På hvilke områder ser statsministrene muligheter for et tettere og økt nordisk samarbeid fremover?

Statsminister Erna Solbergs innlegg under Nordisk råds 67. sesjon i Reykjavik 27. oktober 2015.

Sjekkes mot fremføring

 

President,

La meg først uttrykke hvor hyggelig det er å møte den nordiske «familien» her i Reykjavik. I tillegg er det alltid svært nyttig.

Verden rundt oss er i endring. I tiden fremover må vi vise at vi kan møte store globale utfordringer sammen. La meg nevne noen av de mest aktuelle utfordringene jeg mener vi som region står overfor i dag, og hvor nordisk samarbeid kan bidra med løsninger og gi merverdi.

Migrasjons- og flyktningkrisen har de siste månedene overskygget det meste på den europeiske dagsorden. Mange land opplever det krevende å håndtere asyltilstrømningen.

Norge tar imot en betydelig andel, og vi opplever i øyeblikket stor tilstrømming over den russiske grensen i nord. Men andre europeiske land har betraktelig større utfordringer, og dimensjonene er åpenbart for store til at enkeltland kan håndtere dette alene. Utfordringene må derfor møtes gjennom felles europeiske tiltak.

Norge vil, gjennom Dublin- og Schengen-samarbeidet, bidra aktivt i arbeidet med å finne gode og fremtidsrettede europeiske løsninger.

I møtet med migrasjons- og flyktningkrisen har det nordiske samarbeidet betydelig verdi. Det handler ikke bare om at vi som naboland må finne løsninger når flyktningstrømmene skaper utfordringer i vårt eget nærområde. For eksempel må vi arbeide for å sikre et ryddig arbeidsliv og unngå at mennesker blir utnyttet.

I den dynamiske politikkutviklingen på europeisk nivå er det nordiske nettverket sentralt for å utveksle synspunkter. Og når det gjelder samarbeid og erfaringsutveksling knyttet til krisens årsaker og den humanitære situasjonen i Syria og nærområdene, har det nordiske utenrikspolitiske samarbeidet stor verdi.

Vi har også felles utfordringer og vi ser spenninger i samfunnet i møte med migrasjon. Dette har vi nylig sett et forferdelig eksempel på i Sverige. Terrorbekjempelse er et annet viktig samarbeidsområde. Angrepet i København i februar bekreftet at våre nordiske samfunn ikke er skjermet for terror. Og det understreker betydningen av tett og god nordisk informasjonsutveksling og samarbeid.

Den norske regjeringen er opptatt av en bred forebyggende innsats og lokal forankring når det gjelder forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. Her opplever vi at det er stort sammenfall i den nordiske tilnærmingen og således godt potensiale for å videreutvikle samarbeidet.

Det nordiske nettverket for forebygging av ekstremisme legger til rette for mer samarbeid, herunder utveksling av kunnskap om trender, forebyggingsmetoder og målrettede tiltak. Her vil det være større behov for samarbeid framover.  

Vi har også felles utfordringer knyttet til konkurransekraft. Det siste året har Norges økonomiske omstillingsbehov blitt aktualisert, med fallende investeringer i petroleumssektoren, og økt arbeidsledighet. Vedvarende lav oljepris har forsterket utviklingen.  

Selv om det finnes særtrekk ved norsk økonomi, er det noen overordnede utfordringer som er felles for våre nordiske samfunn. Det gjelder vår nordiske konkurransekraft i en stadig mer globalisert økonomi. Det gjelder også behovet for grønn omstilling for å takle klimaendringene. Og det gjelder velferdsstatens bæreevne i en tid med betydelige demografiske endringer.  

Vi har god tradisjon for samarbeid mellom landene, og det vil bli enda mer fremover. For eksempel innen forskning, innovasjon og teknologiutvikling.  

Helse er et annet samarbeidsområde med stort potensiale. Vi i Norden står overfor nokså like utfordringer, både når det gjelder medborgernes helsetilstand og den fremtidige utviklingen av våre nasjonale helse- og behandlingssystemer.

Innsats mot antibiotikaresistens er ett eksempel hvor Norden har vært pådriver for global og europeisk innsats. Andre samarbeidsområder er helsedata og kliniske studier.  

Ved å legge bedre til rette for felles helseanalyser og forskning på tvers av landene vil man kunne få ny kunnskap om folkehelsen, om årsaker til sykdom og behandling av sykdom.  

En annen stor og overordnet  utfordring gjelder klima, som er særlig aktuelt nå, kort tid før toppmøtet i Paris. Det vil kreve godt og grundig samarbeid for å oppnå en god avtale.

I tillegg er det potensiale for mer utenrikspolitisk samarbeid.

Takk!