Hvordan Norge som petroleumsnasjon bidrar til teknologi– og kunnskapsoverføring internasjonalt

Sjekkes mot fremføring

 

• Jeg takker for anledningen til å snakke til olje– og gassnæringen – vår viktigste næring. Næringen kan vise til meget stor suksess på kort tid.
• Vi er store – på petroleumssiden med en daglig produksjon av olje og gass oljeekvivalenter på ca. 4 mill. f/d. Hvor mye er egentlig dette? Vel– vi bruker 5 pst. – resten eksporterer vi! Og vi forsyner Europa med ca. 30 pst. av deres samlede gassimport. I tillegg er vi store på vannkraft og vi har en leverandørindustri som er vår nest største eksportnæring etter olje og gass.
• Vi er anerkjent ikke bare som en stor produsent – men også som en dyktig forvalter av en slik strategisk ressurs som energi. Det er ikke mange land som kan fortelle en historie som vår der funnene av olje og gass har kunnet la seg utnytte uten at de store inntektene har ført til betydelige utilsiktede negative effekter.
• Vi har tvert imot klart å utnytte disse ressursene på en måte som kommer hele befolkningen til gode – inntektene fordeles på en god måte og vi anvender ikke mer i vår økonomi enn a t vi har god kontroll. Overskuddet har vi kanalisert inn i Statens Pensjonsfond Utland (SPU) som med sine 5000 mrd. NOK på bok er verdens største investeringsfond. Dette er noe omverden lar seg imponere av.
• Svært viktig er det at vi har klart å skape bærekraftige norske arbeidsplasser knyttet til petroleumsforekomstene. Vi klarte meget raskt å skape et tungt norsk, lokalt innhold. Vi var heldige med timingen da oljeæraen inntraff. Vi hadde krise i skipsbyggingsindustrien og vi hadde overtallighet i fiskeriene. Dette omfattet mennesker med god almen utdannelse som lett kunne finne eller skape arbeidsplasser til en voksende oljenæring. Og takket være den gode grunnutdanningen, så tok det ikke lang tid før norske offshoreansatte hva gjaldt kompetanse ofte overgikk sine amerikanske læremestere. Forutsetningene var til stede for en rask vekst og de ble utnyttet.
• En annen forutsetning for suksessen i norsk oljerelatert industri er at vi har hatt vår egen «lekegrind» på egen sokkel – til å utvikle spennende og banebrytende konsepter og teknologiske løsninger. Ved måten vi har organisert oljevirksomheten har det vært mulig å få til store teknologiske utviklingsprosjekter som igjen har generert spisskompetanse og ny teknologi og omfattende kompetanse på prosjektutvikling.
• Vi har vært i stand til å utvikle et nokså enestående faglig -teknisk samarbeid mellom bedrifter, forskningsorganisasjoner og myndigheter, og vi har klart å utvikle ledende teknologiklynger innen olje – og gassrelatert virksomhet i ulike regioner i Norge. Jeg er for eksempel meget imponert over hva NODE – klyngen (Norwegian Drilling and Offshore Engineering) har fått til på sør– vestlandet.
• Utviklingen i Norge har blitt meget godt lagt merke til i andre land. Vi får bred internasjonal anerkjennelse for vår evne til å forvalte våre energiressurser. Vi får tilsvarende anerkjennelse for vår kompetanse og for vår ledende teknologi.
• Resultatet er at vi på energiområdet – både hva gjelder fossile brensler og fornybar (vannkraft og noe sol) – opplever å være en både ettertraktet og foretrukket partner.
• Jeg er sikker på at dere opplever dette – dere er ettertraktede som industrielle partnere i en rekke land – det ser vi av statistikken. Men også norske myndigheter ser dette klart og tydelig. I en undersøkelse vi har gjort ute ved alle våre utenriksstasjoner fremkommer det at energiområdet er noe vertslandene svært ofte ønsker å snakke med oss om. På dette området ønsker de å diskutere samarbeid langs hele spekteret av energirelaterte spørsmål.
• Dette gjelder i stor grad forvaltning – andre land ønsker å lære av Norges erfaringer – de er opptatt av hva vi har fått til. Vår modell kan ikke eksporteres direkte, til det er forskjellene for store, men det er elementer i vår forvaltning og vår måte å organisere næringen på som tiltrekker seg positiv oppmerksomhet.
• Kompetansemessig anses vi på mange områder å være ledende, og vi har unik teknologi for ultradype farvann. Og ikke minst – vi har vært forskånet for alvorlige utslippskatastrofer de siste 30 årene. Dette gir oss et omdømme som en i de aller fleste henseender ledende forvalter av en slik ressurs.
• Jeg opplever også at vi har en oljenæring tar sitt samfunnsansvar (CSR) meget alvorlig. At norske selskaper scorer så godt på CSR – indekser over hele verden bidrar til det gode norske omdømmet.
• Det styrker også vårt omdømme at norske myndigheter ønsker å medvirke slik at andre land kan trekke på norske erfaringer og få del i noe av den kompetanse som vi har ervervet oss. Vi forsøker å imøtekomme forespørsler fra ulike land som ber om assistanse fra Norge for å bygge opp en robust og transparent oljesektor. Vi ønsker å bidra til at land skal oppleve at tilgang på fossile brensler faktisk kan bli en velsignelse og ikke en svøpe eller forbannelse.
