Rettferdighet og lønnsomhet

Petter Sørlien og hans moderdepartement er priviligerte i det norske Brussel-miljøet, de er nemlig svært etterspurte blant EUs institusjoner og medlemsland. Både politikerne og byråkratene fra BLD er ettertraktede samtalepartnere og foredragsholdere i EU/EØS-sammenheng. Den norske barne- og likestillingsministeren inviteres ofte til uformelle ministermøter og bidrar dermed til politikkutvikling i EU og EØS.
- Familie-, likestillings- og ikke-diskrimineringspolitikk er en viktig døråpner til EU-systemet og bidrar positivt til omdømmebygging og profilering av Norge i Europahovedstaden, hevder Sørlien.  

Ingen misjonær
- Norsk familie-, likestillings- og ikke-diskrimineringspolitikk er en viktig eksport-artikkel, men vi er ikke her for å misjonere.
Sørlien påpeker at Norge har mye å lære av andre land, og at han ikke har kommet til Brussel for å vise andre hvor likestillingsskapet skal stå. Norge har faktisk Europas mest tradisjonelle og kjønnssegregerte arbeidsmarked. Kvinner velger fortsatt å bli sykepleiere, mens menn blir ingeniører. Nyere forskning tyder på at denne utviklingen kan være i ferd med å snu, men fortsatt vil det være en utfordring for Norge at vi har så mange deltidsansatte kvinner.
I mange andre land er det bedriftene og næringslivet selv som må fremme familievennlige ordninger som muliggjør kombinasjonen arbeids- og familieliv. I Norge er det derimot først og fremst staten og dernest partene i arbeidslivet som er de sentrale aktørene, gjennom såkalte trepartssamarbeid.
- Her finnes det mange gode eksempler å rapportere hjem om, som vil kunne gi nye ideer, impulser og innspill til videreutvikling av våre egne ordninger i Norge, forteller likestillings- og ikke-diskrimineringsråden.

Mange barn og mye jobb
Norge har imidlertid også noen suksesshistorier som kan trekkes frem.
- I Norge har vi en høy prosentandel mødre som er aktive på arbeidsmarkedet, og et høyt antall barnefødsler i forhold til mange andre land i Europa.
Det er kombinasjonen av høye fødselsrater og høy arbeidsaktivitet som er Norges etterspurte modell. Kvinner i ledende økonomiske- og politiske beslutningsprosesser, og 40-prosentreglen for en kjønnsbalansert rekruttering til bedriftsstyrene er også tiltak Norge kan være fornøyd med. I tillegg hadde Norge verdens første stortingsmelding om menn og likestilling. Alle disse temaene er blant norske attraktive salgsvarer, som blant annet Sørlien blir bedt om å redegjøre for i EU/EØS-sammenheng.   

Lønnsom likestilling
- Mange trekker fram rettighetsperspektivet når det er snakk om likestilling og ikke-diskriminering, men det kan også sees på fra et nytte- og lønnsomhetsperspektiv, hevder Sørlien.
Han jobbet tidligere med bedrifts- og næringslivsutvikling i Kommisjonen og i Nærings- og handelsdepartementet, og har tatt med seg noen av ideene sine derfra til Barne- og likestillingsdepartementet og videre til EU-delegasjonen. Han er opptatt av at Europa kommer til å mangle arbeidskraft i tiden fremover, siden antall yrkesaktive går nedover som følge av eldrebølgen og synkende fødselsrater. Dette vil føre til at bedriftene må gjøre seg mer attraktive for arbeidstakerne. Siden 60 prosent av studentene ved universitetene nå er kvinner, blir det stadig viktigere å ha tilbud som gjør det lettere å kombinere jobb og familieliv, og videre at menn benytter mulighetene som pappa-permisjonen gir.  

Fra hardt til mykt politikkområde?
Den nye likestillings- og ikke-diskrimineringsråden skal dekke et bredt spekter av saker, og har alt fra familie- og likestillingspolitikk til ungdomsarbeid og ikke-diskriminering som sitt arbeidsfelt. Innenfor ikke-diskriminering er det også mye å ta tak i, ettersom feltet dekker diskriminering på bakgrunn av kjønn, religion, rase, seksuell orientering, funksjonsevne eller alder.
Områdene Sørlien dekker omtales ofte som myke politikkområder og han får stadig spørsmål om hvordan det har vært å gå fra  ”hard policies” – næringspolitikk og bedriftsutvikling til ”soft policies” – likestillings- og ikke-diskrimineringsarbeid. Han er imidlertid uenig i en slik fremstilling.
- Vi hanskes med spørsmål som kjønnslemlestelse, rasisme, hat-kriminalitet, menneskehandel og tvangsekteskap. Hørte jeg noen si myke områder? – repliserer han.
Dessuten er likestilling og mangfold både samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk lønnsomt, mener Sørlien. Innovasjon og verdiskaping er ikke alene knyttet til teknologisk utvikling og forskning, men handler også om hvordan vi tenker og organiserer oss i familien, arbeidsmarkedet, bedriftene og samfunnet for øvrig. 
- Dersom det fortsatt skulle være tvil, man blir ikke mindre maskulin av å jobbe med barn, familie- og likestilling, snarere tvert i mot – det er de tøffe gutta som jobber for likestilling og ikke-diskriminering, avslutter han.