Pasientsikkerhet – åpenhet og forbedring

Innlegg på forbedringssamling i regi av pasientsikkerhetsprogrammet.

Takk for invitasjonen til å komme på årets forbedringssamling i regi pasientsikkerhetsprogrammet.

Takk for at jeg får anledning til å snakke med nærmere 800 ledere og helsepersonell fra både sykehus og kommuner om et tema som er rett i kjernevirksomheten deres – nemlig kvalitet og pasientsikkerhet.  

Pasientsikkerhetsprogrammet er nå snart halvveis i programperioden. At samlingen er fulltegnet – med lang venteliste - anser jeg som et tegn på at det arbeidet som gjennomføres innenfor programmet oppleves som relevant og nyttig for tjenesten.

Det er bra! Det er behov for fullt trykk på dette området. Gjennom mange år som helsepolitiker har jeg sett at kvalitet og pasientsikkerhet heldigvis har seilt opp som et eget stort tema i alle helsepolitiske diskusjoner.

Noe av årsaken var at vi har fått bedre og bedre kunnskap om at det ikke alltid stod så bra til som vi skulle ønske. Ikke minst rundt feil og uønskede hendelser.

Derfor har jeg vært klar på dette som statsråd: Kvalitet og pasientsikkerhet skal på dagsorden, og inn i bevisstheten til alle som påvirker helsetjenesten.

Ikke minst som et lederansvar.

Dette forutsetter åpenhet – og en kultur og system for forbedring og sikkerhet.

For det er tre ting jeg vil dere skal huske etter dette foredraget. Skal vil lykkes med pasientsikkerhet er det ledelse, kultur og system vi må lene oss på. Vi må jobbe på alle disse tre områdene. Ikke hver for seg, men sammen.

Om fryktkultur og åpenhet

I flere medier den siste måneden har det vært en debatt om fryktkultur og opplevelsen av manglende åpenhet, spesielt i sykehusene. Debatten startet ved at Dagens Næringslivs Magasinet lørdag 23. januar skrev om «Maktkamp på helsen løs» i sykehusene.  Her fremstilles situasjonen som om at leger trues til taushet, og at lederkulturen ved mange sykehus er så dårlig at den rammer både ansatte og pasientenes sikkerhet.  

I begynnelsen av februar ble resultatene fra kartleggingen av pasientskader og pasientsikkerhetskultur i norske sykehus, som gjennomføres i regi av pasientsikkerhetsprogrammet, offentliggjort.

Rapportene viste at andel pasientskader ved norske sykehus har gått litt opp fra 2013 til 2014, og at anslagsvis 44 prosent av behandlingsenhetene på landsbasis kan ha en forhøyet risiko for uønskede hendelser på grunn av for dårlig pasientsikkerhetskultur.

Pasientsikkerhetskulturen kartlegges her med utgangspunkt i hvor lett medarbeiderne synes det er å snakke om risiko og uønskede hendelser ved sitt arbeidssted, og i hvilken grad de ansatte føler de får støtte fra sitt team til å prioritere trygg pasientbehandling.

Debatten om fryktkultur versus åpenhetskultur, samt rapportene om pasientskader og pasientsikkerhetskultur er viktig av flere grunner – og går rett i kjernen av temaet jeg er bedt snakke om – åpenhet og forbedring.

For det første har debatten illustrert –etter min oppfatning - at det er en sammenheng mellom arbeidsmiljø og pasientsikkerhet.

Dette er en sammenheng  jeg har vært opptatt av lenge. Derfor har jeg i år tydeliggjort i oppdragsdokumentet til helseregionene  at Helse, miljø og sikkerhetsarbeid (HMS) er en integrert del av kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeidet. I tillegg har jeg stilt krav i foretaksmøtet 12. januar i år om å videreføre pasientsikkerhetsarbeidet og se dette i sammenheng med HMS.

På seminar for styrene i de regionale helseforetakene 16. februar i år ba jeg de regionale helseforetakene om å utvikle en plan for å få frem kunnskapen på området og følge opp med tiltak for å endre kulturen der det er behov for det. Videre har jeg lagt til grunn at de anvender kunnskapen fra pasientsikkerhetsprogrammets kartlegging av pasientsikkerhetskultur i arbeidet. De regionale helseforetakene skal på felles oppfølgingsmøte i juni presentere status fra arbeidet.

