PISA 2009: Klar framgang for norsk skole

- Resultatene fra PISA 2009 viser at norsk skole er på riktig vei, og at trenden er snudd etter 2006. I dag kan hele skole-Norge rette ryggen og glede seg over norske elevers prestasjoner. Samtidig gjennomfører vi tiltak for å sikre at utviklingen fortsetter i positiv retning, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen. PISA 2009 tester elever på 10. trinn i lesing, naturfag og matematikk. Norske elever har hatt framgang på alle tre fagområder siden undersøkelsen i 2006. Framgangen er betydelig i lesing, og de norske elevene leser nå bedre enn OECD-gjennomsnittet. I matematikk og naturfag er de norske resultatene omtrent som gjennomsnittet, men resultatene viser likevel en positiv utvikling, aller mest i naturfag. Lesing er hovedtema i undersøkelsen. I forhold til andre land i Norden ligger Norge her på andreplass, etter Finland. Dette skyldes både at norske elever gjør det bedre, og at de danske står på stedet hvil, mens svenske elever  gjør det dårligere enn sist.	Kristin Halvorsen gleder seg over framgang for norske elever.

- Både Norge, Sverige og Danmark fikk en vekker da de første PISA-resultatene kom i 2001. Norge har siden gjennomført mange tiltak for å snu tendensen. Årets resultater viser at målrettet innsats for å styrke fellesskolen nytter, sier Kristin Halvorsen. 

Hun understreker at PISA ikke forteller hele sannheten om norsk skole, men at det PISA forteller uansett er viktig. 

- Mange lærere, rektorer og elever har jobbet hardt for dette resultatet. Utfordringen nå er ikke bare å holde trykket oppe, vi må forsterke innsatsen slik at vi kan bli bedre på de områdene der vi ser at vi har størst utfordringer: Vi må ha bedre resultater i matematikk og naturfag, og vi må få flere gutter til å lese bedre, sier Halvorsen. 

Disse målsettingene vil blant annet bli fulgt opp i en stortingsmelding om ungdomstrinnet til våren. 

Hun er overbevist om at dyktige lærere betyr alt for kvaliteten i skolen.
- Derfor er det satset nær en milliard kroner hvert eneste år den siste perioden på etter- og videreutdanning for lærere, og vi fått vedtatt og startet opp en helt ny grunnskolelærerutdanning denne høsten. Dette er to av flere tiltak som kan bidra til at den positive utviklingen fortsetter, sier Halvorsen. 

Kunnskapsministeren legger vekt på følgende punkter som viktige årsaker til at trenden er snudd:

• Tettere oppfølging av kommunene, bedre ledelse og mer veiledning
• Sterkere bevissthet om å sjekke resultatene av opplæringen gjennom nasjonale prøver og kartleggingsprøver og gi tilbakemeldinger til elevene
• Mindre konflikter i skolen, godt samarbeid med lærerne
• Klare mål for elevenes læring og vekt på grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning gjennom Kunnskapsløftet.
• Tidlig innsats – erstatter ”vente og se”-holdningen
• Satsing på lesing: Etterutdanning i metode for leseopplæring, tiltak for å motivere til mer lesing, forsterket leseopplæring de første årene
• Sterk satsing på etter- og videreutdanning for lærere

Norske resultater i PISA

Figuren viser de norske PISA-resultatene siden starten i 2000 i lesing, matematikk og naturfag:

Om dette kullet elever:

Elevene som gjennomførte PISA-undersøkelsen våren 2009 er født 1993 og begynte på skolen høsten 1999. De begynte på ungdomsskolen da Kunnskapsløftet ble innført.

Fakta om PISA:

PISA (Programme for International Student Assessment) er et internasjonalt prosjekt i regi av OECD (Organisation for economic cooperation and development). Prosjektet har som mål å sammenlikne 15-åringers kompetanse og ferdigheter innenfor fagområdene lesing, matematikk og naturfag. PISA-undersøkelsen gjennomføres hvert tredje år, og Norge har deltatt helt siden oppstarten. Undersøkelsen ble gjennomført for fjerde gang i Norge våren 2009.

Lenker:

• Pressemelding og fakta om PISA fra Utdanningsdirektoratet 
• Informasjon om de internasjonale resultatene på OECDs nettsider: www.oecd.org/edu/pisa/2009
• Informasjon om PISA i Norge (ILS): www.pisa.no

 Lysark fra pressekonferansen:

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (pdf)

Forsker ved ILS Marit Kjærnsli (pdf)