Opphavsrett viktigere enn noen sinne

Med gode argumenter og systematisk arbeid er det mulig å påvirke ikke bare Europakommisjonen, men også beslutningene i EU, sier spesialråd Helge M. Sønneland. De siste seks årene har han  fulgt utviklingen i EU på opphavsretts- og medieområdet.

Når Helge Sønneland går ut i pensjon fra nyttår, betyr det også at han etter mer enn tjue år slutter som leder av EFTAs arbeidsgruppe for immaterialrett og opphavsrett, varemerker, patent og design.

Økt betydning
Arbeidsgruppene er sammensatt av nasjonale representanter fra EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein og følger utviklingen av regelverk i EU som er relevant for EØS-avtalen.

-Opphavsrett, som den øvrige immaterialretten, har gjennom de siste tiårene fått stadig økt betydning, sier Sønneland. Immaterialrett er fellesbetegnelsen på rettsområdene opphavsrett, patentrett, varemerkerett og designrett.

Opphavsretten er vår viktigste kulturlov, og er samtidig fundamentet for institusjoner og virksomheter som skaper store verdier. I EU-sammenheng er opphavsretten en del av reguleringen av det indre marked, og dermed EØS-relevant.

Opphavsrett utfordres
EUs digitale dagsorden omfatter blant omfattende utrulling av bredbånd. Det vil kreve nye tjenester, nye program og nytt innhold. Her kommer opphavsretten inn.

Rettigheter til program må klareres, og her står både rettighetshavere og brukere overfor utfordringer fordi man ønsker at dette blir gjort på en enklest mulig måte. Samtidig må skaperne og produsentene kunne tjene penger. Utvikling av nye forretningsmodeller står helt sentralt.

- Vi ser at opphavsretten utfordres av internett og at det er vanskelig å håndheve rettighetene. Men, det betyr ikke at vi må svekke dette rettsområdet. Utfordringen for lovgiver er å finne en god balanse mellom de ulike interessene og å sikre inntektsgrunnlaget for både skapende og utøvende kunstnere og produsenter, sier Sønneland.

Klarering av rettigheter
Norge og de øvrige nordiske land har funnet fram til ordninger for enkel klarering av rettigheter. Det har vært en hovedoppgave gjennom mange år å sikre at vi kan beholde og utvikle disse ordningene. 

- Det mener jeg vi har klart, ikke minst gjennom nordisk samarbeid. Et eksempel på et tilbud som baserer seg på en slik ordning er Nasjonalbibliotekets digitale tilbud, ”Bokhylla.no” som om noen år vil ha 250.000 bøker tilgjengelig på nett for lesing på PC eller mobile enheter. Utfordringen er å gjøre tilbudet tilgjengelig over landegrensene, sier Sønneland.

Sønneland var ekspedisjonssjef i medieavdelingen i Kulturdepartementet i ti år fram til år 2000, da han ble departementsråd i samme departement. Der var han frem til januar 2007,da han ble spesialråd og rettet blikket mot Brussel. Arbeidstiden har vært fordelt mellom Oslo og Brussel.

Hans andre arbeidssted i denne perioden har vært ved Senter for rettsinformatikk ved juridisk fakultet i Oslo.

Brussel er sentral
- EØS-avtalen gir EFTA/EØS-landenes eksperter rett til å møte Europakommisjonen med jevne mellomrom.  I EFTA/EØS-arbeidsgruppen for immaterialrett har vi, og ofte også Sveits, møtt Europakommisjonens saksbehandlere og seksjonsledere, ut fra en på forhånd avtalt dagsorden. EU-medlemsland deltar ikke. Dette er møter hvor vi kan stille spørsmål om pipe-line-aquis, om direktivforslag som foreligger og gi våre kommentarer og lignende, som grunnlag for og oppspill til formelle EFTA-kommentarer, forklarer Sønneland.

Brussel er et helt sentralt sted når det gjelder utviklingen av opphavsretten, mener den avtroppende spesialråden. Det gjelder selvsagt først og fremst på grunn av EU-institusjonene, men også fordi viktige møter finner sted her og de fleste relevante organisasjoner er representert her. På et så internasjonalt område som opphavsrett er det viktig med et europeisk samarbeid. Arbeidet i de internasjonale organisasjonene står for eksempel  alltid på dagsorden når EFTA/EØS-arbeidsgruppen har møter.

EØS-kunnskapen må vedlikeholdes
- Det er en kontinuerlig utfordring å sørge for at kunnskapen om EØS-avtalen i Europakommisjonens mange ledd holdes ved like. Og min erfaring er at det er lettere å få saksbehandlerne i Kommisjonen i tale enn mange tror. Jeg vil også trekke fram EFTA-sekretariatet i Brussel som har en nøkkelrolle i prosessen når ny lovgivning skal gjennomføres, avslutter Sønneland.

Sønneland vil ikke kjede seg som pensjonist. Han fortsetter med noe arbeid på Senter for rettsinformatikk ved Institutt for privatrett, med veiledning av masterstudenter og noen forelesninger og vil nok også bistå interesserte med råd og dåd på opphavsrettsområdet.