Jeg er kjent med at det i regi av pasientsikkerhetsprogrammet pågår et prosjekt for å samordne pasientsikkerhetskulturundersøkelsen med de etablerte medarbeider- og HMS-undersøkelsene fra 2017. Dette ble spilt inn som et ønske til pasientsikkerhetsprogrammets sekretariat blant annet fra lederne i de regionale helseforetakene før mitt krav i oppdragsdokumentet kom. Noe som bekrefter at det er en felles forståelse av at det er en sammenheng mellom HMS-arbeid og pasientsikkerhet.

For – Det er viktig at vi ikke glemmer at de ansatte er helsetjenestens viktigste ressurs. Det er viktig med avanserte operasjonsstuer. Det er viktig med PET-skannere og MR. Det er viktig at IKT-systemene fungerer.

Men det aller viktigste er de som jobber i helse- og omsorgssektoren.  Dere som diagnostiserer og behandler. Dere som pleier og gir trøst og omsorg. Dere som klargjør operasjonsstuer og tar telefoner.

Jobben dere gjør er helt avgjørende for at alt skal fungere og hjulene gå rundt i det daglige.

Gode medarbeidere trenger omsorg og årvåkenhet fra sin nærmeste leder for å trives og gjøre en god jobb med sikkerhet som er viktigst mål.

Det krever en toppledelse som driller organisasjonen i systematisk arbeid med helse, miljø og sikkerhet. Og det krever en kultur der medarbeidere og ledere samarbeider om å minimere risikofaktorer, kultur for å lære av uønskede hendelser og kontinuerlig evaluere og forbedre egen virksomhet. Sammen med et godt kvalitetssystem kan slike virksomheter forebygge skader, sykdom og fravær hos sine ansatte og bidra til å legge grunnlaget for god og sikker pasientbehandling.

Vi må erkjenne at når vi jobber i helsesektoren jobber vi i en virksomhet med høy risiko. Det er først når helse-miljø og sikkerhet og pasientsikkerhet er en integrert naturlig del av arbeidsdagen en kan lykkes.

Her må ledere på ulike nivå gå foran og legge til rette for et samarbeid og samvirke mellom ledere og medarbeidere som fremmer et godt arbeidsmiljø og sikkerhetsklima til beste for personell og den aller viktigste personen pasienten.

For det andre har debatten aktualisert viktigheten av ansattes ytringsfrihet.

Ytringsfrihet er en grunnleggende verdi i et fungerende demokrati. Helsepolitikk engasjerer og debatteres ofte på ulike samfunnsarenaer. Jeg ønsker at de ansatte, deres tillitsvalgte og deres organisasjoner skal delta i denne debatten. Dette vil bidra til å sikre gode beslutninger i spesialisthelsetjenesten.

Min klare holdning er også at man må ha et aktivt forhold til de bekymringer som uttrykkes, uansett realitetene bak sakene. Vi må ta opplevelsene på alvor og ha beredskap og tiltak for å følge opp på en skikkelig måte. Dette er og blir et ledelsesansvar. Måten vi møter de konkrete sakene på har betydning for hvordan kulturen setter seg.

For det tredje: For å kunne forbedre må vi ha kunnskap.

For å få kunnskap må vi ha systematisk rapportering, og åpenhet om det som er bra og det som ikke er bra. 

Her mener jeg det arbeidet som er gjort i forbindelse med pasientsikkerhetskampanjen og pasientsikkerhetsprogrammet "I trygge hender" har vært et viktig bidrag til både økt kunnskap og åpenhet. Både gjennom arbeidet med å innføre konkrete tiltakspakker på risikoområder, og gjennom regelmessig kartlegging av pasientskader og pasientsikkerhetskultur.

Jeg vil derfor rette en stor takk til dere alle – for dere er en del av pasientsikkerhetsprogrammet.

Om programmet

Det er først og fremst helse- og omsorgstjenestens eget program – og ikke minst pasientenes!

Målet er færre pasientskader, bedre pasientsikkerhetskultur og etablering av varige strukturer for pasientsikkerhet. Hvordan dette skal gjøres besluttes av styringsgruppen for programmet som består av topplederne i spesialisthelsetjenesten, helseforvaltningen, brukerorganisasjoner, fagforeninger, KS samt utvalgte representanter fra kommunesektoren.

Ideen har vært at god pasientsikkerhet fordrer et felles løft av alle som har et ansvar. Det er etablert et sekretariat for programmet i Helsedirektoratet som forbereder saker til styringsgruppen. Sekretariatet har ansvaret for den nasjonale koordineringen og bistår tjenesten i gjennomføring av programmets tiltak med verktøy og opplæring.

