Partisituasjonen i Europaparlamentet

Europaparlamentet er EUs øverste folkevalgte organ. Men hvordan er parlamentet egentlig organisert? Hvilke partier er representert? Kan man være medlem i Europaparlamentet og samtidig motstander av EU? Og hvordan samarbeider egentlig de 751 representantene fra EUs medlemsland? Les mer om de ulike partigruppene og debattene i parlamentet.

Fra Europaparlamentets plenumssesjon i Brussel. Foto: European Union

Ikke tradisjonelt parlamentarisk system

EU har som kjent ikke et tradisjonelt parlamentarisk system. Europakommisjonen står ikke ansvarlig overfor Europaparlamentet (EP) på samme måte som den norske regjeringen gjør overfor Stortinget. Dermed arbeider Europaparlamentet annerledes enn et nasjonalt parlament. Europaparlamentets arbeid bygger i stor grad på konsensus. Det innebærer at et flertall av de politiske gruppene prøver å finne felles løsninger gjennom kompromisser. EP er vant til å arbeide for å skape et bredest mulig flertall, og er klar over at det veier tungt i vektskålen i balansen mellom EU-institusjonene.

Flere EU-skeptiske representanter

Valget i EP i 2014 styrket denne systemtendensen ytterligere. Valget økte andelen EU-skeptiske representanter, samtidig som den liberale gruppen ble svekket og mistet sin posisjon som den tredje største gruppen. De to største politiske gruppene, konservative EPP (på EU-språk kalt sentrum-høyre) og sosialdemokratiske S&D (sentrum-venstre) ble enda mer opptatt av å stå sammen mot grupper på høyre- og venstrefløyen. Sammen med den liberale gruppen er dette de gruppene som har vært mest opptatt av ytterligere integrasjon i EU.

Samtidig har naturligvis de ulike politiske gruppene et behov for å markere seg i viktige saker og vise hvorfor velgerne skal stemme på dem. Til tross for at hovedtendensen er forutsigbarhet, vil det ofte være et element av usikkerhet knyttet til resultatet av EPs behandling av enkeltsaker.

To dominerende partigrupper

Dersom alle 751 parlamentsmedlemmer (MEPer) stemmer og følger deres gruppetilhørighet, trengs stemmene fra både EPP og S&D, for å få flertall. Under disse forutsetningene er det hverken mulig å danne flertall sentrum-venstre eller sentrum-høyre. P.t. har EPP-ECR-ALDE totalt 359 representanter. S&D- ALDE - de grønne- de venstreradikale (GUE/NGL) har til sammen 362 stemmer, men uten ALDE, vil de ende opp med 292 stemmer.

Koalisjon ga sosialdemokratene parlamentspresidenten i 2014

Da EP valgte Martin Schulz som president ved forrige parlamentsvalg i 2014, var det inngått en koalisjon mellom EPP og S&D som også den liberale gruppen ALDE sluttet seg til. EPP har flest medlemmer i parlamentet, etterfulgt av S&D. Avstanden er relativt stor mellom disse to gruppene og den tredje største, konservative ECR (dominert av britiske konservative og det polske regjeringspartiet). Rangert etter størrelse følger så de liberale (ALDE), de venstre-radikale (GUE/NGL), de grønne, EFDD (dominert av britiske UKIP og den italienske femstjernersbevegelsen) og ENF (dominert av franske Front National).

Oppløst koalisjon da Schulz ikke tok gjenvalg

Etter at Schulz i begynnelsen av desember 2016 gjorde det klart at han ikke ville stille til gjenvalg som parlamentspresident, erklærte S&Ds gruppeleder at koalisjonen var oppløst. Dette kom klarest til syne ved valget av ny parlamentspresident under plenumssesjonen i Strasbourg i januar 2017. EPPs kandidat ble valgt i fjerde valgomgang med støtte av ECR og ALDE. EPP og ALDE inngikk en formalisert samarbeidsavtale. Ny parlamentspresident er Tajani fra Italia.

 

Antonio Tajani er valgt som ny president for Europaparlamentet. Foto: European Union.

Nye ledere på ulike nivåer

Få dager etter valget av ny parlamentspresident skulle også visepresidenter, komiteledere osv. velges etter halvgått parlamentsperiode. Valgresultatet bød på få endringer. Bare 3 av 14 visepresidenter var nye. S&D fikk en visepresident ekstra, mens EPP fikk en mindre. Det viktige vervet som leder for komitelederkonferansen (Conference of the Chairs), som fordeler saker mellom komiteene, skiftet fra EPP til ALDE. Leder er nå svenske Cecilia Wikström. 6 av 22 komiteledere ble skiftet ut, alle innenfor samme politiske gruppe. Det er fortsatt ingen komiteledere fra de to gruppene lengst til høyre. Mest overraskende ble de tre britiske komitelederne gjenvalgt. På forhånd var det i det minste forventet en utskifting av den britiske lederen for (den svært brexit-sentrale) komiteen for det indre marked, Imco. At det ikke skjedde, henger sannsynligvis sammen med at de britiske konservative (ECR) støttet EPPs presidentkandidat.

Konservativ dominans

S&D har kritisert at alle de tre presidentene i EU (Kommisjonen, Det europeiske råd og EP) kommer fra EPP. Partitilhørighet ble ikke satt på spissen da Tusk stilte til gjenvalg under forrige møte i Det europeiske råd. På plenumssesjonen takket EPPs gruppeleder sosialdemokratene for dette.

De politiske gruppene i EP har varierende grad av ideologisk fellesskap internt. Siden parlamentsmedlemmene er nominert og valgt på nasjonalt nivå, har partigruppene i EP færre muligheter for å bruke partipisk og sanksjoner enn tilfellet er i nasjonale parlamenter. Likevel er det vanligvis en stor grad av felles stemmegiving i de fleste politiske gruppene. I en del saker kan man se at press fra nasjonale regjeringer eller nasjonale partier blir tillagt stor vekt.