Øystein Bøs åpningsinnlegg ved Nasjonal sikkerhetsmyndighets sikkerhetskonferanse 2015

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) avholder Sikkerhetskonferansen 2015.

Statssekretær Øystein Bø i Forsvarsdepartementet holdt dette åpningsinnlegget ved Nasjonal sikkerhetsmyndighets sikkerhetskonferanse 2015 som ble avholdt 17.- 18. mars på Oslo Kongressenter (Folkets Hus).

*Sjekkes mot fremføring*

 

Statssekretær Øystein Bø holdt åpningsinnlegget ved NSMs sikkerhetskonferanse 2015 Foto: Asgeir Spange Brekke, FD

Justisminister, kjære alle sammen!

Det er en glede og en ære å være med å åpne NSMs sikkerhetskonferanse 2015. Fagområdet sikkerhet får stadig større betydning. Det er bare å ta en titt på deltakerlisten for denne konferansen, så ser vi dette omsatt i praksis. Det er gledelig at så mange sentrale personer og aktører til stede her i dag. Sammen kan vi som er her disse to dagene påvirke utviklingen mot et tryggere og sikrere samfunn. Nettopp derfor er denne årlig begivenheten så viktig, og den blir viktigere for hver gang den avholdes.

NSM har satt sammen en variert og spennende agenda, som følger flere spor. Her er det viktige og sentrale temaer for oss alle. Utfordringen blir kanskje at noe må velges bort fordi vi ikke kan være flere steder på en gang.

Trusselbildet mot Norge har endret seg. I 2015 står vi overfor flere utviklingstrekk som gir grunn til bekymring. Vi har vært vitne til omfattende sikkerhetspolitiske endringer. Endringer som også påvirker Norge. Forholdet mellom Russland og Vesten er forverret, og tilliten er svekket. Utviklingen i Midtøsten og Nord-Afrika gjør at ekstreme og militante islamistgrupper har fått en sterkere stilling, i blant annet Syria og Irak.

Dette er områder som kan, og blir, benyttet til trening og planlegging av terrorangrep. Angrep som også fokuserer på Europa. Vi har de siste par månedene sett tragiske eksempler på hva det kan føre til, både i Frankrike og Danmark.

Den sikkerhetspolitiske utviklingen gjør at også risikoen for sikkerhetstruende hendelser mot Norge øker – og vil fortsette å øke i tiden som kommer. Vi må gjøre det vi kan for å være best mulig forberedt. Arbeidet med forebyggende sikkerhet gis høy prioritet av regjeringen.

NSM beskriver på en god måte den utviklingen vi ser, i sin rapport Risiko 2015. Rapporten er god og relevant, ikke minst fordi den fokuserer fremover. NSM presiserer at risikoen øker for at kritiske samfunnsfunksjoner, infrastruktur og skjermingsverdig informasjon kan bli rammet av spionasje, sabotasje og terror. Dette er samfunnsviktige funksjoner som ivaretar norske grunnverdier – vårt styresett, vår velferd, liv og helse. Manglende beskyttelsestiltak og lav risikobevissthet er utfordringer som nevnes.

Bruken av IKT i samfunnet har eksplodert, slik justisministeren gikk grundig inn i. IKT gir muligheter. Det sparer oss for tid og penger, men det gjør oss også avhengig av at teknologien virker, og er tilgjengelig til enhver tid. Det gjelder både for oss som privatpersoner, for virksomheter – og også for Forsvaret.

Informasjon behandles og lagres i et omfang som var utenkelig for bare noen år siden. Med den økte bruken kommer også behov for bedre sikring. Vi vet at både avanserte kriminelle, andre lands etterretningsorganisasjoner og også terrorister forsøker å utnytte de sårbarhetene som digitaliseringen medfører.

Manglende sikkerhet relateres ofte til teknologiske forhold ved bruk av IKT-systemer. Dette er viktig, men vi må se videre og tenke mer helthetlig. Utro tjenere og manglende sikkerhetskompetanse er også skyld i alvorlige sikkerhetsbrudd, kanskje noen av de mest alvorlige. I tillegg til teknologiske forhold, er de menneskelige og organisatoriske aspektene av avgjørende betydning. Vi må fokusere på økt kompetanse, risikobevissthet og bedret sikkerhetskultur for å møte utfordringene.

Jeg er derfor glad for at kurssenteret for forebyggende sikkerhet i Sandvika er etablert, og er kommet meget godt i gang. De fleste kursene er fylt opp. Allerede i april i år vil NSM legge frem en anbefaling om videre utvikling av kurssenteret, der det også pekes på behovet for en sterkere inkludering av andre sektorer.

Forsvarets forskningsinstitutt, samarbeidet ved Center for Cyber and Information Security ved Høgskolen i Gjøvik og NorSIS er eksempler på andre viktige bidragsytere for økt sikkerhetskompetanse, på hver sine områder.

Terror, spionasje, sabotasje og kriminalitet i det digitale rom utgjør en nasjonal sikkerhetsutfordring. Risikobildet utvikler seg stadig. Ikke bare ser vi store sikkerhetspolitiske endringer, men vi får også en langt mer kompleks sikkerhetsmessig hverdag å forholde oss til. De verdiene og strukturene vi ønsker å beskytte blir stadig mer omfattende og stadig mer komplekse.

