Norge og EU. Klima og energi

Kommisjonspresident José Manuel Barroso og utenriksminister Jonas Gahr Støre under Europakonferansen i februar 2008. (Foto: Torbjørn Grønning, Kommisjonen)

For meg er det viktig å minne om at i Norges forhold til EU er EØS-avtalen en hjørnestein – men like fullt én side ved det nære samarbeidet mellom Norge og EU. I bunn er vår felles historie og kultur, felles normer og verdier uttrykt gjennom lovbasert internasjonalt samarbeid, respekt for menneskerettighetene, demokrati, åpenhet og aktivt engasjement ved det sivile samfunn. Norge og EU står overfor utfordringer sammen og vi søker å løse dem sammen. Ta miljø og klima som ett område:

EUs betydning globalt er ikke bare en funksjon av størrelsen – men også av det faktum at EU har gått foran og vedtatt juridisk bindende mål i kampen mot klimaendringene. EUs store styrke er evnen til å utvikle regler og standarder som gjelder for en stor gruppe stater og samtidig ha sterke nok institusjoner til å håndheve dem.

Tiltakene som EU-kommisjonen kom med i januar for å søke å bremse klimaendringene og fremme bruken av fornybar energi, er av flere blitt omtalt som et av de mest radikale utspillene som noen gang har kommet fra Brussel. Dette ser Norge positivt på. Mange av forslagene vil også kunne komme til å gjelde for Norge når de blir inkorporert i EØS-avtalen.

Regjeringen og flertallet av opposisjonspartiene i Norge inngikk nylig et omfattende forlik om Norges fremtidige klimapolitikk, som hviler på tre pilarer:

For det første tar Norge mål av seg til å redusere karbonutslippene med 30 % innen 2020 sammenlignet med utslippene i 1990. To tredjedeler av reduksjonen skal skje i Norge.

For det andre vil vi innen 2012 – da den første perioden av Kyoto-forpliktelsene utløper – redusere utslippene våre med ytterligere 10 %, i tillegg til det vi i utgangspunktet forpliktet oss til i Kyotoprotokollen.

For det tredje vil vi som en overordnet og mer langsiktig målsetning gjøre Norge karbonnøytralt innen 2030. Vi vil kompensere for våre utslipp ved å iverksette tiltak enten nasjonalt eller internasjonalt.

Regjeringen vil sette av betydelig økte midler til klimaforskning i 2008. Vi bør spesielt se på sammenhengen mellom kampen mot klimaendringer og energisikkerhet.

Så kan man spørre seg: Er det ikke et stort dilemma her? Hvordan kan vi produsere mer energi, noe som medfører klimagassutslipp, og samtidig bidra til klimasikkerhet globalt?

Jo, det er et paradoks – men dette er ikke bare Norges paradoks. Det er hele verdens paradoks. Og vi – europeere – må skreddersy alle våre tiltak på en slik måte at de kan bli konstruktive bidrag til verdens samlede tilnærming. Norge ønsker også å bistå utviklingslandene i dette, for det er klart at effektene av klimaendringene vil ramme utviklingslandene – særlig de fattigste av dem – uforholdsmessig hardt.

Norges mulighet til å påvirke både Europas og verdens tilnærming i klimaspørsmålene ligger i vår unike erfaring og fagkunnskap på en del viktige områder, og la meg nevne tre slike:

For det første: Den norske petroleumssektoren, hvor vi var først med å innføre CO2-avgift på produksjon tidlig på 1990-tallet. Miljøreguleringer og beskatning har utløst teknologisk nyskaping. Det er innen teknologiske nyvinninger vi virkelig kan gjøre noe som monner. Vår industri er mer konkurransedyktig på verdensmarkedet og vår kontinentalsokkel er verdens mest energieffektive petroleumsproduserende region.

For det andre: Skipsfarten. Norge er fortsatt en av verdens ledende skipsfartsnasjoner. Norges rederiforbund kunngjorde nylig at næringen har satt seg som mål å oppnå «nullutslipp» og mener at det ikke trenger gå ut over konkurranseevnen. Dette underbygger det syn som EU og Norge står for: Lavkarbonøkonomi og resolutt handling for å bekjempe klimaendringene er forenlig med vekst.

For det tredje: Utvikling. Vi har vedtatt å bevilge om lag tre milliarder kroner (300 millioner euro) i økonomisk bistand til utviklingsland i kampen mot avskoging. Naturlige skogområder i Sørøst-Asia forsvinner nå i et tempo som tilsvarer 36 fotballbaner per minutt. Avskoging står for rundt 20 % av utslippet av drivhusgasser. Norge vil være pådriver for å innarbeide slike tiltak i internasjonale avtaler.

Norge og EU er samarbeidspartnere også på mange andre områder enn energi og klima. Europas utfordringer er våre utfordringer. I dagens Europa må byrder fordeles, forpliktelser overholdes og utfordringer møtes i forpliktende samarbeid.