Historisk arkiv

Fjerner egenandel for hjelpeorganisasjoner

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein tar nå noen konkrete grep for å lette på situasjonen for hjelpeorganisasjoner, for å sette dem bedre i stand til å bidra i utviklingsland som vil rammes hardt av covid-19-pandemien.

Blant tiltakene som nå innføres, er å midlertidig fjerne egenandelen som organisasjonene er pålagt å samle inn i alle sine prosjekter. 

- Bistandsorganisasjonene har en ekstremt viktig rolle i mange utviklingsland. Men de er også hardt rammet av pandemien. Svekket oljepris gir lav kronekurs, hvilket betyr at de får mindre igjen for hver krone de får fra oss. Smittevernhensyn gjør det vanskeligere å drive innsamlingsarbeid i Norge. Og det blir farligere og dyrere å jobbe på landnivå. Arbeidet som disse organisasjonene gjør er viktigere enn noen sinne, sier utviklingsminister Dag- Inge Ulstein.

Derfor gjør Utenriksdepartementet og Norad nå flere justeringer som skal bidra til å lette situasjonen.

- Vi fjerner nå egenandelkravet på ti prosent for 2020. Selv om egenandelen kuttes, vil vi oppfordre organisasjonene til å tenke kreativt omkring innsamling. Jeg tror det norske folk også er klare for å delta i den globale dugnaden mot covid-19, og jeg oppfordrer alle som har mulighet til å gi så det monner, sier Ulstein.

Tiltaket gjelder de organisasjonene som får støtte fra Norads budsjettpost for sivilt samfunn (i overkant av to milliarder i 2020).

I tillegg vil Norad gjøre det lettere for organisasjonene å endre planer i lys av nye behov som oppstår under pandemien.

- Vi  vil utvide prosjektperioder der det blir forsinkelser på grunn av pandemien, vi omprioriterer en del planlagte tiltak for å kunne møte nye behov som oppstår, og vi vil se på hvordan innovasjon og digitale løsninger kan bidra til blant annet smitteovervåkning og undervisning for barn som ikke vil kunne gå på skole, sier Norad-direktør Bård Vegar Solhjell.

- Koronaviruset fører med seg nye behov i våre samarbeidsland og globalt. Norsk bistand bør i stor grad gå til å dekke behov i Afrika sør for Sahara. Det akutte, humanitære, må ta hensyn til langsiktig utviklingssamarbeid og motsatt.

Hjelpeorganisasjonene er helt sentrale for å møte korona-krisen i fattige land der det offentlige helsetilbudet er begrenset. Disse organisasjonene er gjerne også de som når de aller mest sårbare gruppene. 

Ikke minst i en situasjon der grenser stenges og det blir vanskelig å komme til, vil hjelpeorganisasjonene med sitt kontaktnett være helt uunnværlige, sier utviklingsminister Ulstein.

- Erfaringene fra ebola-krisen viser at det er sentralt å også tenke langsiktig. All evaluering av krise og sårbarhet viser at man må tenke langsiktighet så tidlig så mulig, ikke etter at krisen er over, sier han og minner om at det er viktig å ikke glemme andre innsatser; som skole, matsikkerhet og annen helsehjelp - midt i det som allerede er - og kan bli en enda større humanitær krise.