Plastforsøpling krever internasjonal innsats

Hold Norge Rent-konferansen på Sola 8. februar 2017. Tale av klima- og miljøminister Vidar Helgesen

Kjære alle sammen, takk for invitasjonen.

Og gratulerer til årets Gullklypa-vinner!  En formidabel innsats det står respekt av. For meg er det ekstra hyggelig at vinneren er fra min fødeby Bodø. Bodø Sportsdykkerklubb, med Jan-Gunnar Berg som primus motor, har drevet et langvarig og systematisk arbeid med å rydde opp i Saltstraumen. Berg har alene plukket opp blysluker tilsvarende et par personbiler. Han har også vist en egen evne til å engasjere andre dykkere i lokalmiljøet.

De to andre finalistene gjør også mye godt arbeid. Det har jeg selv erfart. I fjor var jeg med den lokale dykkerklubben i Arendal og Havforskningsinstituttet for å rydde opp i "spøkelsesfiske". De rydder havbunnen for garn og hummerteiner som er blitt liggende og forsøple. Det er et fantastisk godt samarbeid mellom dykkerklubben, lokale fiskere og andre aktører, så dette var flott å få være med på.

Jeg har også vært med Kystlotteriet i Østfold på strandrydding på Hvaler. Kystlotteriet har skapt engasjement langt utover fylkesgrensen.

Det står også stor respekt av Hold Norge Rent som organisasjon.

Dere mobiliserer til innsats, dere driver med folkeopplysning og bevisstgjøring og oppnår ikke minst praktiske resultater i alle de tonn med søppel dere samler inn.

Plast er antakelig verdens raskest voksende miljøproblem. Den er "det store havmonsteret". Den plasten som er kommet ut i havet siden plastbruken tok av på 1950-tallet, er der ennå. Den vil ikke bli brutt ned på hundrevis av år. Kanskje aldri helt. Tilførselen av plast til havet er raskt økende, og var i 2010 anslått til å være mellom 4,8 og 12,7 millioner tonn. Hvis vi ikke gjør noe, kan det være mer plast enn fisk i havet om 50 år.

En viktig årsak er den enorme økonomiske veksten i store, fremvoksende land som ikke har bygget ut avfallshåndtering.

Og problemet blir verre på grunn av det andre store, globale miljøproblemet: klimaendringene. Med mer ekstremvær, mer brutalt regnvær og mer flom, blir det også mer plast som skylles ut i havet.

Plast truer livet i alle verdenshavene og matressursene i havet, men også vår økonomi i fremtiden. Det gjelder ikke minst for en havnasjon som Norge.

Havet er et område hvor sammenhengen mellom bærekraftig miljø og økonomiske muligheter er veldig åpenbar.

Vi kjenner alle bildene av hvalen som strandet ved Sotra. Magen var helt fullstappet av plast. 30 plastposer, et to meter langt plastflak og masse annen plast fra ulike land.

Men dessverre er det ikke et enestående eksempel. Muslinger, skjell, sjøfugl og større havdyr får i seg til dels store mengder plast. Både store plastbiter og plast som er brutt ned i små, små biter, såkalt mikroplast. Det er funnet plast i to av tre blåskjell langs den svenske vestkysten.  Det er funnet i sardiner i Japan.

En belgisk rapport viser at sjømatspisere får i seg i gjennomsnitt 11.000 mikroplastbiter per år. Muligheten for at dette er et stort helseproblem, må vi holde åpen. For et Norge som skal leve enda mer av fiske og sjømat enn vi gjør i dag, er det åpenbart en risiko for at plastforsøpling kan underminere en viktig del av norsk økonomi.

Vi har bygget velstanden vår på vann og hav, og det skal vi fortsette å gjøre. Vi har store ambisjoner for norsk sjømatnæring. Den er avhengig av rent vann.

Vi har store ambisjoner for mer reiseliv til Norge. Folk kommer hit for å oppleve fjell, fjord og hav.

Derfor er det så avgjørende å stanse forsøplingen og rydde opp der det mulig.

Ryddingen som gjøres i Norge er ikke bare viktig for dyreliv og strandliv, men også for å forhindre at plasten ender opp som mikroplast i havet. Når plasten ligger på stranden og blir malt opp mellom stein og sand og saltvann, blir den til mikroplast som skylles tilbake i havet.

Før jeg snakker om hva vi gjør internasjonalt: vi har en jobb å gjøre her hjemme. Ikke minst i fiskeri og skipsfart.

"Fishing for litter" eller fisking etter søppel er et toårig prosjekt i 2016 og 2017. Det er veldig vellykket. 28 havgående fartøy og tre havner deltar. I år har jeg sammen med fiskeriministeren bevilget penger for å utvide prosjektet med en havn til, Karmøy havn.

Vil videreføre "Fishing for litter"  og utrede en varig ordning for at fiskere og andre som får opp avfall fra sjøen kan levere dette gratis til egnede mottaksanlegg i havnene og at avfallet gjenvinnes.

Andre steder i verden har problemet et nesten ufattelig omfang. Historien Erik Solheim forteller om Afroh Shah fra Mumbai, viser hvor stort problemet er og hvor stor betydning det har at enkeltmennesker engasjerer seg.

Plasten i havet kjenner ingen landegrenser.  Den spres med havstrømmer og truer alle verdens havområder. Norge har derfor tatt initiativ internasjonalt for å redusere forsøplingen av havet.

FN miljø (UNEP) utga i fjor en global ekspertrapport om kilder, effekter og tiltak mot plastavfall og mikroplast i havet. Denne var det Norge som tok initiativ til og finansierte. Rapporten ble gjennomgått av eksperter fra alle deler av verden.

