På innsiden av EUs justisrådsmøte

– Da vi begynte, visste vi ikke helt hva vi gikk til, hva jobben innebar eller hva vi skulle gjøre. Jeg visste ikke engang hva et justisrådsmøte var, sier justisråd ved EU-delegasjonen Torill Myhren.

Snart fire år etter at hun og kollega Astrid Solhaug startet ved EU-delegasjonen høsten 2013 har de dekket til sammen 25 justisrådsmøter og sitter i bilen på vei fra Brussel til Luxembourg for å delta på sitt siste.  

EUs råd for justis og innenrikssaker (Justice and Home Affairs Council) samler ca. hver tredje måned ansvarlige ministre fra medlemslandene til politiske samtaler og for å fatte vedtak. Faller møtene i april, juni eller oktober, avholdes de i Luxembourg, på høydedraget Kirchberg mellom EU-domstolen og Efta-domstolen, med utsikt over fyrstedømmets gamleby.

Norge ved bordet

Som medlem av Schengen har Norge en plass ved bordet under disse møtene.

– Norge deltar i alle nivåer av drøftelsen av nytt Schengen-relevant regelverk. Rådsmøtene er siste ledd i en lang rekke av møter, sier EU-ambassadør Oda Helen Sletnes.

Sammen med representanter fra Justisdepartementet, Politidirektoratet, UDI eller andre deltar EU-delegasjonens justisråder nesten daglig i arbeidsgrupper, ekspertmøter eller rådsmøter for å diskutere lovforslag, gjennomføring eller forhandlingsposisjoner.

– Her kan vi bidra med norske erfaringer og kunnskap, peke på utfordringer og foreslå endringer som kan gjøre forslagene fra Europakommisjonen bedre. I forkant av selve rådsmøtene deltar jeg selv på møter på ambassadørnivå som går igjennom og forhandler vanskelige punkter på agendaen, sier Sletnes.

Stolleken

Klokken er 10 og det summer under det høye taket i storsalen i European Congress Center.

På skjermene utenfor står det at første del av dagen foregår i såkalt Comix-format. Mixed Committee eller Comix betyr at de Schengen-assosierte landene Norge, Sveits, Island og Liechtenstein deltar i ministerdiskusjonene.

Gjennom vinduene i enden av rommet ser man de siste deltakerne haste gjennom Vip-inngangen.

På møtet 8.-9. juni skal ministrene diskutere blant annet migrasjon, sikkerhet og nye systemer for deling av informasjon. Det er er en lang dagsorden og landene stiller gjerne med flere ministre eller statssekretærer for å dekke de forskjellige områdene.

Norge deltar denne gangen med to statssekretærer: Thor Kleppen Sættem (justis) og Torkil Åmland (migrasjon).

Litt uvanlig er det Estland som har fått rollen som møteleder. EU-formannskapslandet Malta har nettopp hatt valg og ikke fått på plass ny regjering. Da må det påtroppende formannskapslandet Estland steppe inn.

I tillegg til medlemslandene deltar kommissærene Avramopolous og King, EUs antiterrorkoordinator og lederne for relevante EU-byråer som EASO, Eulisa, Frontex og Europol.

Det første punktet til behandling er fremreisesystemet Etias, et nytt system for registrering av ikke-visumpliktige reisende inn i Schengen-området. Det er det statssekretær Sættem som har ansvar for, så han starter i stolen med sine rådgivere bak seg.

Noen timer senere, når diskusjonen går over på migrasjon med presentasjoner av siste status for operasjoner i Middelhavet, bytter han plass med kollega Åmland.

Sættem deltar i lunsjdiskusjon om antiterrorarbeid, og Åmland deltar i ettermiddagsmøtet om returpolitikk. I tillegg har de egne møter «i randen av» hovedmøtet. Disse samlingene handler ofte like mye om hva som skjer i gangene.

Her leser du konklusjonene fra møtet.

Siste tur

Justisrådene Myhren og Solhaug beskriver de siste fire årene Brussel som hektiske og lærerike.

– Å jobbe på innsiden av EU har vært spennende. Vi har fått følge viktige sakter tett over tid og muligheten til å gi Norges innspill i møter med 33 andre europeiske land. Vi har jobbet for å oppnå gode resultater på saker som er viktige for Norge, sier Solhaug.

I perioden har de spesielt fulgt opp Schengen-samarbeidet, personvernpakken, terror og migrasjon. Nyheten om at de første flyktningene hadde omkommet ved Lampedusa på vei over til Europa kom bare en uke etter at justisrådene startet i Brussel – og endret alt. 

– Høsten 2015 til våren 2016 toppet det seg virkelig. Vi hadde plutselig store koordineringsmøter flere ganger i uken og ministermøter hver eneste måned der migrasjon og terror var tema. Så snart vi var ferdig med et møte hadde vi fått agenda til det neste. Jeg tipper at Torill var mer sammen med meg enn mannen sin i den perioden, sier Solhaug.

– På det mest hektiske vurderte jeg å henge opp en hengekøye på kontoret mitt. Det blir rart å ikke å se Astrid hver dag. Vi har omtrent bodd sammen i fire år, sier Myhren.

Les mer om Schengen- og justissamarbeidet.

Les mer om ETIAS hos Schengen Visa Info.