Historisk arkiv

Polhavsavtalen trer i kraft

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Nærings- og fiskeridepartementet

En rekke kyststater og fjernfiskeaktører har offisielt sluttet seg til Polhavsavtalen, som trer i kraft 25. juni.

Avtale for å hindre uregulert fiske i den internasjonale delen av Polhavet, bedre kjent som Polhavsavtalen, ble underskrevet i oktober 2018. Nå har kyststatene Canada, Danmark, Grønland, Norge, Russland og USA, og fjernfiskeaktørene EU, Island, Japan, Sør-Korea og til slutt Kina ratifisert avtalen.

Jeg er veldig glad for at Polhavsavtalen er en realitet. Det markerer tydelig at avtalepartene tar forvaltningen av de levende marine ressursene som måtte finnes der på alvor, sier fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen.

Føre var-tiltak

Det meste av Polhavet ligger under kyststatene Canada, Norge, Russland, USA og Danmark på vegne av Grønland. Men sentralt i Polhavet er det et område som er internasjonalt farvann. Denne nye, regionale fiskeriforvaltningsavtalen gjelder for dette internasjonale havområdet på 2,8 millioner km2 – et område som er større enn Middelhavet.

Kyststatene og fjernfiskeaktørene EU, Island, Japan, Kina og Sør-Korea undertegnet avtalen for å hindre uregulert fiske i den internasjonale delen av Polhavet. Dette området er nå dekket av is store deler av året og det foregår ikke kommersielt fiske der. Ved en reduksjon i isdekket i tiårene fremover, kan fiske bli mulig.

– Det er beundringsverdig at så mange land har blitt enige om å ta grep før et problem har oppstått. Avtalen er et internasjonalt unikt føre var-tiltak ved at den løser et problem før det oppstår, sier Ingebrigtsen. 

Varer i 16 år

Avtalen gjennomfører anerkjente forvaltningsprinsipper. Den forbyr ikke kommersielt fiske i internasjonal del av Polhavet, men forplikter partene til ikke å tillate egne fiskere å fiske her før internasjonale forvaltningstiltak er på plass. Det innebærer altså at ingen av avtalepartene kan starte fiske i Polhavet på egen hånd, uten samtykke fra de andre partene.

Nå skal partene opprette et felles program for vitenskapelig forskning og overvåking i løpet av to år, og bli enige om et regelverk for prøvefiske innen tre år.

Avtaleperioden er i utgangspunktet 16 år, med muligheter for forlengelse dersom ingen parter motsetter seg dette.