Overordnede rammebetingelser for fiskerinæringa

Fiskerikonferansen i Havøysund

                                                                                    Sjekkes mot framføring

Kjære alle sammen!

Det er en stor glede for meg å være på hjemlige trakter. Jeg som kommer fra Finnmark vet at dette virkelig er et mulighetens fylke. Her er det en ressursrikdom av de sjeldne som er lett tilgjengelig. Ja, så å si rett utenfor stuedøra! 

Med en kystlinje på nesten 7000 km, noe som utgjør en distanse tilsvarende 1/6 av jordas omkrets er det særlig store muligheter i havet.

Denne regjeringen har fra starten av satset tungt på havet, med en aktiv politikk innen fiskeri og havbruk, skipsfart og maritim industri, petroleum og energi.

Nå har vi igangsatt arbeidet med en havstrategi. I denne strategien skal vi løfte frem mulighetene som finnes for fremtidig næringsaktivitet i havet. Strategien vil gi en gjennomgang av myndighetenes innsats og virkemidler som er relevante for videre utvikling og verdiskaping i havnæringene – samt konkrete tiltak som skal bidra til å nå våre ambisjoner.

Og vår ambisjon er at Norge skal være best på hav!

                                                        ***

Dette betyr at vi skal være best på fiskeri- og havbruk.

Fiskeri- og havbruksnæringen i Norge er en næring med en stolt fortid som er spådd en enda mer strålende fremtid. Og vi trenger en sterk fiskerinæring som kan bidra til lønnsomhet og sysselsetting i Finnmark og langs resten av kysten.

Vi har lenge snakket om at Norge trenger flere ben å stå på ved siden av olje og gass. De to siste årene har vi opplevd varierende nivå på oljeprisen. Dette har medførtfærre investeringeri offshore sektoren og arbeidsledighet både i petroleumsnæringa og hos underleverandører. En slik situasjon har ført til utfordringer for norsk økonomi. Vi er derfor nå på vei fra særstilling til omstilling. 

Innen fiskeri- og havbruksnæringa går det imidlertid så det suser!

Bare hittil i år har vi eksportert sjømat for 56,3 milliarder kroner. Dette er en økning på hele 25 prosent sammenligna med samme tid i fjor. 

Alt tyder på at denne næringa har potensiale for å bli enda større! Dette forutsetter imidlertid at vi forvalter ressursene forsvarlig og legger forholdene til rette for en fremtidig vekst.

For at fiskeri- og havbruksnæringa skal kunne oppfylle sitt fulle potensiale trenger næringa forutsigbarhet og rammebetingelser som står seg over tid.

                                                                    ***

For å sikre økt konkurransekraft i sjømatindustrien la regjeringa frem ei sjømatindustrimelding for Stortinget.

I behandlinga av meldinga gav Stortinget sin tilslutning til flere av tiltakene foreslått, som vi nå har satt i gang:

  • Vi arbeider nå for jevnere råstofftilgang av god kvalitet og utreder flytting av kvoteår.
  • Vi fremmer økt fleksibilitet ved å åpne opp for ombordproduksjon for torsketrålere uten leveringsplikt.
  • Vi fortsetter åstyrke sentrale innsatsfaktorer som forskning og utvikling.
  • Vi arbeider langs flere akser for å sikre markedsadgang og konkurransekraft.
  • Og, vi har satt ned et ekspertutvalg som skal se på forenklinger og forbedringer i systemet for førstehåndsomsetninga av fisk.

Førstehåndsomsetninga har betydning for den samlede verdiskapinga i sjømatnæringa. Derfor er det viktig at salgslagene utøver mandatet sitt. På denne måten kan de sikre effektive og gode markedsplasser med like konkurransevilkår for aktørene.

Næringa[1] har tatt signalene i meldinga og allerede funnet sammen på sentrale punkter.

Ingenting er bedre enn at partene seg imellom har klart å finne løsninger. Dette er også i tråd med intensjonen i meldinga.  De ulike delene i verdikjeden for villfisk må i større grad jobbe sammen. 

Stortinget har også bedt regjeringa om å utrede noen av de foreslåtte tiltakene i meldinga ytterligere.

Som del av dette har vi satt ned en ekspertgruppe for åvurdere leveringsplikt, bearbeidingsplikt og aktivitetsplikt i sammenheng.

De erfaringene som vi har høsta fra pliktsystemet, viser at det begrenser konkurransekrafta og verdiskapinga i sjømatindustrien.