Men – og det er viktig - pasientsikkerhetsprogrammet er først og fremst tjenestens eget program – og skal bidra til å fremme forbedringskompetanse og involvering av pasienter og brukere i pasientsikkerhetsarbeid!

Pasientsikkerhetsprogrammet er praksisnært og tiltakene og verktøyene som brukes er i hovedsak beregnet for lokal forbedring. Samtidig er det viktig å kunne følge utviklingen på nasjonalt nivå, og sikre lederforankring på alle nivå – også hos meg som øverste ansvarlig for helse- og omsorgstjenesten.  

Derfor er det viktig at det også estimeres nasjonale tall over omfang av pasientskader som avdekkes ved bruk av journalgranskningsmetoden GTT, og at det legges frem nasjonale tall for pasientsikkerhetskultur.

Den viktigste jobben gjør dere lokalt, men jeg har tro på at denne jobben blir noe lettere når den frontes som viktig av øverste leder og at dere er en del av noe større.  

Vi har, særlig i spesialisthelsetjenesten, fått stadig mer kunnskap om kvalitet og pasientsikkerhet. I desember i fjor deltok jeg på lanseringen av resultater fra de nasjonale medisinske kvalitetsregistrene. Vi har nå 52 nasjonale medisinske kvalitetsregistre som gir kunnskap om kvaliteten ved norske sykehus. Antall kvalitetsindikatorer har også økt betydelig de siste årene, og er i hovedsak basert på data fra helseregistre og brukererfaringsundersøkelser. 

I forrige uke publiserte Helsedirektoratet ti nye nasjonale kvalitetsindikatorer, herunder nye indikatorer knyttet til hjerneslag som henter data fra hjerneslagregisteret. 

Vi må bruke mer av denne kunnskapen til å skape forbedring.

En av føringene for Pasientsikkerhetsprogrammet er nettopp å styrke kompetansen i forbedringsarbeid og pasientsikkerhet for ledere og personell.

Alle læringsnettverkene som arrangeres i forbindelse med implementering og spredning av tiltakspakkene og denne samlingen anser jeg som viktige tiltak for å fremme dette.   

Hva med kommunene?

Og så er det viktig å minne om at alt jeg har snakket om til nå gjelder også for kommunene. Forskning og arbeid på pasientsikkerhet har i stor grad foregått innenfor spesialisthelsetjenesten, både i Norge og i andre land. Nå er det imidlertid viktige ting som skjer i mange norske kommuner, med stadig økt oppmerksomhet om kvalitet, kompetanse og pasientsikkerhet hos kommunale toppledere og ute i tjenestene:

  • Norge er ett av få land som inkluderer kommunene i nasjonale pasientsikkerhetsprogram. Mange kommuner deltar i pasientsikkerhetsprogrammet. Målet er at alle skal bruke tiltakspakkene for å forebygge blant annet infeksjoner, fall og legemiddelfeil.
  • Tønsberg kommune er nå først ute med å innføre pasientsikkerhetstiltak i hele kommunen, og skal med det bli landets første "pasient og brukersikre kommune" . 
  • Det pågår dessuten forskningsprosjekt for kartlegging av pasientsikkerhetskultur og skader også i primærhelsetjenesten.  Dette er veldig bra og veldig viktig!

Dessuten er mer generelle virkemidler igangsatt: Med etableringen av en nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten, er målet er å øke kompetansen blant virksomhetslederne. Kompetanseløftet 2020 er regjeringens plan for å bidra til en faglig sterk helse- og omsorgstjeneste, og handler blant annet om å svare på de utfordringene som tjenesten møter.

Stortingsmeldingen om fremtidens primærhelsetjenesten gir et klart signal om viktigheten av høy kompetanse, team og god ledelse – noe som også er helt avgjørende for kvalitet og pasientsikkerhet.

De kommunale helse- og omsorgstjenestene er imidlertid et område hvor vi trenger mer kunnskap, bedre helsedata og mer forskning. Det er for eksempel klart flest nasjonale kvalitetsindikatorer for spesialisthelsetjenesten. Derfor vil et fremtidig kommunalt pasient- og brukerregister  bidra til økt kunnskap om aktivitet og innhold i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Dette er viktig for planlegging og styring av kommunale helse- og omsorgstjenester, og vil også danne grunnlag for kvalitetsforbedringsarbeid, statistikk, forebyggende arbeid, beredskap, analyser og forskning. Nå jobber vimed å ferdigstille et lovforslag til Stortinget om dette.

