Åpning av ny forsøkshall som skal bidra til kunnskap om de farlige matbakteriene – Campus Ås MAT

Innlegget som fiskeriminister Elisabeth Aspaker holdt da hun sammen med landbruks- og matminister Sylvi Listhaug åpnet Patogen Pilot Plant på UMB på Ås i dag.

Sjekk mot framføring

Kjære alle sammen,

Mat skal gi oss næring og helse. Vi skal vite at den er trygg og ikke setter vår helse eller liv i fare. Derfor er den type forskning som skal skje her ved matpiloten, bokstavelig talt livsviktig for å unngå matbårne sykdommer.

Jeg står her som ansvarlig statsråd for sjømatnæringen. Næringen er knyttet til åpningen av prosesshallen gjennom det blågrønne forskningskonsernet, NOFIMA.  Det er kanskje ikke noe som slår en som opplagt, men den norske oppdrettslaksen er selv et utslag av blå-grønn innovasjon. 

Selv om vi ikke kan se havet fra Ås, var det faktisk i Ås-miljøet at forskningen startet som var med å legge grunnlaget for den norske oppdrettslaksen. 

I dag er Norge verdens nest største fiskeeksporterende land – 365 dager i året går 36 millioner sjømatmåltider fra Norge til mer enn 130 land rundt om i verden. Det er store tall, og det gir oss et tilsvarende stort ansvar. Det er helt avgjørende for eksporten at vi kan si til forbrukerne: vår sjømat er trygg.

Som fiskeriminister vil jeg bidra til det blir forstått, hvor strategisk viktig forskningen ved Patogen prosesshall vil være.   

Jeg har lyst å trekke frem Den europeiske produsentorganisasjonen European Salmon Smokers Association som et relevant eksempel.  For dem er det strategisk viktig å finne produksjonsmetoder som kan forhindre at det finnes Listeribakterier i produktene som medlemmene markedsfører. Fordi mye av produksjonen deres er basert på norsk oppdrettslaks, angår deres prioritering i høyeste grad oss.

Patogen prosesshall etablerer Campus Ås som en ledende nasjonal og internasjonal matarena for prosessutvikling, forskning og utdanning. Det er en fjær i hatten til det akademiske miljøet her. 

For den nye forsøkshallen blir ikke et hvilket som helst laboratorium, men har potensial til å bli blant de ledende i Europa. Desto viktigere blir det å prioritere hva man bruker disse forskningsmidlene på.  Jeg har forstått at det forskerne i alle fall ikke skal gjøre, er å forske på tema og problemstillinger som mange andre også er i gang med, men heller konsentrere seg om behov og forhold som er spesielt viktig for mat produsert av norske råvarer.

Selv om smitte direkte mellom dyr og mennesker ikke er noe problem i sjømatproduksjonen, er kunnskap om hvilke bakterier som kan være en trussel mot mattryggheten, viktig også for sjømatområdet. 

Flere internasjonale matskandaler skyldes at én av råvarene som er brukt i maten, har vært opphavet til matbåren sykdom.

På dagens seminar er matsikkerhet også tema for foredragsholdere.  I de senere innleggene er det mye oppmerksomhet mot landmat og selvforsyning.  Jeg må likevel nevne at det i den politiske plattformen for Regjeringen heter: sjømatnæringens globale oppdrag er å være med på å sikre nok næringsrik mat til en voksende verdensbefolkning.

Og maten må være trygg.

Norges naturgitte forutsetninger, kombinert med våre tradisjonelle næringer, har gitt oss kunnskap og kompetanse til å spille en viktig rolle globalt som sjømateksportør. 

Dersom vi skal makte å ta ut vekstpotensialet som ligger i sjømatnæringen vår, trenger vi en offensiv satsing på forskning, innovasjon og teknologiutvikling. Det øker konkurransekraften.

Regjeringens kunnskapssatsing går som en blå tråd gjennom hele regjeringserklæringen.

Vi har et godt utgangspunkt. Norsk sjømatnæring er allerede en drivkraft for norsk forskning og teknologiutvikling, og på det marine området er vi i verdensklasse.

Sundvollerklæringen understreker behovet for at næringslivet selv tar større ansvar for egen forskning. 

Vi har allerede lagt bedre til rette for at de skal kunne ta dette ansvaret, blant annet ved å styrke Skattefunnordningen, klyngeprogrammene og forskningsinfrastruktur som nettopp denne forsøkshallen er en viktig del av.

Jeg er nemlig klar over at det har vært vanskelig å få til en medfinanisering fra private til anlegget, og at det stort sett er finansiert med offentlige midler. Når myndighetene likevel har sørget for at det er etablert, viser det at vi tar mattrygghet på største alvor.  

Så regner jeg med at næringslivet, og ikke minst sjømatnæringen, sørger for at det i årene fremover fylles opp med gode brukerfinansierte prosjekter.     

atulerer og lykke til!