Overrekkelse av Innvandrerprisen 2005.
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Bondevik II
Utgiver: Barne- og familiedepartementet
Tale/innlegg | Dato: 24.08.2005
Overrekkelse av Innvandrerprisen 2005.
Statsråd Laila Dåvøy,
Barne- og familiedepartementet:
Riverside ungdomssenter 24.august 2005.
Det er en stor glede for meg å kunne overrekke ”Innvandrerprisen 2005 – for særlig voksenengasjement overfor barn og ungdom”. Det er første gang prisen deles ut og juryen har derfor hatt en særlig vanskelig jobb med å komme fram til kriterier og opplegg for prosessen i tillegg til å foreta det vanskelige valget.
Først vil jeg takke juryen som har
bestått av.
Rita Kumar, som har vært leder av juryen. Hun er leder av
KIM, Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene og er
forespurt av departementet direkte om dette vervet.
Pakshan Ahmadi, er foreslått av FUG, Foreldreutvalget i grunnskolen
Thomas Prestø, fra organisasjonen African Youth, er foreslått av LNU, Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner
Sonia Pamela Saavedra, er foreslått av organisasjonen Ungdom & Fritid.
Fra hele landet har vi fått
tilsendt navn og omtale av kandidater som representerer en god
bredde i etnisk bakgrunn, kjønn og alder. Kandidater som alle kunne
fortjent å bli hedret med en pris. Juryen har arbeidet raskt og
effektivt og lagt opp sitt arbeid slik at de klarte å enes om en
kandidat. Jeg vet at det var et vanskelig valg og at juryen gjerne
skulle delt ut en pris til flere av de innsendte kandidatene.
Jeg tror vi har oppnådd noe av det som var prisens hensikt
nemlig å finne fram til ildsjeler. Personer som ikke er rikskjente,
men veldig kjent i sitt eget nærmiljø. Personer som ikke har satt
seg selv i sentrum, men arbeidet lenge og i det stille for å bedre
forholdene for barn og ungdom. Gjennom eget arbeid har de gitt barn
og ungdom rom for aktiviteter og tro på seg selv. Jeg er imponert
over innsatsen som beskrives. Det er stort sett kollegaer med norsk
bakgrunn som har sendt inn forslagene. Det er med glede jeg kan
sitere fra en av dem: ”Jeg bøyer med i støvet for personen bakom
innsatsen”.
Denne nye prisen er omtalt i stortingsmelding nr. 49
(2003-2004)
Mangfold gjennom inkludering og deltakelse. Prisen er et
tiltak for å øke integreringen og satse på etterkommerne dvs. barn
og ungdom med innvandrerbakgrunn som er født og oppvokst i Norge. I
dag er dette omtrent 60 000 unge som i det store klarer seg
bra, men hvor mange også vil ha utfordringer i forhold til skole og
arbeidsmarked og for å finne sin plass i det norske samfunnet. De
lever et liv som er svært annerledes enn det deres foreldre
opplevde som unge. Et liv som er mer forskjellig enn det
tradisjonelle norske generasjoner opplever. Derfor er også voksnes
innsats som rådgiver og veiviser og evne til innlevelse i de unges
liv så vesentlig.
For å mestre rollen som rådgiver må den voksne ha innsikt i
hvordan det norske samfunnet fungerer. Hovedhensikten er å kunne
veilede og støtte barn og unge ut fra den virkelighet barna må
forholde seg til. Det krever kunnskap i norsk språk og en aktiv og
åpen holdning til de nye omgivelsene. Alle kandidatene til prisen
viser stor evne som veiviser, rådgiver og rollemodell. Mange av dem
er ansatt i offentlig virksomhet, men strekker sin arbeidstid til
kvelder og helger, er tilgjengelig for de unge når det måtte være
og tar gjerne en samtale med foreldre når dette er ønsket. Andre
kandidater gjør all innsatsen som rent frivillig arbeid utenom det
som er deres egentlige arbeid, studier eller annet.