Forskrift med krav til styring og ledelse

Jeg har siden jeg ble statsråd vært opptatt av ledelse, kultur og system for å bedre kvalitet og pasientsikkerhet. Jeg har hittil snakket om både ledelse og kultur som i stor grad handler om hvordan ledelse og ansatte samarbeider.

Men - For å skape pasientenes og brukernes helse- og omsorgstjeneste og for å kunne gi pasienter og brukere et enda bedre tilbud, er det nødvendig at virksomheter i helse- og omsorgstjenesten har et kvalitets- og styringssystem som bidrar til gode helse- og omsorgstjenester.

I høst sendte jeg derfor på høring forslag til en forskrift som stiller krav til styring og ledelse i helse- og omsorgstjenesten. Forskriften erstatter dagens forskrift om internkontroll i helse- og omsorgstjenesten, men det går tydeligere frem at internkontroll er en integrert og naturlig del av virksomhetenes styringssystem – og ikke noe som skal ligge på siden av dette. Hvor ansvaret for å oppfylle plikten ligger er tydeligere presisert i den foreslåtte forskriften. Lovbestemte krav til systematisk arbeid med kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet utdypes også.

Kravene i forskriften bygger på de fire elementene i forbedringssirkelen som jeg håper dere kjenner godt: planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere. Ett av kravene er at alle virksomheter, i tillegg til den fortløpende evalueringen av virksomheten minst en gang i året systematisk skal gjennomgå og vurdere hele styringssystemet opp mot tilgjengelig statistikk og informasjon om virksomheten.   Høringsfristen gikk ut i februar og vi  er nå i gang med å gjennomgå alle høringsuttalelsene.

"Med åpne kort"

Den 1. mars gikk høringsfristen ut for Ariansonutvalgets NOU om oppfølging av alvorlige hendelser. Rapporten har fått navnet "med åpne kort". De overordnede verdiene ansvarlighet, åpenhet, tillit, medvirkning og rettssikkerhet har stått sentralt i utvalgets vurderinger. Navnevalget "med åpne kort" illustrerer hvor mye utvalget har lagt vekt på disse verdiene. Utvalget fremmer en rekke forslag til tiltak rettet mot pasienter og pårørende, tjenesten, tilsyn og meldeordninger. Tiltakene berører i høy grad kommunene. Blant annet foreslås det at spesialisthelsetjenestens melde- og varslingsplikt om uønskede hendelser utvides til også å gjelde for den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Dette er et forslag jeg selv foreslo i opposisjon. Utvalget foreslår også at pasienter og pårørende skal kunne melde om uønskede hendelser. Dette er også et forslag jeg også foreslo i opposisjon.  

Som sagt har høringsfristen akkurat gått ut. Nå er det tid for å oppsummere høringsuttalelsene, og så vil jeg komme tilbake til hvordan Ariansonutvalgets rapport vil bli fulgt opp av regjeringen.

Stortingsmelding om kvalitet- og pasientsikkerhet

Til høsten kommer den tredje årlige meldingen til Stortinget om kvalitet og pasientsikkerhet. Her oppsummerer vi status og utfordringer for kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten slik det kommer til uttrykk i årsmeldinger fra pasient- og brukerombudene, Statens helsetilsyn, Norsk pasientskadeerstatning, meldeordningen, samt nasjonalt og internasjonale kvalitetsindikatorer. Her er enorm mengde med kunnskap. Hovedutfordringen er ikke mangel på kunnskap, men at vi ikke bruker kunnskapen systematisk. Målsettingen er økt politisk bevissthet og oppmerksomhet om kvalitet og pasientsikkerhet. En årlig melding skal bidra til kontinuitet i dette arbeidet og gjøre det mulig å følge utviklingen over tid. Når vi mener lederne skal ha oppmerksomhet på kvalitet og pasientsikkerhet som en kjerneoppgave, er dette vårt bidrag til invitere vårt øverste organ, Stortinget, til en årlig debatt om temaet.

Arbeidet for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet er nemlig et kontinuerlig arbeid – for både ansatte og ledere på ulike nivå. Bruk det dere lærer her på seminaret i det arbeidet dere skal gjøre når dere kommer hjem igjen.

Og husk – åpenhet om kvalitet og risiko er beste strategi uansett hvordan resultatene er! For forbedring starter med åpenhet og ærlighet.

For - Det handler om tydelig ledelse, en kultur for åpenhet og ærlighet og et system for å kunne gjennomføre forbedringer.

Lykke til!