Norsk-amerikansk initiativ for minerydding

Norge og USA går sammen om å øke innsatsen for minerydding, kunngjorde utenriksminister Børge Brende og hans amerikanske kollega John Kerry i en felles erklæring onsdag.

- Å rydde bakken for miner og andre eksplosiver er en helt avgjørende del av kampen for fred i verden, sier utenriksminister Brende i forbindelse med lanseringen av initiativet.

- Bøndene i Ukraina må vite at det er trygt å gå ut på jordene og komme i gang med matproduksjonen igjen. Folk på landsbygda i Colombia må vite at det er trygt å flytte hjem. Innbyggerne i Syrias byer må vite at de ikke risikerer livet når de skal starte arbeidet med å bygge opp igjen sine sønderbombede bygninger, fortsetter han.

Norge øker innsatsen med 81 millioner kroner i år og bevilger ytterligere 125 millioner kroner neste år til mineryddingstiltak. USA øker sitt bidrag med 89 millioner i år og legger i tillegg i 66 millioner i potten neste år.

Norge og USA er blant de fem største giverlandene i verden i kampen mot miner.

- Med et felles lederskap på dette området og en felles forpliktelse til å øke innsatsen, bidrar vi til et løft for dette viktige arbeidet, sier Børge Brende

I februar lanserte Norge og USA i fellesskap et initiativ for å rydde Colombia fri for miner innen fem år. Dette initiativet ble fulgt opp av den nordisk-amerikanske erklæringen i Washington 13. mai. Under Oslo Forum blir det norsk-amerikanske lederskapet på dette området ytterligere bekreftet.

Norge brukte i 2015 227 millioner kroner av sine humanitære midler til kartlegging og rydding av miner og klaseammunisjon samt støtte til ofre i 19 land. Denne innsatsen fortsetter. De 81 friske millionene over årets budsjett vil gå til nye tiltak i Ukraina, Irak og Syria.

Minerydding i frigjorte områder i Irak og Syria vil være risikofylt og krevende.

- Vi vet at Isil etterlater seg fullt av dødelige feller som skal hindre gjenoppbygging og normalisering i områder de har kontrollert, sier utenriksminister Brende.

- Minerydding i disse områdene vil derfor kreve vilje hos giverlandene til å forplikte seg over et lengre tidsrom, og det vil stille store krav til koordinering av internasjonal innsats.