På grunnlag av den rapporten var det en debatt i FNs miljøforsamling i juni i fjor hvor det ble vedtatt anbefalinger om hvordan det skal arbeides videre med rapporten, også det etter forslag fra Norge. Anbefalingene er blant annet å lage nasjonale og regionale handlingsplaner, velge kostnadseffektive tiltak som er tilpasset lokale forhold og skape samarbeid mellom det offentlige, sivilsamfunn og næringsliv.

Dette er kanskje selvfølgeligheter. Men i internasjonale prosesser er det helt nødvendig at man tar ting stegvis og får tilslutning fra alle verdens land til prinsipper for å jobbe effektivt. Bak vedtakene i Nairobi i fjor står altså over 170 land.

Norge fikk til og med alle disse landene, inkludert et veldig skeptisk USA, med på å gjennomgå internasjonale regelverk og avtaler for å se hvor det er mangler, og se om vi må ta grep for å styrke internasjonal regulering av dette feltet. Dette kan lede frem mot en egen juridisk bindende global avtale mot marin forsøpling og mikroplast i havet. Men mange land er skeptiske til flere internasjonale avtaler, og USA er alltid skeptisk. Skal vi få til en ny slik bindende avtale, kreves alltid en trinnvis prosess.

Utredningen skal behandles i FNs neste miljøforsamling i Nairobi i desember. Norge vil fortsette å være en pådriver. Men mye kan og må gjøres nå, med det vi allerede har av avtaler, regelverk og kunnskap.

Vi gir støtte til FN Miljø for å lage et internasjonalt online-kurs om marin forsøpling og en global kampanje. FN Miljø har også støttet nærmere 20 land og regioner med å lage handlingsplaner mot marin forsøpling. Norge har bidratt vesentlig til finansieringen.

Norge vil trappe opp det globale arbeidet mot marin forsøpling og mikroplast gjennom FN og på andre arenaer.  Blant annet må vi støtte utviklingsland i å bygge bedre systemer for avfallshåndtering.

Da vi hadde statsbesøk fra Singapore til Norge i fjor, var marin forsøpling et av temaene jeg diskuterte med min miljøministerkollega. Vi diskuterer et samarbeid for å bygge kapasitet til avfallshåndtering i asiatiske land og storbyer.

Det beste er å unngå å produsere avfall, og sikre at materialer brukes om igjen. Å slutte å bruke engangsprodukter, drikkeflasker og bæreposer i plast kan være en god start i mange områder. Men det er ikke realistisk å tro at vi i overskuelig fremtid vil bli kvitt plasten. Vi må jobbe langs hele kjeden, med gjenvinningsystemer, ryddeaksjoner og med produksjonssiden.

Vi er også opptatt av at aktører i Norge som bidrar på dette feltet kan bruke sine internasjonale nettverk.

En interessant arena er det globale partnerskapet mot marin forsøpling, som ble lansert i 2012. Det samler myndigheter, internasjonale organisasjoner, næringsliv, forskningssektoren og ikke-statlige organisasjoner. Vi må bidra på områder hvor Norge har særlig kompetanse. Det betyr at norske frivillige organisasjoner, næringsliv og forskning som har internasjonale nettverk må bidra gjennom sine internasjonale kanaler. Det er heldigvis ikke lenger bare statene som er aktører internasjonalt, vi må bruke alle nettverk.

Det er uvanlig mange globale havkonferanser på statsnivå dette året. Marin forsøpling vil være sentralt på flere av dem. Blant annet skal det være en FN-konferanse om det nye bærekraftsmålet på hav i New York i juni. 

2. mai er en viktig dag for Norden. Da starter en felles nordisk strandryddeaksjon under ledelse av Hold Norge Rent. Samtidig samles de nordiske miljøministrene i Oslo. Norge er leder for det nordiske miljøsamarbeidet i 2017, og setter marin forsøpling og mikroplast i havet på topp på agendaen.

På nordisk nivå samarbeides det om prosjekter for å redusere tap av fiskeredskap og unngå spøkelsesfiske, utslipp av mikroplast fra land og kartlegging av mikroplast i dyr i havet. Norge har tatt initiativ til en nordisk plaststrategi som skal gå over flere år, og omfatte en pakke med tiltak.

Norge arbeider også for å styrke gjennomføringen av handlingsplanen mot marin forsøpling i nordøst-Atlanterhavet, under den såkalte OSPAR-konvensjonen, og i det arktiske samarbeidet.

Påvirkning og samarbeid med EU er viktig. Ikke minst når det gjelder produkter og mikroplast der EU har særlig effektive regelverk. EU lager nå en plaststrategi, og vi vil bruke muligheten til å ha dialog med EU i den forbindelse. Vi jobber også med gjennomføring av EU-direktivet om redusert plastposebruk, og der kommer det forslag fra regjeringen om kort tid.

Regjeringen satser sterkt og offensivt og grundig i arbeidet med marin forsøpling og mikroplast i havet. Vi legger frem tre stortingsmeldinger i vår hvor dette behandles bredt: Stortingsmelding om oppdatering av forvaltningsplan Norskehavet fra Klima- og miljødepartementet, Stortingsmelding om hav i utenriks- og bistandspolitikken som utenriksministeren står ansvarlig for og Stortingsmelding om avfallspolitikken og sirkulær økonomi fra Klima- og miljødepartementet. Tiltak mot havforsøpling og spredning av mikroplast blir et viktig tema i denne meldingen.

I hele denne innsatsen trenger vi gode innspill. Vi trenger et sterkt engasjement for ytterligere å øke bevisstgjøringen og innsatsen mot plastforsøpling av havet. Dette er i ordets rette forstand en dugnad, og vi må bruke den norske dugnadsånden både i Norge og internasjonalt. Jeg ser frem til å fortsette den dugnaden sammen med dere alle. Takk for oppmerksomheten!