på å sende ut et høringsnotat nå i vinter.

Samtidig kommer det også forslag til forvaltningsregler, blant annet om fleksibiliteten mellom produksjonsområdene. Det blir viktig å se alt i sammenheng.

Havforskningsinstituttet, Veterinærinstituttet og andre med relevant kompetanse vil videreutvikle trafikklys-modellen. I første omgang skal systemet testes våren 2016.

Så er det noen ting det er verd å merke seg om hva produksjonsområdene skal være, og ikke være.

Formålet med produksjonsområdene er at disse skal fungere som en geografisk enhet for regulering av vekst på tillatelsesnivå. Produksjonsområdene kan ikke brukes til å legge generelle restriksjoner på flytting av fisk. Det vil være i strid med EØS-avtalen.

Mattilsynets tiltak for å bekjempe sykdom bør basere seg på hva som er mest egnet i det enkelte tilfellet og bør ikke være låst til produksjonsområdene. Produksjonsområdene er heller ikke egnet til å regulere samordnede utsett og brakklegginger. Til det blir nok områdene for store.

***

[Teknologiutvikling]

Skal næringa ta de tunge investeringene som må til for å løse miljøutfordringene, er vi avhengig av innovasjon og gründerskap. Og vi må ta i bruk og utvikle avansert, fremtidsrettet teknologi.

Beskjeden fra oppdrettsnæringen har vært klar og tydelig; Dagens ordning med forskningstillatelser legger ikke godt nok til rette for å utvikle ny teknologi og nye driftsmåter.

Derfor har regjeringa har nylig etablert en ordning med utviklingstillatelser. Vi ønsker innovasjon og en ny generasjon oppdrettsanlegg.

Salmars havmerd, laksehospitalet Helixir fra Måsøval Fiskeoppdrett og Nordlaks oppdrettsskip var de første som søkte. Fiskeridirektoratet har nå mottatt syv søknader totalt. Og vi vil ha flere. Her kan vi skape mange trygge, gode arbeidsplasser langs kysten.

Hvor kan vi hente kunnskapen fra?

Jo, blant annet fra andre havnæringer. I olje- og gassnæringa ligger det enormt mye kompetanse. I dag brukes teknologi fra petroleumsnæringen til å overvåke hjertepasienter, til å lade el-biler, ja til og med til å utforske planeten Mars.

Og vi har flere gode eksempler på teknologioverføring fra olje og gass til havbrukssektoren:

  • Ett eksempel er Ecotone AS i Trondheim som har utviklet en kamerateknologi som kan brukes til å undersøke oppdrettsnæringens påvirkning på lokale miljøforhold.
  • Et annet eksempel er Sperre AS som har utviklet fjernmanøvrerte undervannsroboter som kan erstatte dykkere til å vedlikeholde og inspisere fiskemerder.
  • Og så har vi de prosjekterte off-shoreanleggene som jeg nevnte, og som gjør at oppdrett kan drives langt til havs.

***

Går vi fra off-shore til landbasert oppdrett, er det heller ingen tvil om at det ligger store muligheter. Dagens rammebetingelser gir imidlertid ikke gode nok konkurransevilkår.

Jeg er derfor glad for at Stortinget har sluttet seg til forslaget vårt om å åpne for vederlagsfri tillatelser til landbasert oppdrett.

Denne saken har vært på høring og vi går nå gjennom alle høringssvarene.

                                                        ***

Kjære alle sammen,

Regjeringa ønsker å bidra til at havbruksnæringa skal vokse og bli et enda sterkere lokomotiv i norsk økonomi. Dette er viktig  for norsk økonomi og vil bidra til vår fremtidige verdiskaping.

Men dette må skje på naturens premisser.

Vi har en unik styrke som alle utenfor Norge misunner oss: Det åpne og gode samarbeidetmellom myndigheter, næring og forskning. Jeg er sikker på at vi sammen vil få til en fremtidsrettet havbruksnæring.

Vi skal leve av havet og elvene våre i uendelige tider fremover. Vi må ta vare på naturressursene slik at også våre barn, barnebarn og fremtidige generasjoner kan fiske i elvene og få store naturopplevelser.

Jeg glad for være her i naturskjønne Alta og ønsker dere lykke til med resten av konferansen!

***