Politikken må se helheten

Replikk i Nationen

By og land henger sammen. Vi har alle litt by og land i oss. Derfor lager vi en politikk for å hente mer ut av samspillet.

Noralv Veggeland skriver i Nationen 3. november at utviklingsproblemer i kommuner og distrikter ikke lenger ses som isolerte fenomener, men i sammenheng med utviklingen i den regionen de ligger i. Dette er helt riktig.

Utfordringen har vært at politikere ikke har tatt inn over seg at utviklingen i enkeltkommuner er avhengig av hva som skjer i omverden, enten det er regionalt, nasjonalt eller globalt. Distriktskommunene er ikke noe unntak. Vi må ta tak i sammenhengene. Men det betyr ikke at distriktspolitikken forsvinner.

Tradisjonelt har vi sett bypolitikk og distriktspolitikk hver for seg. Da mister vi fort helheten av syne. Distriktene og byene må gjøre hverandre gode. Slik kan vi skape bærekraftige byer og sterke distrikter. Målet er ikke å gjøre distriktspolitikk til bypolitikk, slik Veggeland beskriver. Målet er god politikk for distrikter, regioner og byer.

Distriktene er for eksempel rike på naturressurser som mat og sjømat, mineraler, petroleum og andre råvarer. Poenget er et samspill mellom by og distrikt som øker verdiskapning og utvikler nye arbeidsplasser. Det er blant annet dette vi vil se nærmere på i den kommende stortingsmeldingen om bærekraftige byer og sterke distrikter.

Det kan virke som Veggeland ønsker seg mer av det han kaller «gammeldags distriktspolitisk motpolitikk.» Svaret mitt er at politikken må forholde seg til virkeligheten. I den virkeligheten bor nesten 90 prosent av befolkningen i store, mellomstore eller små byregioner. Dette skyldes selvsagt tidligere sentralisering, men også at infrastrukturinvesteringer har knyttet kommuner sammen til større regioner.

Denne utviklingen berører også distriktene. Flere distriktskommuner er for eksempel bykommuner. Mange distriktskommuner er også del av byregioner, der byen ligger enten innenfor eller utenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Det viser nettopp at by og distrikt henger sammen.

Det er riktig at regjeringen har satt i gang en rekke reformer i offentlig sektor. Det gjør vi ikke for å forandre Norge, men fordi Norge er forandret. Både kommunereformen og byregionprogrammet er politiske svar på forandringene.

Jeg mener regjeringen fører en offensiv regionalpolitikk. I neste års budsjett bevilges om lag 40 milliarder kroner innenfor den brede distriktspolitikken. I tillegg kommer om lag 1,8 milliarder til distrikts- og regionalpolitikken. Veggeland henviser til Byregionprogrammet i sin argumentasjon om at distriktspolitikken forsvinner. Dette programmet fordeler 87 millioner kroner over tre år, en beskjeden andel av den samlede distriktspolitiske innsatsen.

I stortingsmeldingen om bærekraftige byer og sterke distrikter vil vi se by, plan og distriktsutvikling sammen. Det er nødvendig for å styrke alle deler av landet. Vi legger opp til innspillsmøter og egen nettside underveis. Meldingen angår oss alle. Derfor er det viktig at hele landet komme til orde.

Det er mange utfordringer å ta tak i, som infrastruktur og kompetanseutvikling, men først og fremst er det mye erfaring og gode ideer lokalt, i næringslivet og kunnskapsinstitusjonene. Jeg ser frem til gode diskusjoner om utviklingen av våre byer og distrikter fram til meldingen i 2017.