Jeg skjønner godt at det har vært vanskelig for juryen og
velge en person. Men det har de klart og jeg vil først lese juryens
begrunnelse:
”Juryen går enstemmig inn for at prisen deles ut til Dilek Ayhan
for hennes mangeårig personlige engasjement og frivillig innsats
for å styrke minoritetsungdommenes situasjon. Juryen har lagt vekt
på at hennes arbeid er basert på frivillig innsats, hun har gjort
et målrettet arbeid over en lang periode og har oppnådd gode
resultater til tross for begrensede økonomiske midler til rådighet.
Dilek er en person som går inn og forandrer innenfra gjennom åpen
dialog og med ønsket om å påvirke strukturer og holdninger. Hun er
en initiativrik person og en ildsjel som brenner for organisasjonen
og de unge som er knyttet til virksomheten. Hun har jobbet hardt
for at ungdom skal ta utdanning og har selv klart å kombinere både
utdanning og frivillig arbeid på en utmerket måte. I tillegg til
dette har hun hatt en rekke verv hvor hun har utmerket seg positivt
gjennom flere prosjekter på nasjonalt og internasjonalt nivå. Det
er viktig å understerke at hun ikke bare har lagt grunnlaget for
Norges Tyrkiske ungdomsforening, men også har bidratt til å bygge
broer mellom norske ungdomsorganisasjoner og det norsktyrkiske
ungdomsmiljøet. Den tyrkiske ungdomsorganisasjonen har også oppnådd
å samle alle grupper, også kurdere. Vi ser på dette som en positivt
og viktig innsats for å skape dialog mellom ulike ungdomsgrupper i
et mangfoldig samfunn.
Etter vår vurdering er hun en god og tydelig rollemodell og
har bidratt til å fremme dialog mellom generasjonene siden det er
mange innvandrerforeldre og ungdommer med innvandrerbakgrunn som
tar kontakt og ønsker hennes råd. Hun nyter stor respekt blant egne
landsmenn for sitt engasjement.
Hun er en verdig kandidat til denne prisen.
Jeg vil også selv gjerne sette fokus på noen av momentene som
kommer fram når Dilek skal beskrives. Du har Dilek til tross for at
du bare er 26 år klart å etablere og drive fram en solid
organisasjon der mange unge finner muligheter for å engasjere seg.
Samtidig har du tatt en solid utdanning, sittet i andre
organisasjoners styre, drevet fram prosjekter, jobbet
internasjonalt, hatt hånd om websiden og bistått alle som henvender
seg med råd og veiledning. Det sies også at du brukte studielånet
ditt til å finansiere driften av organisasjonen. De som kjenner deg
sier at du ser det gode i andre, at du gjør dem trygge og at selv
ungdom som har mye å slite med vil delta og finner mening i
aktivitetene i organisasjonen. Du er nok det vi kaller en ildsjel
og jeg håper du ikke har brent deg ut i ung alder, men vil bli å se
og høre i mange år framover.
Nå vil jeg gjerne be prisvinneren Dilek Ayhan om å komme opp
og motta prisen.
For noen år siden var vi med å støtte utgivelsen av boka
”Kjære en eller annen …” - ei bok om å vokse opp i Norge. Boka
består av tekster fra ungdom redigert av Arne O. Holm. Før jeg
deler ut prisen vil jeg gjerne avslutte med et dikt fra denne boken
skrevet av ei jente på 16 år:
Gi meg en sak
noe å sloss for
Gi meg en grunn
noe å leve for
Gi meg en helt
noen å beundre
Gi meg en autoritet
noen å utfordre
Gi meg et flagg å bære
Gi meg et korstog å lede
Gi meg noen å være
og jeg vil forandre meg
Gi meg en skjebne
og jeg vil leve
den ut
Alternativt et dikt fra ei jente på 14 år:
Jeg kjenner en jente fra Somalia.
Hun er min venn, hun er god å ha.
Mørk i huden, kruset i håret.
Snill og omtenksom – hele året.
Hvorfor blir hun mobbet,
for hjemland og kultur?
Hun har forskjellig mening,
men er min venn
for det.
Jeg synes det er urettferdig,
at noen blir behandlet uverdig.
Å bli møtt med sinte ord og slag,
når man bare kjemper for sin sak.