Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Utviklingsministeren bekymret for mørketall i sårbare land – ber om internasjonal dugnad

Dette innholdet er mer enn 6 måneder gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert. Du finner oppdatert informasjon på temasiden Koronasituasjonen.

- Koronasmitten kjenner ingen grenser. For å bekjempe denne pandemien må vi umiddelbart igangsette nødvendige forebyggende tiltak både her hjemme og internasjonalt. En koordinert internasjonal innsats må til nå for å redde liv og begrense langsiktige og omfattende negative økonomiske konsekvenser over hele verden, sier utviklingsminister Dag-Inge Ulstein.

Vi ser hvordan koronasmitten lammer samfunn med god beredskap og robust helsevesen. Det er stor bekymring rundt hva som vil skje når viruset sprer seg i mer sårbare land med svake helsesystemer.

Ifølge WHO mangler det 5,7 milliarder kroner (571 millioner amerikanske dollar) internasjonalt for å få på plass nødvendig smittevern for å håndtere utbruddet av covid-19, nå erklært som pandemi. WHO ber i sin plan for beredskap og respons (SPRP) om 675 millioner dollar til øyeblikkelige og forebyggende tiltak for perioden fra februar til april 2020. I et møte i WHO torsdag, ble det klart at det er gitt løfter om 440 millioner dollar til planen.

I tillegg til dette har FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) nylig lansert en appell på 33 millioner dollar for å styrke arbeidet med å forebygge og respondere på smitte av covid-19 blant flyktninger, og FNs organisasjon for migrasjon (IOM) har lansert en appell på 17 millioner dollar for å støtte land med responsen på virusutbruddet.

Mangel på test- og verneutstyr

- Jeg er svært bekymret for ukontrollert spredning i land og områder som verken har et helsevesen eller ressurser til å håndtere denne pandemien.  De siste tallene fra WHO viser at det ikke er registrert mange smittede i Afrika, men det kan være mørketall. Mangel på test- og verneutstyr, og sviktende helsevesen i utviklingsland, vil både gå utover menneskene der som allerede er mest sårbare, og bidra til at smitten fortsetter å spre seg. WHO melder at det rett og slett ikke er tilgang på beskyttelsesutstyr for helsearbeidere i førstelinjen i mange fattige land med svake helsesystemer, understreker utviklingsministeren.

Selv om flere land enda ikke har registrerte tilfeller, må vi ta høyde for at det kan være mørketall. Det er også grunn til å tro at en rekke land ikke har tilstrekkelig med kapasitet til å teste for og håndtere eventuelle utbrudd.

- For ikke lenge siden var jeg i Malawi. De har enda ingen registrerte smittede og har etablert screening på hovedflyplassene i landet, men kun på dagtid. Det finnes ingen isolasjons- eller behandlingssentre i hovedstaden. Ingen laboratorier kan teste for covid-19. De prøvene som er tatt, er sendt til Sør-Afrika. Vi får liknende innrapporteringer fra flere særlig sårbare land. Jeg er særlig bekymret for land som Sør-Sudan der et covid-19-utbrudd vil ha konsekvenser for den humanitære bistanden, pågående konflikt, og matsikkerheten i landet. Det er stor matusikkerhet og deler av befolkningen lider allerede av hungersnød. Med store svermer av ørkengresshopper som raserer matavlinger på toppen av det hele, vil et koronautbrudd kunne få katastrofale følger.

Vi trenger en internasjonal koordinert innsats og der spiller Verdens Helseorganisasjon (WHO) en sentral rolle. Vi er støttende til det arbeidet Verdens helseorganisasjon har gjort for å lede og koordinere den globale innsatsen. De trenger vår fortsatte støtte fremover.

Vi støtter også Koalisjonen for epidemisk og pandemisk respons (Cepi), som jobber med å utvikle en vaksine så fort som mulig.

- Jeg vet at Cepi jobber intenst med å utvikle en vaksine mot covid-19, men har et stort behov for flere midler. Ifølge organisasjonens leder Richard Hatchet trengs tilsagn om ytterligere 475 millioner dollar innen utgangen av mars for arbeidet i neste kvartal, for at Cepi skal kunne fortsette med å utvikle vaksinen, påpeker utviklingsministeren.

Statsminister Erna Solberg har tatt kontakt med flere stats- og regjeringssjefer for å mobilisere midler til Cepi og til den globale responsen mot covid-19. Jeg er glad for å høre at Merkel nylig annonserte (11.3) at Tyskland ville støtte Cepis arbeid med 140 million euro, sier Ulstein.

Norge var raskt ute med å støtte opp om den umiddelbare globale responsen til utbruddet av koronaviruset (covid-19) gjennom å gi ti millioner kroner til Verdens Helseorganisasjon (WHO) og 36 millioner kroner til vaksineutvikling gjennom Koalisjonen for epidemisk og pandemisk respons. Dette kommer i tillegg til våre ordinære bidrag til Cepi (1,6 milliarder kroner totalt i perioden 2017-25).

Norge er også en stor giver til Verdensbanken, som har gått foran med et godt eksempel. Verdensbanken har gitt tolv milliarder dollar som skal hjelpe utviklingsland med å styrke helsevesen, blant annet for å gi bedre tilgang til helsetjenester som kan beskytte mennesker mot pandemien, styrke overvåking av sykdomsutbrudd og andre beredskapstiltak, og til samarbeid med privat sektor for å redusere de negative konsekvensene for landenes økonomi.