Stortinget har gitt ekspertgruppa i oppdrag å vurdere både innstramming og liberalisering av pliktene, i tillegg til å utrede alternative modeller.

Ekspertgruppa hadde sitt første møte i mai, og skal levere rapporten sin innen 1. oktober. Deretter skal regjeringa i løpet av høsten anbefale en løsning for Stortinget, basert på ekspertgruppas forslag. 

Her er det ingenting som er konkludert, og vi vet ikke hva som blir endelig løsning før prosessen er avslutta.

Stortinget har også bedt oss om å utarbeide en strategi for helårsarbeidsplasser og rekruttering, i sjømatindustrien.

Det er viktig at det er attraktive og konkurransedyktige arbeidsplasser i næringa. Vi ønsker å rekruttere unge mennesker fordi næringa trenger dem, og kystungdommen trenger næringa.

I tillegg til dette har Stortinget bedt oss om å utarbeide en strategi for bruk av alt restråstoff.  

For å sikre fremtidig vekst er det nemlig viktig at vi klarer å bruke hele fisken! Vi må sørge for at marint restråstoff kan bli en enda viktigere verdiskapende ressurs.

I denne prosessen er vi opptatt av å inkludere næringa. For det er dere som sitter med erfaringene og kompetansen!

Derfor arrangerte vi et innspillsmøte i Trondheim forrige måned. Innspillsmøtet ga flere gode innspill, og departementet jobber nå videre med disse.

Utover dette ønsker Stortinget å utvikle og innføre en modell for flerbestandsforvaltning av fiskeriene. De har derfor bedt om at vi utarbeider en opptrappingsplan for norsk bestands- og ressursforskning.

                                                        ***

Regjeringen satte i fjor ned et nytt utvalg som skal se på kvotesystemet, dette heter Eidesenutvalget.

De siste 30 årene har det skjedd en utvikling fra tilnærma fritt fiske til en gjennomregulert næring.

I disse årene har kvotesystemet utvikla seg parallelt med utviklinga i fiskeriene. Dette har resultert i et kvotesystem som er komplisert og lite fleksibelt. Jeg sier ikke med det at kvotesystemet vårt er dårlig, men det har betydelig potensiale for forenkling og forbedring. 

Kvotesystemets utforming er avgjørende for den videre utviklinga av næringa. Derfor mener vi at det er på tide med en grundig vurdering av hele kvotesystemet. 

Her vil vi være åpne for å finne nye, alternative modeller. Modeller som både kan legge til rette for god lønnsomhet for flåten, og som kan gi større fleksibilitet.

Utvalget skal i tillegg vurdere spørsmålet om ressursrentebeskatning. Denne "ekstraprofitten" - ressursrenta - har til nå ikke har vært beskatta. Begrunnelsen har vært at ressursrenta skal tilfalle næringa og kystsamfunna. Spørsmålet er om dette er en begrunnelse som holder når vår felles ressurs – fisken – høstes av stadig færre.

Utvalget skal levere sin innstilling i form av en NOU før jul. Dette vil deretter danne grunnlag for en stortingsmelding, etter en grundig høring.

Inntil denne NOUen er lagt fram har Stortinget sagt at strukturtiltak i fiskeflåten ikke skal effektueres. 

Det har vært et viktig mål for oss at fiskeflåten skal kunne følge effektivitetsutviklinga i samfunnet.

Derfor har vi hatt på høring et forslag om økte kvotetak i kystflåten. Dette forslaget ligger nå i bero i påvente av Eidesenutvalget.

Fylkesbindingene ble derimot innført lenge før strukturkvoteordningene og gjelder videre enn disse. Endringen av disse er derfor ikke i strid med næringskomiteens uttalelse om å avvente endringer i strukturpolitikken. 

I juni i år omgjorde vi fylkesbindingen til en landsdelsbinding. Dette vil skape et større marked for fartøy i de områdene hvor det er færrest fartøy, og gi fiskeflåten større muligheter til å utvikle seg slik de selv finner at det er mest hensiktsmessig.

Endringene har hatt bred støtte i næringa. Siden endringa har 6 kystfartøy med kvote, og 5 kvoter alene gått fra Finnmark til Troms eller Nordland. Ett fartøy med kvote har gått til Finnmark.

Om endring av fylkesbindingene bidrar til å utjevne prisforskjellene betyr jo det at nå stiller fiskerne i de nordligste fylkene på likere fot med hensyn til tilgang på finansiering.