I erkjennelsen av dette har forsvarsministeren og justisministeren gitt NSM i oppdrag å utarbeide et sikkerhetsfaglig råd. Rådet skal bidra til å danne grunnlag for den nye langtidsplanen for forsvarssektoren, og den kommende meldingen om samfunnssikkerhet fra Justis- og beredskapsdepartementet. Rådet skal også omfatte forslag til risikoreduserende tiltak for å møte fremtidens sikkerhetsutfordringer. Vi ser frem til å motta NSMs innspill 1. juli. Og jeg kan love at det vil bli inngående og grundig behandlet i departementet.

Det er gått noen år siden sikkerhetsloven ble vedtatt. Utviklingen på en rekke områder gjør at det er behov for en oppdatering av regelverket. Arbeidet med sikkerhetsloven er en viktig sak for regjeringen. Vi kommer derfor til å komme med flere tiltak i den kommende tiden.

I første omgang vil det bli foreslått endringer i dagens sikkerhetslov som vi mener det er viktig å få på plass raskt. Vi kommer blant annet til å foreslå en betydelig reduksjon av antallet klareringsmyndigheter.

Det vil bli to hovedmyndigheter - én klareringsmyndighet for sivil sektor, og én for forsvarssektoren.

En slik endring vil gi oss to robuste fagmiljøer og vil effektivisere klareringsprosessen betraktelig. Målsetningen vil være å redusere saksbehandlingstiden og å sikre enda bedre likebehandling i alle klareringssaker. Færre klareringsmyndigheter vil også gjøre det enklere for NSM å føre tilsyn. Og så vil det fortsatt være behov for å beholde enkelte særskilte klareringsmyndigheter i tillegg. Det skal vi ta høyde for.

Vi vil videre foreslå å endre regimet for klarering av leverandører av sikkerhetsgraderte anskaffelser. I dag må leverandørene klareres for hvert enkelt oppdrag, en helt klar tidstyv i anskaffelsesprosesser. Vi vil foreslår at leverandører får en klarering som varer en gitt periode, slik  personell får det i dag. En klareringperiode på fem år mener vi vil være  en god løsning.

Vi kommer til å foreslå en styrking av virksomhetenes egen adgang til å beskytte IKT-systemer som behandler skjermingsverdig informasjon. Vi vil også foreslå å lovfeste NorCERT-funksjonen. Her vil det være viktig å ivareta personvernet på en god måte, og vi vil legge frem forslag for å sikre dette.

Etter planen skal disse lovforslagene sendes ut på alminnelig høring i løpet av våren. Forsvarsdepartementet har hatt et tett og godt samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet, andre departementer og NSM i dette arbeidet. Vi ser nå frem til å få disse viktige endringene på plass.

Og så må vi i sette i gang et arbeid for å gjøre oss enda bedre rustet til å møte samfunnets sikkerhetsutfordringer på en helhetlig måte. Dagens sikkerhetslov er i hovedsak en statssikkerhetslov, som fokuserer på sikring av statens interesser. Men, mange av de sikkerhetsutfordringene vi står overfor i dag favner videre enn dette. Vi ser at infrastruktur og systemer i komplekse sektorer er utsatt for sikkerhetstrusler. Vi ser, kort sagt, at vi, for å møte fremtidige trusler, må se på et nasjonalt sikkerhetsregelverk som i langt større grad enn i dag tar høyde for helheten i samfunnets sikkerhetsbehov.

Vi ønsker derfor å  legge opp til et arbeid der det tenkes nytt og innovativt om sikkerhet, slik at våre samlede og fremtidige sikkerhetsutfordringer kan møtes så langt det lar seg gjøre. Her vil vi søke innsikt hos aktører som kjenner dagens sikkerhetsutfordringer, og som kan bistå med innsikt og råd om hva vi vil kunne stå overfor i fremtiden. Målsettingen må være å få en sikkerhetslov som fungerer, reelt og forebyggende, der de faktiske utfordringene i samfunnet ligger. Regjeringen jobber nå med å få satt i gang dette arbeidet.

Kjære venner,

Jeg innledet med å si at vi må samarbeide om å løse sikkerhetsutfordringene. Det er ikke bare NSM eller departementene som kan bidra til økt sikkerhet.

Det gjelder hele samfunnet, den enkelte sektor, den enkelte virksomhet, den enkelte ansatte og ikke minst dere som sitter her i dag. Dere som er ledere og saksbehandlere fra både offentlig og privat sektor.

Her har mange av dere en sentral oppgave, gjennom å være pådrivere for systematisk arbeid for bedring av den forebyggende sikkerheten. Dette arbeidet gir effekt, og vil bidra til langt færre alvorlige sikkerhetshendelser. NSMs sikkerhetskonferanse er et viktig element i det arbeidet. Bruk derfor tiden her på konferansen godt!

Jeg ønsker dere alle en nyttig, interessant og lærerik konferanse.

Takk for oppmerksomheten!