• Jeg er blitt spurt om å omtale OfU spesielt. Det gjør jeg gjerne.
• Vi har gitt petroleumsrettet bistand siden 1980-tallet med Oljedirektoratet som sentral aktør. I 2005 ble dette samarbeidet formalisert og utvidet gjennom etablering av bistandsprogrammet «Olje for utvikling» - OfU. OfU-programmet etterspørres av stadig flere utviklingsland som ønsker å trekke på norske lærdommer.
• I dag betegnes OfU som et «flaggskip» i norsk bistand. Det har som formål å dele norske erfaringer slik at utviklingsland kan forvalte sine petroleumsressurser på en måte som bidrar til varig reduksjon av fattigdom, fremmer utvikling, og tar nødvendige miljøhensyn.
• Å medvirke til å få på plass et godt regulatorisk rammeverk for petroleumsvirksomheten, sikkerhet og beredskap mot store utslipp og ulykker er viktige oppgaver i samarbeidet med utviklingsland.
• OED, KLD, Finans-  og UD er «eierne» av OfU - programmet som har sekretariat i NORAD. En rekke ambassader er sentrale medspillere i programmet.
• Det er viktig å understreke at dette programmet har som siktemål å bistå vertslandene i deres forvaltning av olje og gass. Det er ikke et instrument for å få med norsk næringsliv. Det har vi INTSOK til å bidra til. Det er nødvendig å holde en distanse til norske bedrifter i selve gjennomføringen av OfUs aktiviteter. Men indirekte hjelper programmet også norske næringslivsaktører gjennom den good will det er med å skape og ved at det synliggjør norsk kompetanse. Og det bidrar til å skape en politisk dialog mellom Norge og utviklingsland som besitter petroleumsforekomster.
• La meg få trekke frem at vi i UD nå er meget opptatt av å synliggjøre at vi skal være støttespillere for norsk næringsliv ute. Vi ser aktivt etter muligheter for synergier mellom utvikling og det faktum at vi i stadig økende omfang ser at norske bedrifter er tilstede i fremvoksende markeder – som nå ofte er land der vi tidligere nesten bare har drevet med bistand.
• Tanzania er et godt eksempel på dette. Statoils funn av meget store gassforekomster kan, om disse anses kommersielt utnyttbare, føre til noe av et paradigmeskifte. Det er antydet at investeringen ved utbygging av disse forekomstene alene vil beløpe seg til ca. 20 mrd. USD.
• Spørsmålet som naturlig reiser seg er om dette at vi går fra å nesten bare å bedrive bistand i et land til å få et stort nærvær av norsk næringsliv, ikke også skaper nye muligheter for synergier?
• Er det mulig å utvikle nye samarbeidsmuligheter for å få frem slike synergier? Jeg synes det er veldig interessant at INTSOK signaliserer vilje til å medvirke til å øke det lokale innholdet når slike forekomster skal utnyttes. Jeg merket meg også at NHO på den store årlige utviklings- og investeringskonferansen foreslo et partnerskap med UD for å øke tilgjengeligheten på kompetent arbeidskraft, noe som er en forutsetning for mer lokalt innhold. På dette området er det klart at det foreligger muligheter for å skape vinn – vinn situasjoner.
• La meg til sist nevne at vi ønsker å foreta en gjennomgang av vår bistand til næringslivet ute.
• Vi ser på hva slags virkemidler våre naboland og andre likesinnede land benytter og hvordan de arbeider med næringsutvikling og næringsfremme.
• Vi mener at offentlig støtte bør gis slik at den kan utløse ytterligere kommersiell kapital. Investeringene må være kommersielt motivert.
• Vi ser nå på hvordan vi skal orientere norsk utenrikstjeneste noe mer mot «kommersielt diplomati – og gjerne energidiplomati». Dette henger som nevnt sammen med våre vitale interesser på dette feltet.
• Dere må se at norsk utenrikstjeneste er tilgjengelig for dere ute når dere har behov for å diskutere ulike typer risikovurderinger som dere nødvendigvis må gjøre før dere tar beslutninger om å handle eller å investere. Utenrikstjenesten skal alltid være tilgjengelig og vi skal innrette vårt kontaktskapende arbeid slik at våre kontakter er relevante og tilgjengelige når vi trenger dem. Vi skal videreutvikle vår døråpnerfunksjon og vi skal bruke politikerledede delegasjoner offensivt for å synliggjøre norsk næringslivs fortrinn. Og vi skal aktivt formidle hjemover hvilke markedsmuligheter som finnes.
• Vi skal styrke utenrikstjenestens kompetanse på næringsfremmefeltet og sørge for at det er etablert aktive nærings- og CSR forum på hver ambassade der norsk næringsliv er aktive.
• CSR kunne jeg si mye om – men jeg vil begrense meg til i denne sammenhengen å understreke hvilken vekt vi legger på at norske bedrifter som opererer ute i størst mulig grad søker å bringe med seg samme standarder for virksomhet i utlandet som det de praktiserer hjemme. Så skal vi ute på stasjonene bistå med å håndtere dilemmaer og utfordringer som dette kan skape. Oftest er det slik at høye standarder på CSR området, inklusive antikorrupsjon og bevissthet om betydningen av å skape lokalt innhold, er fortrinn og bidrar til å gi den nødvendige «license to operate».

Takk for oppmerksomheten og lykke til med konferansen