                                                                    ***

Departementets instruks om krav til forholdsmessighet mellom fartøystørrelse og driftsgrunnlag har bidratt til en etterlengtet avklaring av forvaltningspraksis på et komplisert saksfelt.

Instruksen balanserer flere viktige hensyn. Disse er beskyttelse av den minste flåtens kvotegrunnlag, likebehandling og forutsigbarhet for næringsaktørene, og sist, men ikke minst, forenkling.

Jeg mener vi har funnet en god balanse mellom disse hensynene.

Så har Stortinget bedt regjeringen vurdere forslagene fra Fiskarlaget om endringer på nytt. Dette vil vi selvfølgelig følge opp.

                                                        ***

Det har vært en god utvikling i fiskeriene i Finnmark.

I boka "Fisken og folket" som ble lansert i august slår forskere fra Nofima og Universitetet i Tromsø hull på flere myter om norsk fiskerinæring og vår nordlige landsdel. For eksempel når det gjelder utviklingen de siste 15 årene er kommuner i Nord-Norge og Finnmark svært godt representert blant vinnerkommunene både når det gjelder fangst og landinger av torsk.

Og det mangler ikke på suksessrike bedrifter her i regionen. Før jeg kom hit i dag besøkte jeg Tobø Fisk og æ ble imponert av det jeg fikk se! Her ligger det et idyllisk fiskevær på hele 71 grader Nord, med kort vei til fiskefeltet i disse rene, arktiske farvann.

Om vi ser på omsetningstallene hittil i år for Finnmark har disse allerede passert verdien for hele 2015!!

Og det har vært en kraftig økning i disse tallene de siste åra fra 1,7 milliarder kroner i 2013 til 2,85 milliarder kroner i fjor.

Dette er helt fenomenalt!

Med slike tall å vise til ser fremtida lys ut!

I tillegg til det ordinære fisket har fangst av Kongekrabbe blitt en verdifull ressurs som bidrar både i tradisjonelt fiske og til turistnæringa. Jeg vil her trekke frem selskapet Norway King Krab som har vært foregangsbedrift hva gjelder eksport av levende kongekrabbe. Norway King Krab baserer sin drift på forskning og utvikling og har på denne måten oppnådd ekstremt gode resultater på kvalitetssikring og dyrevelferd.

Gjennom tiltak som QR- merking har de klart å selge inn kongekrabbe som et luksusprodukt, men også som en del av en historie om den enkelte krabbe og fiskeren og den ville naturen i Finnmark.

Dette er markedsføring i særklasse!

Når det gjelder kongekrabbe, så kan jeg gladelig meddele at vi øker avsetningen av kongekrabbe til reiselivsbedrifter og turistfisket fra 2017 fra 4 til 8 tonn, altså en fordobling.

Dette vil være med på å bygge opp under den positive utviklinga kongekrabben har hatt for reiselivsbedrifter i Finnmark.

Totalkvota for fisket etter kongekrabbe ble dessuten økt fra 1300 tonn i 2015 til 2000 tonn i 2016.  Regjeringa har også nå bestemt at vi vil jobbe for at alle fartøy i Finnmark skal få muligheten til å fiske kongekrabbe i dagens kvoteregulerte område i Øst-Finnmark.

Og jeg er glad for at samferdselsdepartementet i sommer fikk forlenget disposisjonen til flytransporten fra Bannak, for infrastrukturen er også en viktig forutsetning for økt konkurransekraft i fiskerinæringa. Denne forbindelsen gjør at   man kan ta fisken rett fra havet og ut i verden.

Kjære alle sammen 

Havet byr på uendelige muligheter.

Selv om lille Norge er en stormakt når det kommer til eksport av sjømat, har vi fortsatt ikke realisert det fulle potensialet for vekst innen fiskeri- og havbruksnæringen.

For å få til dette trenger næringa gode rammebetingelser.

Det er vår jobb å legge til rette for at næringa har best mulig vekstvilkår. Derfor følger vi nå opp sjømatindustrimeldinga gjennom flere prosesser. Dette er et kontinuerlig arbeid som regjeringen gjør. Men det er til syvende og sist næringen selv som må stå for veksten.

Selv om vi skal legge mest mulig til rette er det dere her i Finnmark som må skape aktivitet som kan bidra til lønnsomhet og sysselsetting i fylket. Her er dere allerede på god vei.

Jeg vil derfor ønske dere lykke til!

Takk for oppmerksomheten!

 



[1] Sjømat Norge, Norges Fiskarlag og Fiskesalgslagenes samarbeidsråd.