Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Overlevering av beredskapshjemmelutvalgets utredning

Beredskapshjemmelutvalget, ved utvalgets leder professor Benedikte Moltumyr Høgberg, overleverte i dag utvalgets utredning «Når krisen inntreffer» til samfunnssikkerhetsminister Ingvil Smines Tybring-Gjedde.

Se presentasjon og overrekkelsen av Beredskapshjemmelutvalgets utredning Når krisen inntreffer.

– Som samfunnssikkerhetsminister er jeg veldig fornøyd med at vi nå har fått en grundig faglig utredning av spørsmålet om det er behov for lovendringer for å sikre at vi kan reagere tilstrekkelig raskt i en ekstraordinær krisesituasjon sier samfunnssikkerhetsminister Ingvil Smines Tybring-Gjedde (FrP).   

Professor Benedikte Moltumyr Høgberg, leder av beredskapshjemmelutvalget, og samfunnssikkerhetsminister Ingvil Smines Tybring-Gjedde ved overlevering av utvalgets utredning «Når krisen inntreffer».
Professor Benedikte Moltumyr Høgberg, leder av Beredskapshjemmelutvalget, og samfunnssikkerhetsminister Ingvil Smines Tybring-Gjedde ved overlevering av utvalgets utredning «Når krisen inntreffer». Foto: JD

Også i fredstid kan det oppstå ekstraordinære situasjoner hvor det er behov for å handle raskt. Det kan være naturkatastrofer, store ulykker, pandemier og sammenbrudd i infrastruktur.

Beredskapsloven åpner for at regjeringen ved krig, krigsfare eller når rikets selvstendighet er i fare, kan gi bestemmelser av lovgivningsmessig karakter. Utvalget ble oppnevnt i februar 2018, og fikk i mandat å vurdere om det også utenfor de situasjoner som omfattes av beredskapsloven bør innføres en lovbestemmelse som gir regjeringen hjemmel for midlertidig å supplere, og om nødvendig gjøre unntak fra, gjeldende lovgivning. Utvalget ble videre bedt om å vurdere om det bør innføres en hjemmel for midlertidig å suspendere eller modifisere enkeltpersoners rettigheter, i situasjoner hvor ressursmangel og lignende gjør det umulig eller svært vanskelig å oppfylle rettighetene, eller hvor det er behov for å kunne omprioritere ressurser spesielt raskt.

– Utvalget har foretatt en bred og grundig vurdering av fordelene og ulempene ved å innføre en slik generell fullmaktshjemmel. Jeg ser fram til å sette meg inn i utvalgets utredning og til den videre oppfølgningen her i departementet, sier Ingvil Smines Tybring-Gjedde.

Utvalget har bestått av følgende personer:

  • Professor Benedikte Moltumyr Høgberg (leder)
  • Tidl. Regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs
  • Seniorrådgiver Gunnbjørg Kindem, DSB
  • Plandirektør Per Elvestad, Fylkesmannen i Troms
  • Rådmann Nina Bordi Øvergaard, Sør-Varanger kommune 

Utvalgets pressemelding

Beredskapshjemmelutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 9. februar 2018 for å utrede hvorvidt det er behov for en sektorovergripende fullmaktshjemmel og en suspensjonshjemmel for rettigheter i ekstraordinære krisesituasjoner, utenfor krig og krigslignende situasjoner. Slike hjemler vil gi regjeringen fullmakt til å supplere eller fravike Stortingets lover, dersom landet står overfor en ekstraordinær krisesituasjon som lovgiver på forhånd ikke har tatt høyde for i lovgivningen og hvor det haster med å gi reguleringer. 

Utvalget har vurdert det slik at sektorlovgivningen, så langt det er praktisk mulig, på forhånd bør ta høyde for behov og utfordringer som kan oppstå ved ekstraordinære kriser. Utvalget har videre vurdert det slik at der hvor sektorlover ikke på forhånd hjemler de beslutninger og tiltak som er nødvendige for å redusere kriseomfanget i en ekstraordinær situasjon, vil regjeringen måtte fremlegge en lovproposisjon for Stortinget. Dersom tidstapet ved en slik fremleggelse gjør at krisen ikke kan håndteres effektivt og forsvarlig, vil regjeringen enten måtte gripe til ulovfestet og uklar nødrett i en periode eller være midlertidig ute av stand til å iverksette nødvendige tiltak for å avhjelpe krisen. Dette vil typisk kunne skje der den ekstraordinære krisen er av en overraskende og sammensatt karakter, og der konsekvensene av manglende tiltak kan være svært alvorlige.

Utvalget har på denne bakgrunn foreslått en sektorovergripende fullmakts- og suspensjonshjemmel i en egen krisefullmaktslov. Utvalgets forslag til en krisefullmaktslov er ikke ment å definere innholdet i nødretten, men snarere tydeliggjøre når og på hvilke vilkår man kan ty til krisefullmakten der nødrett vil være det aktuelle alternativet. Hensikten er å tydeliggjøre når og på hvilke vilkår regjeringen kan fravike lovgivningen i ekstraordinære krisesituasjoner, og forslaget innebærer dermed en konkretisering av den ulovfestede nødrett. Utvalget ser at det både er fordeler og ulemper med en slik krisefullmaktslov. For å legge til rette for en demokratisk og offentlig debatt om temaet, synliggjør utvalget disse fordelene og ulempene i NOU-en.

Utvalgets konklusjon er at fordelene ved en slik krisefullmaktslov oppveier ulempene, men bare dersom bruken av krisefullmaktsloven er bundet opp til en rekke materielle og prosessuelle vilkår. Utvalgets forslag innebærer at fullmakten bare kan anvendes av Kongen i statsråd i ekstraordinære krisesituasjoner, og det settes en høy terskel for hva som er å anse som en ekstraordinær krise. Videre kan loven bare benyttes dersom annen lovgivning ikke strekker til og dersom det foreligger fare ved opphold. Loven kan ikke benyttes til å fravike Grunnloven eller internasjonale menneskerettigheter gjort til norsk lov, og tiltakene kan ikke strekke seg lenger enn det som er nødvendig i lys av situasjonen. Det følger videre av utvalgets forslag at anvendelsen av loven i en krisesituasjon gjelder for et begrenset tidsrom, at Stortinget må konsulteres senest innen 10 dager, og at en eventuell krisefullmakt gitt med hjemmel i krisefullmaktsloven til enhver tid kan oppheves av Stortinget dersom et mindretall på minst en tredjedel krever det. Slik sikres det demokratiske mindretallsvern, samtidig som regjeringen får et effektivt virkemiddel i de tilfeller hvor landet står overfor svært alvorlige krisesituasjoner som krever raske beslutninger og tiltak.

Utvalgets utredning

NOU 2019: 13 - Når krisen inntreffer

Til toppen