Politiet jobber bedre enn før

Bærebjelken for politiet undergraves, skriver Nina Sandberg i et innlegg i Akershus Amtstidende mandag 29. oktober. Dette er rett og slett ikke riktig. Sannheten er at politiet har under denne regjeringen blitt styrket på en rekke områder.

Siden regjeringen tiltrådte i 2013 har det vært en betydelig økning i bevilgningene til politiet, også hva gjelder nye politifolk. Siden 2013 har bemanningen i politi- og lensmannsetaten økt med nesten 2 600 lønnede årsverk. Av disse er om lag 1 500 årsverk tilført politidistriktene. Det betyr at vi når målsettingen om to polititjenestefolk per 1000 innbygger innen 2020.

Så, hva betyr dette for Øst politidistrikt. Tallenes tale er klar: 250 nye årsverk, hvorav om lag 150 er politiårsverk. Slik Nina Sandberg nå uttrykker seg er dette 250 nye årsverk på jobb i Øst politidistrikt, som ikke utgjør en forskjell. Ifølge henne går jo tilnærmet alt i gal retning. Det er selvfølgelig bare tull.

På nasjonalt nivå ser vi at politiet siden 2011 har redusert den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden med elleve dager, samtidig som oppklaringsprosenten har økt med fire prosentpoeng. Antall ikke påtaleavgjorte saker eldre enn tre måneder har blitt redusert med over 3000 saker. Ifølge Politidirektoratet har antall saker som er blitt henlagt på grunn av saksbehandlingskapasitet, og hvor man har hatt en mistenkt i saken, fra 2013 til 2017 blitt redusert med hele 34 prosent.
Kort sagt: Det som skal gå opp, har gått opp. Det som skal gå ned, har gått ned.

Samtidig er det slik at kriminalitetsbildet endrer seg. Det betyr at også politiet må endre seg. Politireformen er derfor både viktig og nødvendig. Den sikrer oss et politi for fremtiden. Vi ser av de store trendene at den tradisjonelle vinningskriminaliteten går ned, samtidig som saker omhandlende vold- og overgrep har gått opp. Antall anmeldte voldtekter i Øst politidistrikt har økt med 20 prosent sammenlignet med i fjor. Seksuallovbrudd mot barn i alderen 14 til 16 år har økt med over 180 prosent de siste fire årene. Dette er kriminalitet vi avdekker mer av enn tidligere. Det er på grunn av politireformen, ikke på tross av den.

Vi ser samtidig at vi får flere store, sammensatte saker. Fra Øst politidistrikt kan vi nevne både «Lime-saken» og «Operasjon-Sandra». I sistnevnte sak er det snakk om 458 fornærmede og et siktelsesdokument på 129 sider. Alvorlighetsgraden i siktelsen strekker seg fra grov voldtekt til hensynsløs adferd. Dette er et eksempel på ny type sammensatt kriminalitet, og et eksempel på en sak som binder opp stor kapasitet i politi- og påtalemyndighet. Dessverre ser vi flere av denne type sammensatte og ressurskrevende saker. Det betyr at vi må se på hvordan vi innretter kapasiteten i de ulike politidistrikt basert på distriktets behov, samtidig som vi bør se på lovverket. Her vil jeg utfordre Arbeiderpartiet og Nina Sandberg til å komme med konkrete innspill til hvordan lovverket bør innrettes, snarere enn kun å bruke tid og energi på å male et elendighetsbilde. Arbeidet med ny straffeprosesslov er i gang. Her tar jeg gjerne innspill på hvordan vi kan sikre både effektivitet, og rettssikkerhet i disse sakene.

Avslutningsvis er det viktig å understreke at mye har blitt mye bedre i norsk politi. Det betyr likevel ikke at jeg ikke tar dagens utfordringer på alvor. Jeg har blant annet gjengkriminalitet og for høye restanser i enkelte politidistrikt høyt på min dagsorden. Jeg følger også situasjonen i Øst politidistrikt tett. Det er mitt ansvar å legge forholdene til rette for at politiet skal ha tilstrekkelig bemanning og ressurser til å løse samfunnsoppdraget sitt, og nå de politiske mål og krav som er satt - enten det handler om politireformen eller andre forhold.

Til toppen